Vanskelig for meg å si hva slags type Hr. Globe er. Eneste jeg har å holde meg til er bildet i profilen.
Der ser han utover. Vi kan ikke se hva han ser på, så vi må anta at det egentlig ikke er så viktig.
Essensen er at han ser.
Han ser ut, dit hvor ting skjer. Der hvor planleggingen ikke strekker til og eventyret begynner.
Han ser efter Livet.
Han valgte ikke navnet
heimføing, eller
på tunet, eller
Garasjedronning eller
Nyvasket og ikke lenger enn til Statoil.
Han valgte
Globe.
Et bra utgangspunkt, tror jeg.
Vi strir med det livet vi har. Vi forsøker efter beste evne å legge forholdene til rette.
Men når det kommer til stykket så er det tilfeldighetene som rår.
Man treffer Drømmenkvinnen. Eller man rakk ikke bussen så man traff henne ikke.
Man knuser seg selv og sykkelen i en sving som var full av sand, eller man tok en kaffe til og ble liggende bak en lastebil og
unngikk å skli inn i horisionten uten engang å vite det.
En slik mann, han har lest sin Zen, og han vet at han må kjenne sin maskin. For å sitere Amundsen:
Seier venter den som har alt i orden - hell kaller man det da. Nederlag er den absolutte følge for den som ikke tar de
nødvendige forholdsregler i tide - uhell kaller man det.
Og, som Amundsen villa ha kunne fortelle oss: Alt som kan gå galt, det går galt.
Enten ved Nordpolen eller ved Nordkapp (eller på Ring 3).
En slik mann, kan man forestille seg at han når valget er fritt velger noe annet enn det aller beste?
Kan man tenke seg Amundsen og Hjalmar Johansen mot Nordpolen med en box kjedespråy i bagasjen?
Neppe.
Amundsen tok med seg hunder mens Scott tok med seg hester.
Scott feilet fordi han tenkte at hester er sterkere enn hunder. Derfor er de bedre.
Amundsen hadde selv erfart at det viktigste er ikke styrken, men designet.
Antall hestekrefter er uvesentlig.
Vi må alltid huske: Form follows function.
På grunn av alt dette finnes det bare ett valg som er rett.
Om Hr. Globe velger feil er det ingen katastrofe.
Det er lov å feile.
Da vil han snart være på markedet igjen.
[TaSK]