Nevner igjen kanskje til det kjedsommelige for noen, men nytt for andre, at jeg hat hatt en Moto Guzzi Stelvio 1200 til testkjøring i helga. Hentet på fredag og levert i dag - med verkende venstralbu (mulig betennelse...). Plagsomt, men ikke verre enn at jeg fikk levert sykker'n. Har problemer med skrive pga. av albueplagene, men skal prøve å få ned noen ord om min opplevelse av Stelvio'en.
Men først en liten video:
[video]
http://www.youtube.com/watch?v=-taCtfIftks[/video]
Så til hva jeg synes om italieneren med mulige GS ambisjoner:
Egentlig tviler jeg på at Moto Guzzi folkene har laget denne som en direkte konkurrent til BMW GS. Mye er nok likt, men det er også litt for mange ulikheter til at de kan direkte sammenligens. Synes
jeg.
Stelvio "skryter" på seg å være en 1200 kubikker. Det er en sannhet med modifikasjoner siden V2 motoren, som er plassert på tvers, eller er det på langs

- de lærde strides om dette..., er på 1151 kubikkcm. Så
egentlig er Stelvio 1200 en 1150...
Og minst i klassen sånn sett sammenlignet med BMW GS 1200 (1170 kubikk), Yamaha XT1200Z (1199 kubikk), Triumph Tiger Explorer 1200 (1215 kubikk) og endelig Honda Crossrunner 1200 (1237 kubikk).
Stelvio'en byr på 105 HK og noe større tallverdi hva gjelder dreiemoment. Begge deler på forholdsvis lavt turtall.
Det betyr at Stelvio langt fra er noen racer.
At den i tillegg veier ganske mye, ikke minst fulltanket med 32 liter bensin, gjør den ikke til noen 0 til 100 vinner...
Men bevares! kjapp nok opp i loivlige norske hastigheter okkesom. Akkompagnert av den umiskjennelige Guzzilyden...

Lyddempingen er god, ja... kanskje for god? Men det
høres at det er en Guzzi.
I trafikk er den sporsikker og stødig, selv i kraftig sidevind, tross høyden og lengden. Sykkelen har lang akselavstand og lang fjæringsvei, men jeg opplevde den aldri som svampete og vaglete i enden ved svingkjøring i ved forsering av ujevnheter i veien. Selv ikke med passasjer og lett bagasje i toppboksen.
Stelvio er en drøm å kjøre i svinger! Veldig behagelig og lett å korrigere kursen om dette er nødvendig.
Passasjeren -
Bakpå - fant seg til rette i salen med en gang og uttalte at "denne kan jeg gjerne dra til Lofoten med!"
Ingen klager på tresmak fra verken fører eller passasjer på de turene vi hadde.
Etter parkering i sola la vi begge godt merke til salen var god og varm da vi skulle sale opp igjen. Stoppingen av salen er utmerket og jeg er ganske sikker på at det er gel-materiale som er brukt. Meget god finish, forøvrig.
Det skjer noe med Moto Guzzi'er når de startes opp... Da kommer Guzzi DNA'et til uttrykk i så vel lyd som annen fysisk opplevelse. Nemlig risting... Og sykkelens vridning mot høyre når man gir gass. Uvant...
Det buldrer bra, men likevel beskjedent (en slip-on vil fort kunne endre litt på buldre-bildet...

) og vibrasjonene i fotpinnene merkes. Ikke plagsomt, egentlig. Bakpå og jeg var begge enige om at det var ikke helt av veien med litt fotmassaje under marsjen...
Litt opp i fart - kanskje
noe over det som er lovlig i Norge... - begynte speilene å riste litt på seg. Mer enn jeg har opplevd andre sykler jeg har testkjørt.
Synes forøvrig de fint utformede speilene var noe i minste laget...
Vel ute i trafikken og etter å ha buldret oss opp i den farten trafikken forøvrig holdt, var det uproblematisk å forsere trafikken i høyeste gir. Selv om gasspådraget ikke ga noen eksploderende akselerasjonseffekt slik vi opplever med Tiger 1050, dro Stelvio likevel jevnt, kjapt og trygt forbi.
Og igjen opplevelsen av hvor stødig den holder sporet og hvor lett den reagerer på styrekommandoer på det brede og ergonomisk perfekt plasserte styret for min kjørestilling, gjorde at Stelvio oppleves som en trygg sykkel å kjøre.
De få gangene jeg måtte bruke bremsene kraftige og til mer enn til vanlig nedbremsing foran kryss, var Stelvio og retningstabil og forutsigbar uten svampete mykhet i Marzocchi demperne foran.
Eksemplaret vi lånte hadde et gripepunkt på clutchen som var litt for langt ute til at det føltes normalt. Og det skapte litt usikkerhet i enkelte situasjoner. I tillegg kjentes clutchen litt "seig" eller fjærende, om man vil, slik at jeg av og til kom litt i ubalnse med gasspådraget. Slike ting kan fort bli fatale om motoren kveles i enkelte situasjoner, uten at dette skjedde.
Guzzi-motoren virker rimelig "tilgivende" i så måte. Virker som at det skal en til å stoppe den når de to store sylindrene først har startet...
Jeg satt meget godt på denne sykkelen og alle betjeningsknapper synes jeg var logisk plassert. Kjørecomputer med to av hver funksjon: Innstilling "1" og "2" med tripteller, timeteller, høyeste registrerte fart og gjennomsnittsforbruk.
Og her må jeg si jeg ble overrasket!
Stelvio viste et forbruk helt ned i 0,41!! på mila på noe av vår kjøring i helga. Og vi kom, iflg. kjørecomputeren, aldri over 0,50. Imponerende tall for en såpass stor MC som dette.
Det må jeg virkelig si!
En detalj jeg merket meg etter noen turer var fotpinnene. Den på høyre side side virket nesten til å være for kort. I tillegg var det trangt med plass til kjørestøvelen siden ramma med festene til fotpinnene gjør en innsving som begrenser muligheten for en best mulig tåballplassert kjørestøvel på høyre fortpinne. Ikke samme problem på venstre side.
I sum må jeg si jeg trivdes godt på Stelvio. Tross tyngden var den forholdsvis grei å buksere på gårdsplasser og andre steder. Med full tank - 32 liter - merker man at tyngdepunktet endres og man skal være varsom med å få overbalanse. Det er mye vekt som tar kontrollen om man ikke er oppmerksom nok...
Jeg tror helt sikkert at jeg ville kunne trives godt med Stelvio på langtur. Både med og uten passasjer og bagasje. Kjøremessig merket jeg ingen forskjell på med og uten. Stelvio har mye kraft og sykkelen har en god balanse som gjør den lettkjørt.
Servicevennlig virker den også å være. Plugger byttes lett og det samme med luftfilter som ligger lett tilgjengelig under førersalen, hvor det egentlig burde vært plassert på alle moderne sykler. Bedre plassering det enn under tanken...
Mer kunne vært skrevet, men siden denne posten allerede er blitt altfor lang stopper jeg der.
Sånn helt til slutt:
Kunne jeg tenke meg å bytte ut Tiger mot Stelvio? Ikke utenkelig... Liker konseptet med to luftkjølte sylindre, særegen karakter og kardang.
Men jeg må si at Tiger 1050 har en helt annen motorkarakter. Kjappere gassrespons, atskillig mer sportslig og med en betydelig mer eksplosiv akselerasjonsevne.
Må også nevne at jeg synes girkassa på Guzzien var myk og fin uten tendens til "falsk" fri mellom noen av girene, som dessverre Tiger har en tendens til av og til.
Tiger girkassa er også merkbart mer klonkete og krever en mer bestemt fot for at giringen skal gå smertefritt.