I julepresangverden har jeg sluttet å eksistere som et individ. Oppdaget det for et par år siden. Alle presangene var merket til fruen og meg, alltid hennes navn først. De inneholdt i stor grad ting jeg ikke ante eksisterte og langt mindre visste at vi ønsket oss. Vi fikk blant annet en hjerteformet smijernslysestake til å henge i vinduet fra et vennepar av oss. Han hadde ingen aning om hva de hadde gitt. I år har jeg insistert på at de skal få en verktøykasse med div. hendig verktøy oppi, til dem begge men med hans navn først. Da tar kanskje damene poenget.
I fjor kjøpte jeg harley, så det ble jo en perfekt julegave til meg…
Så nå har jeg alt jeg har ønsket meg. En fantastisk familie, hus, jobb og harley. Eneste jeg savner er mere kjøretid, gjerne med fruen bakpå.
I år håper jeg på mange barnevakttimer under treet…
