Bremsekalippere trenger en overhaling en gang i blant. Annenhver gang man skifter bremseklosser er det intervallet jeg pleier å bruke. Nyere bremsekalippere har mye dårligere beskyttelse mot forurensing av stempelet enn eldre kalippere. De eldre kalipperne hadde som regel en heldekkende støvbeskyttelse som tettet mellom kalipper og stempel, mens nyere kalippere kun har en tettering inne i sylinderen som skal holde møkka borte. Det som skjer i praksis er at stempelet blir møkkete, så skifter man bremseklosser og dytter stempelet inn uten å rengjøre spempelet godt nok, og dermed får man et lag med møkk som blir liggende mellom støvtettingen og væsketettingen lengere inn i sylinderen. Denne møkka tærer kratere i stempelet og tilslutt blir støvtetteringen med stempelet ut av sylinderen. Fastkilt stempel er da et faktum. Det vil si at bremsene ikke får returnert når du slipper bremsen, og det kan jo bli veldig artig.
På Voye er det slike nymotens kalippere. Og sykkelen hadde nye bremseklosser. Det tok ikke veldig lang tid før bakbremsen blei liggende på. Så da var det bare å skaffe det nødvendige rep.settet og ta en overhaling. Tok som vanlig noen bilder under prosessen, og tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg gjør en slik jobb. Det er en rett fram og grei oppgave, men hvis man ikke føler seg 100% trygg på dette, bør man overlate det til et verksted. Bremser er viktig.
Det er mange forskjellige utgaver av kalippere. Her tar jeg for meg en bakkalipper til Kawasaki Voyager. Den har ett stempel og glidepinner. Det vil si at stempelet påvirker klossen på den ene siden av skiva, og kalipperen flytter seg og drar med klossen på den andre siden av skiva. Denne konstruksjonen krever godt og riktig smurte glidepinner slik at bremseeffekten blir jevn, og at begge klossene får gjort jobben sin. Ett kjennetegn på at kalipperen ikke glir slik den skal er at kun klossen på stempelsiden blir slitt. En perfekt fungerende kalipper vil gi lik slitasje på begge klossene. Frontkalippere på mer avanserte sykler har gjerne flere stempler, og/eller de kan ha stempler på begge sider av skiva. Da har de ikke glidepinner. Prinsippet for virkemåten er allikevel lik uansett.
Nuvel. Det man trenger for å gjøre denne jobben har jeg samlet på følgende bilde:
Stålbalje til vask av deler
Rødsprit til vasking av deler
Nødvendig verktøy
Nye kobberpakninger til bremseslangen
Rep.sett til den aktuelle kalipper
Ny bremsevæske
En klar plastslange som passer trangt inn på lufteskruen
En tom Cola-flaske (Fanta eller andre flasker kan brukes i nødsfall)
+ en gammel spesialslange med sykkelventil for de som ikke har tilgang på trykkluft.
Neste bilde viser kalipperen som skal overhales. Den satt dønn fast fordi stempelet ikke fikk returnert p.g.a. fastklemt ytre tetning som nevnt tidligere i innlegget.
Etter litt styr og stell fikk jeg da av kalipperen. Bremseslangen ble skrudd av kalipperen og tredd nedi den tomme Cola-flasken. Da unngår man å søle bremsevæske rundt over alt når bremsevæsken renner ut av reservoaret. Bremsevæske er en ypperlig lakk og plastfjerner. Det er alltid lurt å ha ei fille dyppet i rødsprit i nærheten av seg når man holder på. Da kan man raskt tørke opp eventuelt søl.
Her er kalipperen klar for videre demontering:
Den letteste måten å få stempelet ut av kalipperen på er å bruke trykkluft ned i hullet der bremseslangen er montert. Da blåser stempelet fint ut av sylinderen. Hvis man ikke har tilgang på trykkluft kan det være kjekt å lage et lite spesialverktøy som vist på neste bilde:
Man tar en bremseslange og kapper av banjoen på den ene enden. Der skrur man inn en gammeldags tråsykkelventil. Når man så skal blåse ut stempelet av sylinderen, monterer man verktøyet med bolten som holder bremseslangen og blåser med en sykkelpumpe gjennom ventilen. Og dermed glir stempelet elegant ut av sylinderen.
Her er verktøyet montert på kalipperen:
Neste bilde viser den demonterte kalipperen. Glidepinner, gamle klosser og antiskrangledeksel i bakgrunnen. Og stempel, støvtetning, væsketetning og kalipper i forgrunnen:
På neste bildet er årsaken til all elendigheta. Ser man ned i sylinderen vil man se to spor. Det innerste sporet er til væsketetningen. Det er en gummiring som for det første skal sørge for at det blir tett slik at væske (og dermed trykket) ikke blåser ut mellom sylinder og stempel, og for det andre skal denne ringen trekke stempelet litt tilbake når du slipper bremsen. Det ytterste sporet er til støvtetningen. Dette er også en gummiring. Som bildet viser, har ikke denne gjort jobben sin, og det er fullt av møkk og gugge innenfor sporet.
Denne møkka hadde tæret små kratere i stempelet som forsøkt vist på neste bilde:
Jeg vil si at hvis man kommer ut for et stempel som har fått slike skader, så bør man bytte stempelet. I hvert fall ta stempelet med til en som kan vurdere det. Disse kraterne ødelegger tetteringene, og man kan stå overfor en lekkasje i verste fall. Jeg valgte å redde dette stempelet denne gangen. Stikkordene er stålull med såpe og god tid.
Det viktigste når man driver med bremser er, ved siden av riktige deler, renslighet. Så man vasker alle deler godt i rødsprit. Man begynner med de innvendige delene og avslutter med glidepinnene og utvendige deler. Og man må være svært nøye med rengjøringen. Jo nøyere man er med rengjøringen, jo større er mulighetene for et godt resultat. Etter rengjøringen er det viktig å vaske hendene slik at man ikke får møkk overalt ved montering.
På min kalipper var sylinderen innenfor væsketetningen veldig bra. Hvis det hadde vært forurenset inne i sylinderen ville det være nødvendig å hone denne. Dette gjøres med et lite hendig verktøy som settes i drillen. Dette verktøyet får man kjøpt f.eks. på Biltema til en femtilapp. Det er rett og slett tre fjærbelastede små slipesteiner som man kjører med drillen nede i sylinderen. Dette bør man overlate til et verksted hvis man ikke har vært borti det før. Men for mitt vedkommende holdt det med en rengjøring i rødsprit denne gangen.
Det er viktig av sporene til tetteringene er 100% rene og fri for belegg og irr. Litt forsiktig bruk av stålull nede i sporene gjør som regel susen. Bruk en liten bit stålull og en pinne e.l. Det er ikke så smart å bruke en skrutrekker til dette, for hvis man glipper ut av sporet er det fort gjort å lage riper i sylinderen.
Etter grundig rengjøring skal det bli seende ca slik ut:
Så pakker man ut rep.settet. Det inneholder nye tetteringer og nye pakninger til glidepinnene som regel. I tillegg må man også skaffe to nye kobberpakninger til bremseslangen. Gjenbruk av de gamle vil som regel gi lekkasje. Her er alt klart for montering:
Så er det i grunnen bare å sette alt sammen igjen i motsatt rekkefølge. Etter at man har vaska seg på henda. Smør bremsevæske på tetteringene før montering. Smør også bremsevæske på stempelets sider før du klemmer det inn i sylinderen. Glidepinnene smøres inn med kobberpasta slik at man sikrer god smøring av disse. Det kan også være smart å smøre litt kobberpasta BAK på bremseklossene. Dette forhindrer piping i bremsene i og med at klossene da ikke har så lett for å vibrere. Forhåpentligvis blir man da sittende med en slik sak på arbeidsbordet:
Så er det bare å montere kalipperen på sykkelen igjen. Og skru på plass bremseslangen med nye kobberpakninger. Da dette er gjort gjenstår det å fylle systemet med ny bremsevæske og lufte det.
Man trer den klare plastslangen ned på lufteskruen, og leder den andre enden av slangen ned i Cola flaska som vist på neste bilde:
Så pumper man med bremsen til man får trykk, holder bremsen inne, åpner lufteskruen, stenger lufteskruen, pumper med bremsen på nytt osv osv osv. Dette gjentar man til man ser at det ikke kommer luftbolbler i væsken som tyter ut i den klare plastslangen. Det er viktig at man hele tiden etterfyller reservoaret slik at det ikke går tomt for væske under luftingen. Videre er det viktig at man ikke skrur lufteskruen hardt igjen hver gang. Da er det fort gjort at gjengene ryker, og det kan bli kostbart.
:
: 
