Det er søndag morgen, jeg kom meg sent i seng natt til søndag, men denne morgenen var planlagt i mange timer, i løpet av turen fra Moss til Trondheim på nyervervet TDM, så jeg startet dagen tidlig
"TAKK FOR I GÅR"
Ut i garasjen, TDM'en står der og smiler, jeg takker den for i går og spør forsiktig: "Var det godt for deg også?" Volusiaen ser fortsatt veldig skeptisk ut, ja nesten litt sørgmodig. Volusiaen skal bli hentet i dag (skrivende stund: tirsdag 6.juli) så den skal få litt stell den også, men nå er det "bonding" med TDM som skal gjennomføres først. Primærsosialisering (understreket som et viktig ledd av bl.a. sosiologene
Peter Berger og Thomas Luckmann) er viktig og helt avgjørende for det videre forhold i det å skulle kunne utvide horisonten sammen, innenfor trygge, kjente rammer. "Fra det kjente til det ukjente" er et pedagogisk prinsipp som man alltid skal ha i bakhodet når skal lære noe nytt og/ eller lære bort noe. Da blir prosessen tydelig og trygg, og man gis muligheten til å evaluere den underveis
OK, nok teori!!
KVALITETSTID
Flytter bilen vekk fra "main spot", en hellelagt parkering inn mot husets inngangsparti. Avmonterer Givi settet og tar av salen. Finner frem all medfølgende dokumentasjon. Alt er tatt vare på, alt fra kjøpskontrakten når den ble levert ny, serviceheftet, kvitteringer på servicer, manual på sykkel og vesker....flott når folk tar vare på slikt
Frem med vaskeutstyret, det er tid for helvask. Neste trinn i denne kvalitesstunden er å kverne seg en god kopp kaffe, sette seg på terrassen, sola skinner, det er godt og varmt, man leser dokumentasjonen, sitter med utsikt ut mot den nyvaskede blanke TDM'n. Og jo,
Godtvoksen, også en slik sykkelmodell skinner i sola, og er riktig så blank og fin når den er vasket og pusset ren...en bonus er at den i tillegg ser litt sint ut, noe en vel ikke kan si om Volusiaen som har et mer "sørgmodig" blikk
SANNHETENS ØYEBLIKK
Etter å ha lest meg ferdig og montert på Giviveskene, er vi klare til å invitere husfruen på tur. Fruen stiller i fullt kjøreutstyr (vi er jo ATGATT-bikere) og nærmer seg TDM'n med en viss skepsis. Kona mi rager ikke høyt over bakken, det er ikke kroppslengden som er henne sterkeste side, så hun var først litt bekymret for det. Eller, den første bekymringen hun kom med var vel overgangen fra chrome til plast. Det hun nok ikke vet, er at 50% av all chrome på Volusiaen er plast

men blankt er det

Det handler også litt om denne customstilen...og bare så det ikke betviles, jeg liker også customstilen...bare det at jeg nå er klar til å sitte på en noe mer, for meg, egnet MC og
se på customsykler...ikke sitte på og kjøre en.
Jeg setter meg på TDM'n (hmmm..jeg må nesten finne et egennavn på den..hmmm), lainer opp sykkelen, klar til å ta i mot passasjer. Fruen "bestiger" den via venstre fothviler, slenger sitt høyre ben over, med god margin til veskene, og setter seg i salen. Vrir litt på baken, finner posisjonen, smyger armene rundt midja mi og vi sitter som kun et ektepar kan tillate seg sitte sammen :)

Husfruen klar for tur!
Jolly Jumper har også kommet for å være med på "jomfruturen"
Damer er så praktiske av seg når de skal på tur, hun har alltid et eller annet "ærend" vi kan gjøre, før vi drar på tur uten mål, men med mening. Så det blir en tur innom sentrum først. Her må jeg tilpasse kjørestilen kjenner jeg. I sentrumsgatene med mye krypkjøring, stopp og start og kryssinger av ulike veier. Det må varves godt for å holde nogenlunde jevnt sig, unnga rykk og napp. Volusiaen trenger bare og næmest gå på tomgang i det man slipper clutchen, så siger den av gårde, relativt rolig og behersket. TDM'n må jobbes litt med også her, man varver litt, slurer litt ekstra, man kjenner at man øker snitthastigheten noe innenfor bykjernen, rett og slett for å la sykkelen jobbe i et behangelig tempo både for motorens del og for fører/passasjer. Men jeg finner den smidig. Den er kjapp, relativt smal (selv med vesker) og vi finner fort "tonen". Jeg prøver meg med en tommel opp til fruen, og får umiddelbar en tommel opp tilbake sammen med en benklem. Tror hun trives.

Kulere enn dette får det ikke blitt!
Etter byturen med et par småærend, bars det ut av byen. Vi fikk prøvd motorvei, svingete riksvei, humpete vei, tuneller og forbikjøringer. Jeg storkoser meg! Jeg benytter meg av arbeidsområdet 3.500 - 5.500 rpm. TDM'n koser seg fra 3.000 rpm, men stooorkoser seg fra og med 3.500 rpm
Vi kjører langs med trondheimsfjorden, inn til Orkanger. Duften av saltvann, tang og utsikten er med på å gi denne turen et svært godt innehold der vi sitter. Det er tid for stopp; mat og bensin. Fruen gliser. Hun stortrives i salen. Salen er såpass lang at passasjer kan endre litt sittestilling underveis Flytte seg 5 cm bakover, kjenne ryggputa på GIVI toppboksen, jeg kan da, om ønskelig, flytte etter, strekke armene noe mer ut, der det kjennes behagelig. Høyden er det første som kommenteres. Det å føle at en, som passasjer, har god oversikt fra salen. Der må jeg som fører også si meg enig. Vi (eller ihvertfall jeg) er vant til å sitte med bena mere strekkt ut, Nå sitter begge mer "natulig" oppreist, og dette kombinert med høyden kjennes veldig riktig ut!
Vi parkerer rett ved terrassen der hvor vi skal bestille mat. Dette er et populært utfartssted for motorsyklister. Mange flotte veier i nærområdet her. Vi blir sittende å hilse og nikke til de som sklir forbi, og til de som velger samme søndagsmiddagsløsning som oss.
Fruen liker høyden, sittekomforten, de meget praktiske veskene (damer skal jo alltid har med seg ett eller annet), og sier uoppfordret at hun også synes at den ser skikkelig fin ut, så da er vårt nye adoptivbarn tatt inn i familien og dermed er TDM'n inkludert i det som vi begge vil forsvare som "Noe av det flotteste vi eier og har", subjektivt sett, noe man alltid vil gjøre i forhold til det man har et eierskap til


Etter å ha kommet hjem, kommer
bubbu på besøk. For de av dere som følger
tråden hans vet at han er relativt klar for MC selv. Nærmer seg oppkjøring og starter hver dag med å saumfare Finn.no, på jakt etter sin modell. Er redd at mine rettede råd og vink til hva han bør skaffe seg nå er klart påvirket av mitt eget valg
Det ser jo ut som om han kjenner at dette kan være rett "type" for ham også?!
Nå, i skrivende stund, har jeg rukket å kjøre TDM'n
780km og har vært gjennom en prosess hvor min egen spenning knyttet til ny type sykkel er gått over i pur glede over endringen.
Volusiaen ble levert til ny eier kl. 12:00 i dag, han ønsket gjerne at jeg kjørte den hjem til ham, så jeg fikk en liten avskjedstur med den. Jeg likte godt å kjøre Volusiaen igjen, jeg har latt den stå i ro etter at ny eier signaliserte sterkt ønske om kjøp. Man sitter lavt, man breier ut arma, man strekker ut bena, man koser seg også her...men det er en tid for alt...og min tid på en ren customcruiser er forbi!! Nå skal jeg benytte resten av fridagen til å få levert del2 av vognkortet på solgt sykkel og få omregistrert TDM'n og fortsette tilvenningsperioden. Nye dekk i morgen, da får jeg muligheten til å få enda bedre "kontakt" med sykkelen!!
Liver er hærlig dere!!!
