Da har jeg skiftet (eller i tillegg til) litt fokus i disse tider. Har vært under påvirkning av
Firda i de siste ukene og hun har snakket varmt om strikking de fleste gangene når vi har møttes enten ved NAF MC Trondheim eller andre steder. Jeg for min del har ikke strikket siden jeg var i ungdomsskolen og hadde ikke helt trua på det det derre greiene.
Jeg sa at jeg kanskje burde se litt nærmere på dette med strikking men mente det kanskje ikke helt sånn dødsseriøst lizzom.
Firda er en tålmodig sjel og hun spurte hver gang når vi møttes om jeg hadde tenkt å kjøpe garn snart (det hadde jeg jo ikke gjort), og hun hadde mange gode forslag på hva jeg burde starte med.
Da jeg hadde kommet til unnskyldning nummer 99, tenkte jeg at jauggu sku jeg kjøpe garn til neste gang... Det gjorde jeg...
Firda mente at pulsvarmere var noe som jeg kunne starte med og som sagt så gjort, hun la opp maskene og tok de første rundene med rett og vrang, slik at jeg skulle slippe de verste første rundene...
Rett og vrang var ikke sånn som jeg trodde og det ble bare rette masker...
Men, da jeg var kommet langt nok opp på disse pulsvarmerne, fant jeg ut (sjekket internett) hvordan jeg gjorde dette med vrange masker også. Så, nå er jeg ferdig med den ene pulsvarmeren og er nå sanrt ferdig med den andre. Så veldig avansert blei de ikke, men det var morsomt nok til at jeg tenkte jeg sku prøve meg på et par nye sånn men nå med rette og vrange hele veien opp.
Sikkert ikke et interesant tema for de fleste brukerne her inne på forumet men meningen med innlegget er at det er håp selv om man ikke har prøvd en ting på 30 år.
Tenker på de første nervøse rundene jeg hadde på motorsykkel etter å ha ikke kjørt på over 20 år. Fallhøyden er
noe større der om det går galt enn å strikke litt feil...
Så, uansett, jeg gleder meg til sesongen begynner men ser også at det går an å ta opp ting man ikke har gjort på leeeenge
