Såret stolthet og vondt i skrittet...der har du sammensetningen av min første stillestående velt av MC.
Hadde vasket sykkelen. Den stod på midtstøtta. Jeg kjørte sykkelen inn foran hagen her, kjørte fremhjulet helt til det stoppet i kantsteinen, steg av og satte den på midtstøtta.
Når jeg så var ferdig med renhold, pussing og litt polish, skulle jeg ta den ned fra midtstøtta for å stille den i garasjen. Styret stod med ørlite sving, jeg ga sykkelen et dytt med bena, midtstøtta la seg opp under ramma, sykkelen bykset fram mot kantsteienen og spratt så tilbake mot meg som var på vei ned med ræva på salen.
I og med at sykkelen gjorde et bykst bakover igjen, vred styret seg til venstre og rammet meg hardt på venstre side, der bena møtes

..
touchdown var et faktum...jeg og sykkelen deiset i bakken, på høyre side, rett i asfalten, fremre del la seg ned mot gresskanten på andre siden av kantsteienen. Slideren på venstre side la seg heldighvis opp på kantsteinen, så det blie ingen merker på sykkelen.
Jeg tok et "supermanntak" i sykkelen og fikk løftet den opp, satte meg på den, startet den opp, og kjørte i garasjen.
Deretter var det å krabbe seg inn i sofaen, jeg så stjerner og kjente kvalme, la meg i fosterstilling og skikkelig ynket meg over rivende smerte i det rent fysiske som er med på å skille kjønnen fra hver andre, samt holdt meg for panna og behandlet såret stolthet med noen velvalgte gloser til seg selv.
Ja, ja...det var første gang!
