MC i Sør-Afrika

[Baron von Waffel]

Her kommer turrapport fra min ferietur i mars. Den blir delt opp med en dag pr post.

Dette er min reiseberetning slik jeg har laget den som en minnebok for meg selv. Det betyr at den er blitt alt for lang. For jeg har lagt inn masse opplysninger jeg vil ha tilgjengelig om jeg skal ta en sånn tur igjen.

Jeg er i midten



For meg begynte denne turen med at kona spurte om jeg ville være med sjefen hennes, Morten, og broren hans, Øystein, på en tur med motorsykkel i Sør-Afrika. Det stod umiddelbart klart for meg at dette kunne jeg ikke si nei til. Men hva jeg sa ja til visste jeg ikke klart. Både Morten og jeg tok sykkelsertifikatet høsten 2007, men vi hadde kjørt lettsykkel hele sesongen 07, så litt kjøreerfaring hadde vi jo. Og for min del hadde jeg jo kjørt drøyt 100 mil med tung sykkel. Øystein har kjørt mye tung sykkel, men de siste sesongene har han kjørt tung scooter. En litt annen kjørestil.

Opplegget skulle være at vi skulle leie Harley´er og kjøre med disse en drøy uke fra 7. Til 15. mars 2008. Dette var ikke som del av noen organisert tur, men det var mulig vi ville bli flere enn oss tre. Øystein ordnet hotellrom for den første og de siste nettene. For det var visst fullt i Cape Town, så dette måte vi ha på plass på forhånd. Og hotellet bekreftet muntlig at vi kunne ha syklene innelåst hos dem.
Etter hvert viste det seg at vi ikke ble flere enn oss 3. Og det viste seg at det ikke var så lett å finne en som ville leie oss Harley´er. Dermed søkte Øystein andre sykkelutleiere i Cape Town. Og vi endte hos Tony. Her leide vi 3 BMW 1150 GS. Dette var jo et stykke fra de andres sykkelønske, men det passet meg veldig bra siden dette jo er en sykkeltype jeg liker godt. Den har mye felles med min Suzuki V-strom 1000.
For å bli litt kjent med sykkelkjøring i Sør-Afrika fant jeg et nettforum for sykkelbrukere med sykler som min, BMW GS osv. http://www.wilddog.za.net" onclick="window.open(this.href);return false; Og ved lesing der, lesing av reiseberetninger på nett og studier av noen reisehåndbøker, fant jeg ut litt mer om hva jeg gikk til. Usikkerheten var likevel relativt stor lenge.

Det hjalp godt på å ha et lite treff for oss reisedeltakere en stund før avreise. Her ble vi enige om at ruten skulle gå til og gjennom området kalt ”Garden route”, og returen langs Route 62. Vi skulle ta overnatting underveis på sparket. Øystein mente det ville være greit å få overnatting på den måten. Og vi stilt oss inn på drikking av Sør-Afrikansk rødvin.

[Baron von Waffel]

Avreisen gikk fra Gardermoen torsdag 6. Mars kl. 1145 med British Airways. Deilig å ha litt god tid ved avreise. Tidlige morgenavganger er ikke min favoritt. Flyet videre fra Heathrow gikk kl. 1645. Det betød god tid der. Og siden vi hadde gjennomgående reise var det intet stress med å sjekke bagasje ut og inn. I stedet tok vi oss tid til litt øl. Den het Stella Artois og er visst belgisk. Britene er ikke så store på lyst øl, så de selger gjerne utenlandsk.


Harald / Baron von Waffel



Øystein


Morten

Mens vi var her tok vi oss god tid til å kikke på kartene til Morten. Disse kjøpte han i en spesialbutikk bak slottet. Min danske reisehåndbok brukte vi svært lite der nede.

[Baron von Waffel]

Vi ankom Cape Town 0605, 20 minutter før ruta. Det gikk greit å finne bagasjen. Men da vi kom ut fant vi ikke sjåføren vi skulle ha. For han var bestilt til kl. 0700. Jeg hadde vært litt usikker på hvordan jeg skulle gjøre for å unngå mobilregninger av astronomisk størrelse. Og var veldig fornøyd da jeg fant en telekiosk på flyplassen som leide ut både mobiler og lokale telefonnumre. Leien var 20R + forbruk. De tok et depositum på 1000R. Regningen endte på 899R. Kursen på Rand varierte en del. Da vi planla reisen var den på ca 80 kroner for 100 Rand. Den sank stadig, og da vi kom hjem så vi at bankene brukte en kurs på 64 NOK for 100 Rand.

Så kom sjåføren. Først kjørte han oss til hotellet. Der satte vi fra oss bagasjen og fant frem kjøreutstyret. Men det ble opplyst at det var bare gateparkering tilgjengelig for gjestene. Dette gjorde oss betenkte.
Deretter bar det ut til sykkelutleieren, Tony France. http://www.sa-motorcycle-tours.com.

Tony var ut på tur med en gruppe. Men kona tok imot oss. Og det stod 3 sykler utenfor garasjen, klare for oss. Vi ble traktert med kaffe og kjeks i hagen hos dem.

Hun fikk høre om våre betenkeligheter med hotellet. Og vi spurte om hun visste om andre hoteller eller lignende. Det gjorde hun. Et par raske telefoner, så var vi innlosjert på et meget britisk sted hos Ricky og Carole Chapman i nabogata 100 meter unna. Hampshire house, 10 Willow road, Constantia. http://www.hampshirehouse.co.za

Svigersønnen til utleier kom etter hvert. Vi gjennomgikk kontrakter. Garasjen var ryddig og fungerte som kontor og hadde en tavle med oversikt over enklere vedlikehold som syklene gjennomgikk. Det var også noen hjelmer der, for vi hadde avtalt leie av hjelmer også for å slippe å dra med disse fra Norge. Morten hadde likevel valgt å ta med egen hjelm. Og det var han fornøyd med siden utvalget var begrenset. For min del var jeg fornøyd med en helhjelm jeg fant. Og Øystein fant også en helhjelm som tilsynelatende virket grei. Vi lånte med oss noen gode stropper og dro til det første hotellet for å hente bagasjen.
Nå var det plutselig mulig å sette syklene i en låst garasje. De måtte riktignok rydde den først. Men selvfølgelig kunne dette ordnes. Sleipingen skjønte jo at vi allerede hadde bestemt oss for å flytte, så det var lett å tilby oss slik rydding. Dessverre hadde vi betalt rommene på forskudd. Men vi ble enige med ham om at han skulle beholde oppgjøret for første natt mens vi skulle få refundert oppgjør for de siste nettene. Der og da var det ikke så mye vi gadd stå og krangle om. Men vi har begrenset tillit til at vi får igjen de pengene. I skrivende stund er det ennå ikke avklart.

På tide med lunch. Den tok vi nær hotellet etter retur med bagasjen. Peddlars. Her fikk jeg Lemon fish, en hvit fisk i sitronsaus med ris til, lekkert. Men ikke nok til å mette meg som ikke hadde spist siden flyfrokosten. Så jeg måtte ha dessert. Litt valgproblemer, så jeg tok både marinert pære, eplepai og sitronostekake. Ostekaken var friskest, og dermed best. Den marinerte pæra var satt sammen av to pærer som hadde ligget i forskjellige "marinader", eller krydrede sukkerlaker.




I dag kjørte vi bare litt lokalt på Kapp-halvøya. Det ble 20 mil. Vi burde kanskje kjørt ned til Kapp det gode håp. Men vi lot det være siden vi fikk beskjed om at alt er nede var stengt. Likevel er nok det en grunn til at jeg kunne tenke meg å komme tilbake for å kjøre ned dit en annen gang.

Et gammelt kystfort


Hout bay

[Baron von Waffel]

I dag skulle vi etter planen til Mossel bay. Garden Route begynner her. Selvfølgelig klarte vi å kjøre oss bort på vei ut fra Cape Town. Men vi fant veien ut etter hvert, og det ble til sammen 45 mil kjøring i dag. Stort sett kjøring på motorvei av god standard gjennom savannelandskap. Høyeste fartsgrense er på 120 km/t, men denne respekteres ikke. Rart for en nokså lovlydig nordmann å kjøre milevis i hastighet på omkring 120. Prøvde også noe mer noen mil i strekk. Dette var veldig greit, også gjennom de kurvene som var på disse veiene.

Underveis så vi en god del store farmer. De drev med struts, sau, kveg, mais osv. Hver farm så ut til å være spesialisert . Tidlig i kjøringen gikk motorveien gjennom noen flotte svinger gjennom et fjellpass. Holdt 120 her og fikk prøvd ut svingteknikken. Godt å kjenne mestringen.



Kan noen se hodet på strutsen?




Jeg kjørte litt uten hansker i dag. Det føltes veldig greit. Men takket være den milde fartsvinden merket jeg ikke at sola tok.



Hotellet vårt lå som en del av casinoet i Mossel bay. Pinnacle point hotell & Spa. Det var riktig flott, og siden manageren på casinoet var sønn av hotelleieren vi bodde hos i Cape Town, fikk vi oppholdet til halv pris, R395 pr. rom. Hotellet virket tomt. Merker meg ellers at dama i resepsjonen er hvit og sur. De fargede eller svarte medarbeiderne er blide og serviceinstilte.

Vi skjønte ikke hvor alle var. Ikke før vi gikk inn på casinoet. Mye enarmede banditter og blink-blink. Det var selvfølgelig også roulette og black-jack. Men siden jeg hadde tatt litt øl og vin før og under middagen ble det ingen spilling på meg. De andre følte heller ikke at gamblingen lokket.

Ladelampa til Øystein har lyst de siste 10 milene vi kjørte. Men ellers fungerte sykkelen greit. Og vi har prøvd å få kontakt med utleier uten å lykkes med det. Både ved å ringe ham og ved å sende SMS. Så vi har kjørt videre og håpet at dette bare har vært funksjonsfeil ved lampa.

[Baron von Waffel]

I dag er målet Knysna. Her skal vi bo fordi Øystein har hus her i en virtuell verden. Jeg lot hjelmen henge på sykkelen i går kveld. Og det ga mulighet til å få vekk insekter takket være at de var løst opp av morgentåka. Vi forlot hotellet og kjørte inn i Mossel bay for å fylle bensin. Når det var gjort ville ikke sykkelen til Øystein starte. Det er søndag morgen. Ved siden av bensinstasjonen er det både en MC-butikk og et bilverksted. Men disse åpner ikke på søndager. Vi gjør nytt forsøk på å få tak i Tony sykkelutleier. Enelig klarer vi det. Og etter mye frem og tilbake klarer han å få en mann fra BMW-forhandleren i George til å komme med pickup for å hente sykkelen til verkstedet. Der skal de ta den mandag morgen. Han tar en rask sjekk av sykkelen og konstaterer at dynamoreima er røket. Denne mekanikeren var egentlig på vei til stranda med kjæresten sin for å stå på vannski da han ble ringt opp. Så hun var med. Sporty gjort. George ligger 7-8 mil fra Mosel bay retning Knysna, vårt neste mål.





Så var det til med en lett ompakking. Øystein tok det viktigste av sin bagasje og la i Mortens bager. Og satte seg bakpå hos meg. Selv bimmere har begrenset passasjercomfort for høye menn over 60 år. 150 km som passasjer …… Det ble nok mindre stopp og opplevelser enn vi ville tatt oss tid til om vi hadde tre sykler.

Veien gikk delvis parallelt med skinnene til damptoget.


På motsatt side var det en flott strand. Men badegjestene glimret med sitt fravær. Og det var jo ikke akkurat knallsol.


Noen av husene virket jo greit plassert. Men husk at bildene er tatt fra hovedveien.


Inn til Knysna


Øystein var glad for å kunne gå av da vi var fremme i Knysna. 15 mil som passasjer er rikelig. Her bor vi på Inyathi Guest Lode, info@inyathi-sa.com


Dette skulle gi inntrykk av at vi var i skogen. Og det skulle visst vise all mulig plantevkst som var tilgjengelig.





Så var det behov for litt å spise. Vi fant et sted de hadde østers, Old watermill på Pledge Sqare. Så nå har jeg spist det også. Godt nok. Vi tok dette som en forrett, uten å spise mer her. 5R pr. østers er visst billig. Så nå har jeg prøvd det også. Servert med sprudlevann til.




5 Rand pr. østers er det ikke noe å si på. De var ferske og delikat servert.


Mens vi satt og spiste ble vi oppsøkt av en lettere bedugget fyr. Han var opptatt av å fortelle om sine hobbyer. Blant annet drev han visstnok med storviltjakt med pil og bue. Etter en stund kom først hans kon, senere en venn av dem, og fortalte at vi ikke måtte tro på noen av jakthistoriene hans. Det var bare bløff.


Fra Knysna tilbake til George går det dampdrevet jernbane. Denne er en turistattraksjon. Så jeg foreslo at sykkelhentingen neste dag kunne gjøres ved at en av oss tok sykkel og to tok tog til George, og de to tok sykler tilbake til Knysna. Så fikk vi alle oppleve Chattanooga cho-cho. Men skinnene til toget var rustne. Og vi fikk vite at lokomotivet hadde stått noen måneder på grunn av kjelebrudd eller noe liknende.


Dette er nok en delevogn.


Alle skikkelige damptog har et vanntårn


Det var ikke lett å finne opplysninger om når toget skulle gå.


Toalettene var ikke tilgjengelige for oss.



Restauranten vi senere gikk til, Harry B´s, lå ved hovedgata, og der gikk også gjennomfartstrafikken forbi. Jeg gikk for krokodille til forrett. Det var godt kjøtt. Hadde håpet å få sebra til hovedrett. Men den var de utsolgt for, så vi gikk rett til desserten. Regningen for maten, noen øl og 3 flasker vin kom på under 600 R.
De har noen digre lastebiler her nede. Trekkvogna har noen ganger et lite lasteplan. Så kommer det gjerne to tilhengere etter, sammenkoblet med svingskiver. Samlet opptil 26 hjul på vogntoget.


På kvelden gikk vi tilbake til denne restauranten. Satt ute og så på livet. Tuslet også en liten tur innendørs. Det virket greit å komme i prat med lokalbefolkningen, men musikken stod litt for høyt på. De eneste fargede på denne restauranten var 3 fargede jenter. De satt for seg selv i forhold til de lokale hvite.

[Baron von Waffel]

Vi sjekket ut og bestilte nytt hotell litt lenger øst, i Plettenberg bay. http://www.dolphinsplayground.co.za Deretter dro vi tilbake til George for å hente sykkelen til Øystein. Det tok tid. Ferdiggjøring drøyde. Og verkstedet ville ikke gi utleieren vår kreditt.

Mens vi ventet lette vi etter en MC-butikk som kunne selge Øystein en ny hjelm. For visiret på utlånshjelmen hans var defekt. Vi endte hos Hondaforhandleren. (Jeg følte meg mer hjemme der enn hos BMW.) Uansett er det farlig å være i sånne butikker når man har tid å slå i hjel og føler seg pengesterk. Ekspeditør Carla ville vise oss noe bekledning de hadde. Det var bukser og jakker med corduraforsterkninger. Morten endte med å kjøpe seg en bukse han brukte resten av turen. Jeg kjøpte meg en bukse selv og tok sjansen på å kjøpe en til junior hjemme, 850R + 499R. produsenten – http://www.xkulcha.com
Regner med at dongeri er mer kurant for junior å bruke til og fra skolen enn den tekstilbuksa han har fra før av. Og at det øker muligheten for at han bruker beskyttelse til og fra skolen. Jeg fant det også fristende å kjøpe en åpningshjelm til meg selv for 762R. Kjøpte meg også et reservevisir siden jeg regner med at det kan bli vanskelig å få tak i det i Norge. Hjelmene hadde E-merke, så jeg føler at det bør være sikkert nok. Merket på hjelmen er VR-1. Dermed har jeg lagt opp til å kjøre resten av turen med en hjelm surret på sykkelen.

Til slutt fikk vi utlevert sykkelen ved å legge ut for utleier. Dette har tatt oss en dag.

Ut av George gikk turen tilbake til Knysna. Tid for lunch. Samme restaurant som i går. De hadde fortsatt ikke sebra. Så jeg tok villsvin i stedet.villsvin smaker omtrent som annet svin, kanskje litt mer av samme smak. Deilig.


Vi kunne betrakte en dame som solgte skåler. Hun hadde hele butikken med seg på hodet.


Legg merke til gjengen som passet på syklene.



Deretter kjørte vi videre. Veien går gjennom et område med homelands. De har busstopp der for minibussene som kjører over alt i Sør-Afrika.









Så gikk turen videre til Plettenberg bay. Vi fant hotellet, og idet vi skal svinge inn oppkjørselen der får Mortens sykkel problemer!!!!!!
Ny telefon til utleier. Og nok en gang kom det en ekspedisjon fra BMW i George for å hente en sykkel. Om vi har et favorittverksted i Sør-Afrika? Den servicen hadde vi neppe fått i Norge.

Det var grei utsikt fra hotellet. Om våren er det gode sjanser for å se hval her. Men ikke nå.



Hotellet var tydelig preget av å bli eid og drevet av en kvinne. Dere ser hva en mann aldri ville kjøpt?

Ellers er jeg lite glad i den slags tekstiler i toalettsonen. Lite hygienisk.

Hotellet lå et stykke fra sentrum og restauranter. Så vi kjørte til nærmeste butikk og kjøpte litt mat til et enkelt måltid på hotellet. For en gangs skyld kjørte vi uforsvarlig kledd.


Morten og jeg tok med badetøy og gikk en tur ned til stranda.. Der blafret det røde flagget. Svømming forbudt. Men vi måtte jo svømme litt i det indiske hav. Det var kraftige bølger og noe strøm. Anslagsvis 20 grader i vannet.


Det var nok bølger til litt lek for de lokale som kunne surfe.


Hotellet hadde selvbetjening av øl og vin i et kjøleskap. Ta det dere vil og skriv opp i boka. Så etter at vi hadde drukket opp vår egeninnkjøpte rødvin tok vi en hvitvin i kjøleskapet. Og skulle til å åpne en til. Da kom de andre beboerne på hotellet tilbake. Det var deres vin.

Så tømte vi kjøleskapet for øl.

Dagens kjøring ble bare 17,8 mil.

[Baron von Waffel]

I dag skal vi kjøre til Oudshoorn. Vi har ringt og bestilt rom på Oudshoorn Aan de Brug BB, 76 church street, tlf 083 230 7839 eller 044 272 2665. Til natten skal vi tre dele en leilighet. Prisen blir riktignok bare 600 R, men vi hadde gjerne betalt mer for å ha flere enheter.

Egentlig hadde jeg lyst til å kjøre et stykke videre og leke litt her http://www.tsitsikammaadventure.co.za, men det ville nok tatt for lang tid.
Morten og Øystein måtte tilbake til George for å hente sykkel, og skulle kjøre videre til Oudshoorn derfra.

Her er noen bilder Morten har tatt på sin vei mellom Plettenberg Bay og Oudshoorn via George.



Våre helter, de som skrudde MC hos BMW. Og som kjørte rundt og hentet sykler med sammenbrudd.


Jeg ville gjerne kjøre litt på grusvei, så jeg tok en annen vei opp til Route 62, gjennom et fjellområde. Artig kjøring. Et sted kom jeg overraskende på tre ukjente dyr i veien. Etter hvert fikk jeg inntrykk av at det var en slags kattunger. Men arten var ukjent for meg. Og siden jeg ikke visste hvor stor mora var eller hvor hun var unnlot jeg å stoppe for å finne kameraet. Senere har jeg sjekket boka. Det må ha vært Karakal-unger. Voksne Karakaler veier 8 - 18 kilo, gjennomsnittlig 15.


















I et tettsted jeg passerte så jeg også en chacmabavian. Ut over dette og noen strutser så jeg ingen ville dyr på hele denne turen.
Fikk sykkelen opp i fart på denne etappen når jeg kom ut på asfaltvei igjen. En del over norske fartsgrenser. Men har nok en del luftmotstand med både meg og vesker på. Veiene er gode å holde god fart på. Selv når det er skiltet at det kommer ”skarpe” svinger er det bare å ligge i jevnt 120.







Oudshoorn er strutsefarmenes hoveddistrikt. Her kan man kjøpe alt av strutseprodukter, for eksempel koster, uthulte egg etc. like greit at vi ikke har særlig bagasjeplass.

Vi kom nokså samtidig til Oudshoorn. De andre er fornøyd med sine nyjusterte sykler. Min har høyest kilometerstand, så jeg bare venter på å finne ut hva som skal ramme meg.

Sen lunch. Jeg fikk strutsesalat. Nydelig.


Vinprisene var riktig hyggelige. Og typiske for å spise ute i disse tettstedene.


Kafeen hadde dekor preget av opprinnelig kunst i området.






Deretter fant jeg en internettkafe og så en frisør. 70 R for vask og klipp er snilt.

På kvelden gikk vi på tilbake til lunchkafeen vår. Rock art cafe. Kom i snakk med noen lokale. En av dem var Andrea. Hun var temmelig full. Og da klarte hun ikke å snakke engelsk men slo om til afrikaans hele tiden. Og insisterte på at vi skulle forstå henne. Men det gjorde vi ikke. Så kom vi i prat med en brite av asiatisk herkomst. Han hadde kjæreste fra Mosjøen. Og vi observerte at det var innom et par svarte jenter i løpet av kvelden. Det var av og til det på de barene vi var på. Og de sørget for å komme i kontakt med hvite menn. Ut over det var det lite kontakt mellom de fargede og de hvite på fargede steder så vidt vi kunne se. Men det var nok likevel mer tverrgående kontakt her inne i landet enn ute langs kysten.

Snaut 15 mil kjøring i dag.

[Baron von Waffel]

Vertinnen vår var svært så morgenfrisk. Heldigvis hadde hun en annen jobb så hun gikk. Verten var mer rolig. Han anbefalte meg også en avstikker ved neste turmål.

Ved oppstart var sykkelen til Morten død!!!!!!! Vi prøvde å trille i gang. Ikke håp. Øystein fikk kjøpt startkabler. Og det kom en gammel hippie og MC-entusiast som tilbød startstrøm. (Og overnatting på hans B&B om vi noen gang kom tilbake. Johann Scholtz, 083 325 3253) Endelig fikk vi start.


Morten kjørte hele dagen uten bruk av kjørelys for å ikke utfordre skjebnen ute i ødemarka. Kanskje ikke optimalt gjennom regn. Men vi kjørte sammen og Morten lå mellom Øystein og meg. Og vi kjørte bare i dagslys.




Så kom vi til et pass. Det hadde nok vært en fin kjøring om det ikke var veiarbeid, nedsatt fart, kjøring bare i et felt og kolonnekjøring.



Det er obligatorisk å stoppe på Ronnies Sex shop når man kjører MC på Route 62. Den ligger midt ute i ødemarka. Opprinnelig startet dette som Ronnies shop. Det gikk dårlig og etter et år eller så skulle han til å legge ned. Noen av vennene hans mente han måtte endre image, og malte inn SEX i butikknavnet hans. Folk begynte å stoppe. Og resten er historie. Alle som er innom her legger igjen en hilsen på et eller annet vis, gjerne et visittkort. Gjør man ikke det må man komme tilbake senere. Jeg hadde dessverre glemt igjen mitt visittkort hjemme. Så jeg må tilbake.


Her er Ronnie i Sexshopen sin. Som dere ser er det skrevet på alt som kan skrives på, inkludert undertøy.


Vi hadde bestilt BB i Montagu. Det var ikke lett å finne. Men omsider klarte vi det, bare for å oppdage at det var så lite tiltalende at der ville vi ikke bo. Så vi snudde på tunet. Heldigvis hadde naboen skilt ute med at han hadde ledige rom. Han hadde også batterilader. Og en skinnende blank Suzuki Intruder 800 under en presenning. Han bruker den utenom utleiesesongen. En meget likandes kar. Huset hans er en vingård. Han har 2500 vinstokker og det gir 6000 flasker i året. Det er en flaske av hans vin inkludert i romleien. Og den var ganske god selv om den snurpet litt i ganen. http://www.montaguvines.co.za Her kommer vi gjerne tilbake.








Like ved hotellet var det anlagt en dam med noen trær rundt. Og der satt alltid disse storkene.




På vei fra hotellet til resten av tettstedet måtte vi over en bro. Dette er av den sorten som oversvømmes ved mye nedbør. Da er det godt fortauet går i hengebro.


Speedometeret mitt har stoppet. Det måtte jo skje noe med sykkelen min også. Og den er ikke ristet løs. Heldigvis har Morten fungerende km-teller. Så jeg kan følge opp tilbakelagt distanse fortsatt. I dag har jeg kjørt 25 mil. Dette inkluderer en liten tur jeg kjørte opp til et fjellpass etter anbefaling fra forrige vert. På vei dit passerte jeg en haiker. Og stoppet for å ta ham opp. Han var på vei fra Cape Town for å besøke broren sin. Det betyr at han har gått eller haiket 20 mil. Og han hadde ikke noe bagasje med. Da jeg tok ham opp hadde han bare 5 km. igjen. Måtte drille ham raskt i å sitte på sykkel. For det hadde han aldri gjort før. Tror han følte seg rimelig langt oppe da jeg satte ham av i brorens påsyn.

Her er noen inntrykk fra det passet jeg tok en avstikker opp til.




Inne i Montagu var det skiltet advarsel mot de ville dyrene.


Jeg fikk en gresk salat

[Baron von Waffel]

Etter planen returnerer vi til Cape Town i dag. Vi slet litt, men ved hjelp av startkabler og vertens bil fikk vi omsider start på Mortens sykkel. Dagens rute gikk fra Montagu via Worchester, Ceres, Tullbagh, Wellington, Franschoek, Elgin, Somerset West til Constantia.





Det var flotte kjøringer opp til Ceres.


Og sikkert en grunn til varselskiltene. Vi så ingen bavianer.







Siden Øystein er involvert i import av Ceres juice til Norge måtte vi ta dette bildet.


Pass opp for toget fra "Tilbake til fortiden". For andre tog går nok ikke her lenger.


og etter Franschoek.


Et pass på N2 mot Somerset West var også flott. Her er slaveklokka i Franschoek. Den ringte de med når det kom nye leveranser slaver for salg.






Vi stoppet og tok lunch på vingården hvor Øysteins datter giftet seg. Øystein kjøpte den siste flasken av den lokale vinen derfra av årgang bryllupsåret, 2001. De hadde lekker og god mat der. Men prisene hadde nok godt opp en del siden bryllupet. Da hadde hele regningen for 100 gjester med både bespisning og alt tilhørende inkludert levende musikk kommet på 15 000 R.









På vei inn til Cape Town kjørte vi gjennom Cape Flats, homelands. Vi stoppet ikke her. Det hadde sikkert gått greit. Det var skilt med både restaurant og take-away. Kjøringen videre gikk langs kysten. Vi hadde sterk motvind, til dels med både saltvann og sand i vindkastene. Det var både flott og slitsomt. Men jeg liker ikke å få visiret sandblåst.

De prøver å bygge skikkelige hus like ved rønnene. Men det flytter stadig nye mennesker inn i rønnene.


Vi gikk ut og spiste middag der vi tok lunch tidligere, Peddlars. Like før vi ikke fikk start på sykkelen da vi skulle hjem. Men nå var vi i mulig gangavstand fra både hotellet og Tony utleier. Har avtalt med Tony at han skal komme i morgen tidlig og starte Mortens sykkel.
I dag har vi tilbakelagt 42 mil. Det er rikelig.
Verten vår virket sliten. Og det er ikke så rart. Han fortalte at han mistet moren sin to dager før. Selv om hun var gammel var det tydelig at det gikk veldig inn på ham.

[Baron von Waffel]

Tony kom i morges. Byttet ut Mortens sykkel med en 1200 GS. Han mener det er bensinpumpa som har vært veldig dårlig. Antakelig lader både Mortens og min dårlig i tillegg. Tony anbefalte oss å kjøre opp langs vestkysten og se en nasjonalpark der oppe. Han tilbød seg å vise vei gjennom Cape Town for å få oss på rett vei, og det takket vi ja til. Et stykke oppover stoppet vi og ble sendt videre på egen hånd. Det var en del kit´ere der. Imponerende sport. De skal både styre seilet sitt og surfbrettet samtidig. Det er vanlig å ta bilder inn mot Cape Town langs kysten nordfra.





Tony viser vei videre på kartet.








Jeg feilparkerte visst


Vi kjørte uten vesker og hadde i tillegg kraftig medvind. Så fartsvinden var mindre plagsom. Kunne nok testet ut syklenes toppfart, men vi feiget ut. Omsider, etter mange mil på kjedelige veier, kom vi til Langebaan og Saldanha bay. Dette er en suveren naturlig havn. Men det finnes ikke tilgang på ferskvann på land. Ellers hadde visstnok Cape Town blitt anlagt her. For Cape Town er opprinnelig anlagt som hage for bunkring.







Vi kjørte tillbake gjennom et reservat, og her spiste vi også. http://www.sanparks.org/parks/west_coast/ Fint å kjøre her.




Vi burde sikkert kjørt ut på den armen som går ut rundt lagunen. Men vi opplevde at vi ikke hadde tid til det. Min feil siden vi skulle tatt av direkte inn i reservatet og ikke kjørt i god fart opp til Langebaan. Jeg så ikke avkjørselen. Lunchen inntok vi på Geelbek, http://www.geelbek.co.za


Her var det noen fugler som bodde inne i restauranthagen. De var rå til å stjele sukker fra bordene når gjestene hadde gått.



Klar melding i souvernirbutikken ved resauranten.



På vei tilbake fikk vi rikelig motvind. Det reduserte farten betraktelig. Vi la ruten langs kysten og gjennom / rundt Cape Town. Lettere å finne for oss selv om det var lengre.










Det er kabelbane opp til toppen av Table mountain. Den stod på grunn av for mye vind.


Hvis ikke kunne vi blitt fraktet opp hit.




Det blåste så mye at vannet ble pisket opp fra sjøen. Det gjorde vinden temmelig salt og våt.



Øystein fikk en hyggelig telefon i kveld. Juicen de importerer skal inn i utvalget i Norgesgruppen. Det betyr at de har klart å skape en arbeidsplass for svigersønnen. Øystein brukte dette som et påskudd til litt salig sjenking.

Dagens kjøring, drøyt 30 mil.

[Baron von Waffel]

I dag skal syklene leveres. Det har vært en tøff natt. Må ha fått i meg noe dårlig vasket salat, eventuelt blitt offer for annen dårlig kjøkkenhygiene.

Vi kjørte inn til Waterfront i dag. Både for å se på dette handlesenteret som er noe liknende Aker Brygge, bare mange ganger større. Og for å se om vi kunne finne noen gaver til de hjemme. Men det er ikke lett å finne noe som både er typisk for Sør-Afrika, som treffer mottageren, som ikke fyller for mye i bagasjen og som ikke koster skjorta. Vi fant ikke stort. Og det lille vi fant var ikke billig. Men sånne små bling-blinger er vel typisk Sør-Afrika?







Så dro vi til Tolv Apostler for lunch. Her skal vi møte Cornelis, salgssjefen på Ceres, juicefabrikken. Trivelig fyr. Og han syntes det var trivelig å høre om at salgsvolumet i Norge kommer til å gå kraftig opp. Greit at det dyreste måltidet vi spiste gikk på firmarepresentasjon.





Jeg fikk en strutsecarpaccio


Og et andebryst

Dette andebrystet var egentlig litt skuffende. For det var tørt.

Øystein valgte allerledes






Så kjørte vi tilbake til hotellet via den lokale vinsjappa for å kjøpe kvoten hjem. Så leverte vi syklene og slappet av på hotellet med litt øl og vin før vi gjorde opp regningen og tok en tidlig kveld. Skal tidlig opp i morgen for hjemreisen, vekkerklokken står på 0430.

Her er noen inntrykk fra hotellet vi bodde på i Cape Town. Disse små regnes som maskoter, og spiser mygg.


Alle B&B hoteller, nesten, har et basseng. Og dette er et av de større jeg så.


Verten var en samler. I baren stod miniatyrflaskesamlingen hans.


Slekta var samlet i trappa.


Samlet har vi kjørt 234 mil. En god trening før sykkelsesongen begynner i Norge.

[Baron von Waffel]

Avreise. Vi ble hentet 0445. for vi visste at det kan være lurt å ha god tid. Vel fremme på flyplassen får vi vite at flyet er 3 timer forsinket. Og at vi derfor ikke rekker flyet til Oslo fra Heathrow. Det ble en lang hjemreise. Hvis flyet ikke hadde vært forsinket ville jeg fått litt dårlig tid til å levere leiemobilen min.

Jeg kjøpte meg en hatt.


Her er flyet som fraktet oss tilbake til London, omsider.


Vi ble innkvartert på Heathrow Hilton over natta, og tok første fly til Oslo om morgenen. Det var virkelig god plass på flyet.


OPPSUMMERING

Skal du leie BMW i Sør-Afrika så er det mange utleiere. Ikke alle er like seriøse i forhold til vedlikehold av syklene sine. Ved å legge inn ”motorrad” i søket så får du også treff på utleie i BMW-organisasjonen. Søk på Motorrad rental South Africa. De andre utleierne er sikkert flinke til å få syklene sine til å gå. Men om du ikke er mekaniker selv er det en fordel at sykkelen er en del av mer enn et bakgårdsverksted. Står du fast i ødemarka er du virkelig langt fra et verksted. Men husk at en fristende reklame ikke nødvendigvis står i sammenheng med det produktet du får. I følge gutta på BMW-verkstedet er en vanlig feil med utleiesykler rusk i tanken, som tetter tilførselen når det passer dårlig. Ellers mente de at 1150 GS er noe av det beste BMW har laget på 2 hjul. Og vi hadde altså mye problemer med lading. Teknisk justering som er avhengig av godt måleutstyr på verksted blir ikke alltid utført av småutleierne.

Mortens sykkel fikk ikke bensin. Derfor vanskelig å starte i følge Tony. Skal dette skje med sykler som får godt vedlikehold?


Det er et veldig delt samfunn her. Det er de hvite. De er fratatt all formell makt, men de gir likevel mange av premissene siden det er de som sitter på kapitalen og nettverkene i alt annet enn forvaltningen.

Så er det de svarte. De har nå den formelle makten. Men de er mange og må slite med høy arbeidsledighet.

Endelig er det de fargede. Dette er både de som er av blandede parforhold og de som ikke er svarte eller av europeisk avstamming. Jeg ville jo tro at det er en gruppe som på sikt vil klare seg bra nettopp fordi de er så lite homogene og ikke identifiseres med de hvite. Men de sliter visst.


Trafikk-kulturen her er preget av at det er plass til å ta hensyn til hverandre. Blir man tatt igjen så legger man seg godt ut på skulderen og slipper forbi. Den som slippes forbi blinker noen ganger med nødblinklysene som en takk. Det går mange svarte langs veiene, også langs motorveiene. De haiker, og det er gjerne små pick-uper som tar den med på planet. Hvite tar så vidt jeg skjønner ikke opp (svarte) haikere.

Det er et godt utbygd nett av små minibusser som kjører langs faste ruter. De stopper på signal. Og de er kjent for å være ført av elendige sjåfører. Det var likevel ikke mitt inntrykk slik jeg opplevde dem. Men det er sikkert noen som har gjort at de er så fryktet / forhatt av de hvite.


Tony vil ha oss til å anbefale ham for eventuelle turarrangører i Norge. Helt utrolig at han tror vi kan gi gode anbefalinger etter at han har leid oss sykler som vi har hatt så mye trøbbel med. Selv om han som person var en trivelig kar, og han hadde jobbet litt i Stavanger i sitt tidligere liv som journalist. Går ut fra at ting fungerer greiere om man leier han som turleder. For da kan han fortløpende ta feil som oppstår.

Men nå har jeg i hvert fall nevnt ham her i denne turrapporten. Og om den leses av noen som driver med turer til Sør-Afrika er mitt inntrykk formidlet.

[rogg]

Innholdsrik bildeserie fra Afrikaturen. En opplevelse å få et slikt tilbud. Slikt er noe jeg selv kunne tenkt meg å være med på

[fireman]

Fantastisk reiseskildring og artig lesning. Greie tips også for folk som akter seg en slik tur.

[GSXR]

Dette er hva jeg kaller en flott reiseskildring, virkelig en
fornøyelse å lese altså.
For å ikke snakke om bildene; helt rått