
Jeg er en evig ungkar fra Karmøy på vestlandet. Minus piker vin og sang. Har funnet ut at jeg klarer meg best alene. Mindre trøbbel når jeg tar cafe raceren inn på kjøkkenet om vinteren da!

Ble 38 år i september. Frykter ikke at 40 tallet nærmer seg da jeg er ganske ung hvertfall i hodet.
Jeg har ikke en imponerende karriere i arbeidslivet bak meg da jeg har slitt med angst så langt tilbake som jeg kan huske. Søkte hjelp ca 1996 og fikk dårlig hjelp frem til 2000 da de ikke ville «hjelpe» meg lenger. Da gikk jeg 2.5 år på skole uten hjelp, men endte til slutt opp på attføring.

Februar 2006 så fikk jeg nok og solgte bilen for å kjøpe en Yamaha SR 500 fra 1978 som jeg hadde hatt lyst på siden 1997. Dagen jeg hentet skiltene så begynnte det å snø... Men det hadde ikke så mye og si da jeg var glad jeg endelig hadde sykkelen. Lurte meg ned i boden med musikk og mekket og polerte i det stille. Etter dette så har formen blitt en god del bedre. Har vært innom en del motorsykler og hatt stor fremgang mentalt og generelt i livet.

For eksempel: Jula 2005 så var jeg alene pga dårlig form. Februar 2008 så ble jeg valgt inn som sekretær i Haugaland Veteran Motorsykkel Club. Tror jeg ble litt sjanghajet der, men jeg liker det veldig godt.
Nå er jeg blitt «pensjonert» som det heter så fint. De mest krasse vil vel kalle meg en sosial taper som snylter på statskassen som de betaler skatt til. Men i en evnt diskusjon med «slike» folk så ville jeg nok fått dem til å forstå en del bedre da jeg er en veldig åpen kar som kan prate om det meste.
Det viktigste for meg nå er å ha en grei livskvalitet.

Jeg bruker min tid til å kjøre rundt lokalt på motorsykler som jeg som regel modifiserer en del. Liker å tilpasse sykkelen til meg og ikke omvendt. Ikke tro jeg er en god mekaniker, har en kamerat som er kriminelt dyktig. Fagbrev på bil, tunge kjøretøy, karroseri, og mc er noe han kan vise til, pluss en fantastisk evne til å løse «problemer» som jeg kaller dem. Han kaller akkurat det samme «utfordringer». Jeg er nok en del mer pessimist enn de fleste ja, men jeg har bedret meg.
Han har hjulpet meg med min Yamaha SR 500 cafe racer. Og han har gjort min Yamaha XT600E om til en kul supermotard. Nå har jeg og en Yamaha RD 350 YPVS, men den er orginalt så langt. Har et prosjekt i en Yamaha FZR400RR EXUP som jeg håper skal ende opp som en streetfighter.

Uten det å holde på med MC, både gamle og litt nyere så liker jeg jakt og fiske. Er og medlem i den lokale Pistolklubben. Ikke for å bli med i NM men kun for moro skyld. Prøver å gå på alle hjemmekampene til FKH Haugesund sammen med en kamerat. Kanskje ikke noe spesielt i dette. Men for en med angst å gå på fotballkamp sammen med 5000 andre supportere så er det ganske så moro.
Det går veldig mye i PC og film pluss noen tv-serier jeg følger. PC er greit og ha på regnværsdager og for å oppdatere facebooksiden til veteranklubben. Må ikke glemme ebay... og alle mc-delene jeg har kjøpt der.

Hva som blir skrevet i denne bloggen vil vel tiden vise. Er vel snart tid for å pakke bort alle syklene. Cafe raceren står allerede på kjøkkenet. Motarden var jeg ute med på fredag for å rase litt fra meg. Sinnsykt moro å kjøre den sykkelen der.

Har vel nevnt tidligere at MC er min beste form for terapi, så jeg forsetter med det.

Da har jeg presentert meg og begynnt bloggen. Håper jeg ikke har skremt alle bort nå.
