En bikerspires forsøk på blogg

[ArcticTiger]

Når du blir arrestert i USA sier pollti blandt annet til deg: "..... og husk at alt du sier Kan bli brukt mot deg....."
Her på Mcsiden er vi nok ikke så slepphendt og lemfeldig når det gjelder behandlig av det som sies, her er Regelen: "....og husk at alt du sier VIL bli brukt mot deg..."

[Intruder]

Takker for tips.
Jeg har to døtre en på nesten to og en på tre og et halvt. De vet nøøøyaktig hvordan de kan få kontroll på meg. Har tapt allerede. Regner med de kjører meg konkurs om noen ganske få år når de får sansen for ting som koster penger... Er det noe de vil så er det meg de kommer til "kjære pappan min???" & "Pappa du er i hjerte mitt...".

De digger Harleyen, enn så lenge...

Det er flere som digger deg og hele slekta og Harleyen,det skal du vite....
Tillykke med at du har gjort store fremskritt på lese- og skrivefronten,fint du nevner det og noen trykkfeil,herrejemini
hva er vel det ?

[Iron76]

Tenkte å prøve å legge ut bilder.

Skal vi se...

Tryne 4.JPG

Neh..
Sånn da?

Tryne2.JPG

Det ble ihvertfall feil...

Tryne5.JPG

Det ligner veldig på det stygge bilde over vasken på badet, ofh..

Prøver på nytt

IMG068.jpg

Der ja, Fire av mine seks store kjærligheter. Har en gutt i tillegg på rett over året, og så fruen da. Tror jeg dropper å offentligjøre de bildene jeg har av henne. Finnes vel lover mot sånt tror jeg...

[Snikkeren]

Ser ut som du har en fin familie der ja.
Har noen av ungene begynt å sitte bakpå da?

[Jompa]

det siste bildet er utvilsomt penest........
Det tre første kan vel brukes som en begynnelse på iron76 minutt for minutt ?

[Iron76]

Har noen av ungene begynt å sitte bakpå da?

Eldstemann har vært med på et par korte turer. Tenker vi må invistere litt i utstyr før det blir det helt store opplegget.

En Iron76 minutt for minutt blir aldri laget. Tror ikke verden er klar for den påkjenningen ennå...

[Iron76]

Mellom sjette og syvende klasse solgte min far virksomheten for å heller lære folk å kjøre den smale veien opp, helt OPP!

Å bli prestesønn var ikke så ille, det som var grusomt var at han kvittet seg med alle motorsyklene sammen med kjøreskolen. Den svei! Jeg hadde ikke en gang rukket å ta lettlappen. Da alderen kom, tilbøy en tidligere kollega av fatteren å låne meg en skolesykkel, sånn at fatteren kunne lære meg opp.

Mutteren satt foten ned. Min far har aldri sagt hva han mener om saken. Tror at det ikke ville være særlig populært om han gikk mot min mor, og å lyge gjør man ikke på den smale sti. Så han forble taus. Det gjorde ikke jeg.

Dette skjedde de samme dagene som det var kupp i Soviettunionen, så inspirert av det laget jeg protestplakater og gikk, som eneste deltager, i demonstrasjonstog i stuen. Krevde min mors avgang. Deretter hevdet jeg at hun var avsatt i et kupp, og kunne holde kj… eh klappe igjen brødhølet. :-#

Det hjalp lite. Vanskelig å avsette noen som besitter all økonomisk og militær makt i heimen. Tilgitt er hun ikke blitt ennå.

[Intruder]

Marsjerte du i solidaritet med de røde horder,kan jeg nok skjønne dette skapte litt oppstuss i prestegarden kanskje,men..
Men ser du har endt opp med Harley,en Ural i garasjen ville vært mer passende i tillegg til Che Guevaraskjorte...

[AJ]

Gode minner... Eller kanskje ikke

Frydefull lesning iallfall

[Iron76]

Men ser du har endt opp med Harley,en Ural i garasjen ville vært mer passende i tillegg til Che Guevaraskjorte...

Kommer med historie som inneholder jernteppesykkler, men det blir et kapittel senere i tidslinjen. Adoperte nok mere metoder enn politisk syn fra overnevnte kupp...

[Iron76]

Resten av gruppen sto samlet litt lenger bortenfor meg. De diskuterte de vanskelige forholdene vi skulle leve og jobbe under i en måneds tid. Jeg var fornøyd, fint vær og god mat. At standarden var som i et u-land var ikke så overraskende på meg i og med at vi var i et u-land. I Moldova i 1994, før landet ble ordentlig oppdaget av resten av Europa. Da jeg sto der, litt bortenfor resten av gruppen og glodde på omgivelsene, kom det en ung herremann, litt under min egen alder. Han presenterte seg som tolk og spurte om jeg likte motorsykler. Vi ruslet ut av lokalet, uten at de andre så det.

På plassen utenfor sto det en rød motorsykkel av fremmed fabrikat. Han fortalte at det var en 125 kubikk. Så lurte han på om jeg ville prøve den en tur. Først satt jeg bakpå, så fikk jeg en solotur på ukjente veier. Dette var en «Planeta» motorsykkel. I følge eier var stort sett alle sovjetiske motorsykler bygd etter mønster fra WWII BMWer og utviklet på sin litt spesielle sovjetiske måte etter den.
Soloturen varte bare noen få minutter, men var faktisk første gang jeg kjørte motorsykkel som sjåfør. De var en verdig fortsettelse på min karriere som bikerspire, og som sjåfør. Noen vil nok mene at å hive seg på en «ukjent» motorsykkel, på nedslitte Moldovske grusveier, uten noen som helst erfaring bak et mc-styre, en fremmed plass hvor nesten ingen snakker et språk du forstår og med total mangel av sikkerhetsutstyr (som hjelm) ikke er et sjakktrekk. Jeg syntes det var genialt.

Da jeg kom tilbake til resten av gruppen sto de lainet opp ved siden av hverandre, noen så ut til å måpe av sjokk og forferdelse. Andre sendte meg blikk som kunne drepe mens atter andre virket mere imponert. Sjefen for turen gliste og de lokale husmødrene som akkurat hadde kommet med mat jublet og klappet i hendene. :=D> Jeg har aldri tidligere fortalt noen at dette var min første kjøretur på MC, regner med at jeg da hadde blitt avskrevet som totalt «insane». Etter dette fikk jeg et helt spesielt forhold til lokalbefolkningen og da avreisen kom, var jeg trolig eneste som ikke ønsket å dra hjem. Holdt på å kjøpe med meg en også, med orginalpapirer, som de da ville lage mot et lite tillegg i prisen. Da kunne jeg velge dato selv, slik at den ville gå som veteran… Ble ikke noe av det kjøpet.

Skal ikke dvele mer ved den turen der, men det ble ikke siste tur for å si det sånn. Ble litt familiær med noen av de for meg litt eksotiske merkene. Husker ikke navnet på så mange av dem, men Planeta og Ural husker jeg, mener det var flere merker som var oppkalt etter fjellkjeder der ifra. Håper noen av leserne her er autistisk nok til å kjenne dem samt er kjærlig nok til nevne noen i et svar, gjerne med bilder.
Disse er nyere og finere enn dem jeg var borti, menen viss gjennkjennelse er det...

planeta.jpg

Ural 2.jpg

[AJ]

Du verden!
Jeg blir bare mer og mer betatt av historiene dine og ikke minst den lekende og levende måten du skriver på.
Rett og slett fantastisk trivelig og god lesning

[ArcticTiger]

[Banditmannen]

Veldig artig lesning! :=D>
Ser fram til neste episode!

[Iron76]

Det er lenge siden jeg har blogget noe nå. Det skyldes først og fremst at jeg har vært opptatt med å pugge fag, samt at et hissig virus har slått meg ut i et par uker.

Men i dag har jeg vært i slaget. Fruen hadde tidlig vakt i dag, så jeg hadde ansvar for tre unger til hun kom hjem klokken to i ettermiddag. Jeg har klart kunststykket å slite ut tre unger og å drive fruen til vanvidd. Blir nok lenge til jeg får mat igjen. Nok om det.

I skoleåret 94/95 da jeg var elev ved en internatskole med strikt reglement ved Tyrifjorden, var det en sivilarbeider som tok MC lappen. Han og en venn som også hadde tatt MC lappen feiret dette med å leie en sykkel for en helg. Det var en Suzuki, tror det var en 1000ccm, det var i hvert fall noe mellom 900 og 1200, hvilke modell eller type det var er jeg ikke autistisk nok til huske.

Det jeg imidlertid husker er at han kom kjørende ned til gutteinternatet på den. Alle tilgjengelige beboere ilte til for å ta doningen nærmere i øyesyn. Dem med et snev av mopederfaring fikk prøve den en liten runde på fotballbanen, de ukvalifiserte fikk sitte bakpå opp til hovedveien en bakke og ned en annen. Jeg sto og preiket dritt med ene leietakeren. Det ble aldri min tur å prøvekjøre denne ettermiddagen, for det var mange som ville prøve og begrenset med tid før kveldsmaten. Jeg var jo opptatt med å skravle.

Tidligere nevnte sivilarbeider syntes dette var litt dumt, så han ba meg møte ved loven ved midnatt, så skulle vi finne på noe. Dette var selvsagt overhodet ikke tillatt. På dette stedet opererte man med innetid. Om natten skulle man sove.

Ved midnatt møtte jeg opp ved låven. Turen gikk til Eggemoen, hvor han stoppet på en smal øde, veistubb ved en militærleir. No var det min tur. Jeg hadde aldri selv kjørt en så stor sykkel. Jeg husker ikke mye fra den turen, bare at jeg tok av med et tempo og en kraft jeg aldri hadde utsatt meg selv for før. Det siste jeg så til speedometeret var da jeg passerte 80, da var det på tide å utelukkende konsentrere seg om veien og en kommende sving. Det jeg erindrer best fra hele kjøreturen min var det enorme suget i magen og adrenalinet som nesten sprutet ut ørene mine.

Turen gikk bra. Gliste i flere uker etter dette. Denne episoden var selvfølgelig bundet av streng taushet og bare et par andre fikk vite om det.

Det skulle ta 13-14 år før jeg kjørte sykkel igjen.

[Iron76]

Ble skilt for en håndfull år siden. (H)x-fruen tok turen. Jeg har aldri følt meg så fri, det var nokk det man kaller en lykkelig skillsmisse. Nok om det.

Et fyrverkeri av en jente jeg hadde blitt litt kjent med hadde akkurat avsluttet et begredelig forhold hun også. Vi fant ut for å feire friheten og for å få tankene vekk fra alt som hadde med (x)livsledsagere å gjøre, skulle vi ta mc-lappen sammen. Motorsykler var en felles entusiasme så vi meldte oss på trafikalt mc-kurs, kjøpte inn en teoribok og satt i gang.

Vi har vært gift i snart tre år. På grunn av tre litt heftige graviditeter har ikke hun rukket å fullføre mc-lappen enda, men det står høyt på to-do listen. Det er mulig at hadde vi kjøpt hver vår teoribok, så hadde det kanskje gått litt annerledes, men vi skulle spare penger, så vi kjøpte en og leste sammen. Så da gikk det som det gikk.

Av ulike grunner så fikk ikke jeg startet på kjøreopplæring før året etter.

[ArcticTiger]

Kanskje dere bare skulle holdt dere til LESINGEN

[Jompa]

Du har en aldeles herlig måte å skrive på, jeg gleder meg som en unge på julaften til å "åpne" hver gang du har ett
nytt innlegg. Kjør på

Får prøve å ta med meg pc,en i senga og lese mc-siden i lag med kjerringa. Kanskje det blir litt fart i sexlivet mitt ?

[MaxTron]

Du har en aldeles herlig måte å skrive på, jeg gleder meg som en unge på julaften til å "åpne" hver gang du har ett
nytt innlegg. Kjør på

Får prøve å ta med meg pc,en i senga og lese mc-siden i lag med kjerringa. Kanskje det blir litt fart i sexlivet mitt ?

Tviler vel vist du viser dette innlegget til henne...

[mekkern]

"veien til førerkortet" funker visst som-veien til svangerskapet..

[Iron76]

Jeg liker jo å kjøre

[Iron76]

Det var med følge av dame og baby jeg dukket opp til min første kjøretime på trafikkskolen. Sykkelen var en Yamaha med 600ccm. Den var bygget for litt mindre personer enn meg, så jeg fikk aldri noen behagelig kjørestilling på den. Kjørte Yamahaen bare de to bare første timene. En kjørelærer kondemnerte den og tennene sine på et mc-lærerkurs i stjørdal. Skolesykkel nummer to var en Kawasaki 750, med mer passende kjørestilling.

En uke før oppkjøring fikk kjørelæreren lungebetennelse og ble sykemeldt for to uker. Hadde da langkjøringen igjen. Vi var i oktober.

Våren etter tok jeg på ny kontakt med trafikkskole for å fullføre opplæringen.

Jeg har et godt sovehjerte, og det er jeg glad for. Alt i livet er ikke morsomt og av og til møter man de litt dystre sidene av tilværelsen som menneske. Man innser sin egen sårbarhet og begrensning. Jeg har hørt at det som ikke tar knekken på deg, gjør deg sterkere. Det tror jeg det er mye rett i.

Fruen og jeg hadde vært på Ikea på handle tur. Vi hadde med jentungen, den andre jentungen var fremdeles i mors mage. Jeg hadde kjøpt meg noen pølser, og fruen hadde fylt bilen. Jentungen sovnet på vei hjem. Av hensyn til husfreden fant vi det best at hun sov ferdig i bilen, dermed ble det en ekstra tur.

Da vi nærmet oss et veikryss så vi det var kø i motsatt vei av der vi skulle, den sto helt stille. Dette var litt rart da det sjeldent var kø der på dette tidspunktet i området.

En motorsykkel lå veltet mitt i veien omtrent hundre meter fra første mann i køen, et vogntog. Jeg kom jo mot køen så jeg kom meg fint fram. Jeg stoppet ved vogntoget og det lå en mann langflat på asfalten, hjelmen var tatt av. Jeg åpnet vinduet og spurte de ti som virret rundt der om de trengte hjelp. -Nei, fikk jeg til svar, -ambulansen er her om ti minutter. Motorsyklisten var veldig stille der han lå. ”Hvem har ansvaret for han der da?” spør jeg og fikk en nølende beskjed om at sykebilen var på vei….

Nok er nok tenkte jeg og gikk ut av bilen. ”dette kan jeg” bøffet jeg og begynte å kommandere litt rundt. Han med telefonen ba jeg om å være med meg, sendte to andre etter førstehjelpsutstyr og ba noen om å se til at det ble plass for ambulansen til den kom.

Personen som lå der var hvit som et laken, og det rant blod ut munnen på ham. Jeg klarte å få kontakt med ham, men så forsvant han. Da vi var i ferd med å få ham i sideleie kom sykebilen og de overtok. Jeg var vist siste man som snakket med ham. Dette var en familiefar omtrent på min egen alder, på en cruser, kledd opp med kjøreutstyr og hjelm. Ingen vitner til ulykken har meldt seg, så hvordan det skjedde er ikke kommet frem.

Vi passerte overnevnte ulykkessted to ganger på mc-oppkjøringen ti dager senere. Da lå det mange blomster der og det var tent noen lys. Jeg bestod oppkjøringen med god margin.

Overnevnte dødsulykke har ikke holdt meg våken om natten eller noe sånt, men jeg har jo tenkt og fundert litt over den. Hvilke utfall det kunne ha vært om ting var gjort annerledes er det ingen som vet, og jeg spekulerer ikke i det heller, men de to tingene som slår meg er hvor mange som sto tafatt og ventet på at Hr. sykebil skulle gjøre mirakler, og at det er ingen som har meldt seg som vitner til selve ulykken. Førstemann til stedet var yrkessjåfør og jeg er ganske sikker på at han og flere av de andre også hadde en eller annen form for førstehjelpsopplæreing eller lignende. For meg er det bare et klart eksempel på viktigheten av at noen faktisk gjør noe og tar ansvar/ledelse i slike situasjoner. Det å ringe et tresiffret nummer er ikke alltid alt som skal til, selv om det er en god start. Det at ingen har sett noe, har jeg litt vanskelig å tro. Denne veien er nokså trafikkert og det var en rett strekning. Har litt vanskelig for å tro at en ulykke på det stedet ”bare skjedde”. Minner meg litt om ”bugs” reklamen til NMCU.
http://www.youtube.com/watch?v=8ynpGFj97Ic" onclick="window.open(this.href);return false;

[Intruder]

Kjedelig at det skal være slik,stå der og glo er det lite hjelp i...
Sammen kan noen av de først ankomne ihvertfall prøve å hjelpe,litt hjelp er bedre enn ingenting skulle en tro...
Stabilt sideleie,frie luftveier,det må da være til noe hjelp...?
Men det er lettere sagt enn gjort,men jeg ville ihvertfall prøvd..

[joo]

Har dessverre kommet til noen ulykkessteder, og kjenner igjen en del... Folk ringer med mobilen, tar bilder og sitter helt passive og glor!

I ett tilfelle hadde en lastebil torpedert en Mercedes bakfra. Støtfangeren stod inn i bakruta på Mercedesen der ei eldre dame satt helt stille. Lastebilsjåføren satt inne i bilen sin med telefonen, alle andre stod på god avstand og fotograferte! Gikk bort og fikk opp døra på Mercedesen, fikk kontakt med dama og snakka og konstatert at hun sannsynligvis bare hadde sjokkskader. Ingen smerter, god følelse i bein og armer osv osv. Fikk ringt mannen hennes og gitt beskjed, holdt kontakten med henne fram til ambulansen kom. Ingen andre nærmet seg, og lastebilsjåføren gikk ikke ut av bilen sin... Og det er ikke det verste jeg har opplevd, orker ikke fortelle om et annet tilfelle der jeg måtte kjefte opp folk for å få hjelp med flere skader og laaang ventetid på ambulanse.

[Jompa]

En gang kom jeg som en av de første frem til en trailer som hadde kjørt utfor i en sving pga for høy fart.
Det var allerede folk på stedet, og en mann kom løpende å spurte om vi hadde mobiltelefon.
Joda, vi hadde en, og fikk ringt etter ambulanse. Det var ganske kaotisk runt traileren, mange hadde stoppet opp og noen var igang med å hjelpe folk ut av førerhytta. Det viste seg etterhvert at det var fire tilsammen.
Føreren og kjæresten, og et par til som var med på turen.
Vel, jeg løp bort til traileren og tok ledelsen uten å spørre noen om lov. Fikk noenlunde oversikt over skader, satte noen igang med å styre trafikken forbi og prøvde å hjelpe dem som var kommet til skade.
heldigvis var ingen av de 4 alvorlig skadet, men 3 av dem var i sjokk. Så det var om å gjøre å roe dem ned.
En skulle absolutt lete etter lommeboka si, og ei av jentene skrek hysterisk hele tida. Han som hadde kjørt hadde ei stor flenge i hodet. Man så rett inn på kraniet.
Fikk etterhvert roet dem ned å gitt dem drikke, han som var skadet i hodet fikk bandasje. Og etter 10 min kom sykebilen.

Jeg gjorde på ingen måte noen heroisk innsats, men prøvde å gjøre tingene sånn som jeg hadde lært på flere førstehjelpskurs opp gjennom årene. Både på trafikkskole , i militæret og på jobb.

Det rare var at jeg som ellers ikke tåler å se blod, og blir syk og på grensen til å svime av bare jeg hører om stygge skader, gjorde mitt beste uten å kaldsvette eller bli kvalm. Jeg fikk ingen reaksjoner etterpå heller.