Vel, nok om det. Det som startet ut som en guttetur ble jo til en ganske omfattende ekspedisjon med support i form av følgebiler og lege. Litt overkill var vel en av mine første tanker. Ikke mye gutteturaktig over denne turen. Forutinntatt som jeg er
Men, etterhvert som serien skred frem ble jeg mer og mer imponert. Serien var fin den. Turkammeratene behagelige og reflekterte med lune kommentarer. Det var artig å se hvordan de forandret seg som mennesker etter hvert som dagene gikk og prøvelsene kom på rad og rekke. Spesielt der veiene var som værst. Mongolia og Road of Bones.
Så overgangen da de kom tilbake til forbrukssamfunnet igjen etter en liten flyreise til Alaska. Her har de kjørt gjennom noe av det vanskeligste terrenget i verden. Og noen av de, i vår vestlige verdens oppfattelse, farligste områdene i østeuropa. Der du "garantert" blir ranet i det øyeblikket du stopper sykkelen. Så blir de begge påkjørt...
Nå har jeg sovet en god natts søvn. Alle inntrykkene fra serien har blitt behandlet av underbevissheten. Hva er resultatet av alt dette?
Litt av essensen med serien er vel å gi inspirasjon til å følge drømmene man har. "Gjøre det". Hver enkelt har sine drømmer. For noen er en 10 - 14 dagers tur Norge på langs drømmen. Geiranger. Trollstigen. Kjøre RV17. Ferga fra Bodø til Moskenes og så opp Lofoten. Over Andøya. Fega til Senja og så opp til Nordkapp. Gjør det!!!
Andre vil bare i voksen alder ta lappen på tung MC. En livslang drøm. Så criuse rundt i nærområdene. Konge :-) Gjør det!!!
Min gamle mor og en klasseveninne ble pensjonister i 1994. Februar. Det året hadde disse to jentene planlagt en jorda rundt tur. Start i september og varighet på ett år, minst. Natt til 1. mai fikk mamma ett kraftig hjerneslag. Etter det lå hun i vater i 12 år uten mulighet til å prate eller gå. 12 års oppbevaring før neste reise. Hadde hun vært ei bikkje hadde vi blitt anmeldt for dyremishandling for å holde henne i live så lenge.
Hva er EtronX drøm? Jeg er ikke 100% sikker, men jeg begynner å få en anelse. Den er flerdelt. Første og viktigste er å se ungene vokse opp. Være der for dem. Se at de har det bra og at det går dem vel. Gjøre saker og ting i lag. QIML er så klart med på dette. Hun er min beste venn, kjæreste, kone og elsker. Tenk, alt i samme pakke :-) Ikke alle er så heldige. Jeg vil også være en rollemodell for de små. Vise at man skal ha drømmer og så søke å leve ut disse. At dette ikke nødvendigvis trenger å være en lang egotripp, men en Ole Brum løsning. "Ja takk, begge deler".
Men så? Det begynner å forme seg. Det å kjøre sykkel betyr utrolig mye for meg. Som QIML sier: "I bil er vi på transport. Med ett mål. Fortest mulig ferdig. På sykkel er vi på tur. Med hvilepuls." Jeg skal ha en lang tur. Det står nå klart for meg. Kanskje i samme områdene som Boorman og McGregor. Russland,Mongolia og Sibir på kryss og tvers i fire måneder kanskje. Den er i støpeskjeen. Og, JEG SKAL GJØRE DET :-)
Ha en fantastisk helg alle :-)
Beste hilsner
EtronX
