Bjerknez' | BMW i4 M50 M-Sport Pro

[Reodor]

Tok en kikk på bloggen og youtube kanalen din og jeg er imponert over hvor mye interessant mc stoff du har
Ble fristet til å kopiere litt av ruten din og ta en liten rundtur på vestlandet til sommeren

[Jompa]

Det er lenge siden nå men Bjerknez har vist en tydelig intresse i noe annet retning enn ADV og det er

Æ har hatt en mistanke lenge, og nå er det langt på vei bekreftet.
Bjerknez er virkelig mere en pusekatt enn en Lothepus

[Bjerknez]

Tok en kikk på bloggen og youtube kanalen din og jeg er imponert over hvor mye interessant mc stoff du har
Ble fristet til å kopiere litt av ruten din og ta en liten rundtur på vestlandet til sommeren

Takk for det Reodor
Du kan jo slå deg med da?
Blir vel en tur til disse trakter i år også tenker jeg

Til dere som prøver å psyke meg ut med denne scooteren: Pffft...

[AJ]

Om ikke ting har endret seg radikalt tror jeg ikke Bjerknez har pådratt seg noen scooterforelskelse akkurat... :

Kawasaki 300cc Scooter:

En meget rar og gubbete opplevesle og jeg følte meg nesten handikappet der jeg satt. Alt var kjipt. Jeg kjørte den kun for å komme meg på jobb mens sykkelen min var på service. Dashbordet på Scooteren lignet dashbordet på en eldre Golf, lyden var bare en flau opplevelse, de små hjulene gikk nedi allt av humper, ikke mulig å strekke på beina, satt rett opp og ned uten mulighet for å flytte på seg grunnet en forhøyning i salen, motoren var kjip, automat i bytrafikk er helt krise. Sikkert mye mer også, men konklusjonen er ganske klar. DRITKJIP!

(http://www.mcsiden.no/viewtopic.php?p=295728#p295728)

[Bjerknez]

Om ikke ting har endret seg radikalt tror jeg ikke Bjerknez har pådratt seg noen scooterforelskelse akkurat... :

Kawasaki 300cc Scooter:

En meget rar og gubbete opplevesle og jeg følte meg nesten handikappet der jeg satt. Alt var kjipt. Jeg kjørte den kun for å komme meg på jobb mens sykkelen min var på service. Dashbordet på Scooteren lignet dashbordet på en eldre Golf, lyden var bare en flau opplevelse, de små hjulene gikk nedi allt av humper, ikke mulig å strekke på beina, satt rett opp og ned uten mulighet for å flytte på seg grunnet en forhøyning i salen, motoren var kjip, automat i bytrafikk er helt krise. Sikkert mye mer også, men konklusjonen er ganske klar. DRITKJIP!

(http://www.mcsiden.no/viewtopic.php?p=295728#p295728)

[Bjerknez]

Noen ganger så hender det at jeg setter meg ned og reflekterer litt over diverse ting. Hva er greia med oss motorsyklister?

Jeg har et inntrykk av at mange nevner «frihetsfølelsen» som hovedargument for å kjøre motorsykkel. Jeg har reflektert litt rundt dette og jeg klarer ikke helt å se at «frihetsfølelse» er noe hovedargument for min del.

Frihetsfølelse

Personlig så vet jeg ikke helt om ordet «frihetsfølelse» passer inn i det hele tatt som argument. Vertfall ikke som et hovedargument. Jeg tenker litt sånn, hva er greia med frihetsfølelse når man innkapsler seg selv med hjelm, intercom, trange skinndresser, hansker etc. som i hovedsak er det kun for beskyttelsens skyld samt å hindre oss i å bli kalde og våte?

Ofte så kjører man også samens med andre og det dukker stadig opp diskusjoner rundt GPS systemer, intercom løsninger og alskens annet som man vil ha av bekvemligheter på sykkelen. Hvorfor ikke bare ta bilen i så tillfelle?

Motor og kubikk

Her tror jeg kanskje for egen del at argumentet er noe større i så måte. Det er jo ikke slik at man kjøper seg motorsykkel for å kjøre som en idiot, men mye krefter for en latterlig lav sum sammenlignet med bil gjør det enkelt og få oppfylt drømmen rundt den biten.

Muligheten for å komme seg kjapt forbi andre biler og generell trafikk, lyden av motorsykkelen og den totale anonyme klesdrakten som får selveste svigermor til å se rå og brutal ut tror jeg kanskje for egen del er et noe høyere argument enn «frihetsfølelsen».

Teknikk og prestasjoner

Ved siden av de to punktene over så vet de fleste MC førere at det krever en del mer ferdighet og manøvrere en motorsykkel aktivt gjennom trafikken enn en bil. Men hvorfor pålegge seg større risiko og samtidig betale for det?

Samhold

Dette er uten tvil det største argumentet for min del når det kom til det punktet hvor jeg bestemte meg for å ta lappen på motorsykkel. Ved å kjøre motorsykkel så melder man seg på en måte automatisk inn i en egen «klubb». Alle hilser på hverandre og møter man en motorsyklist på en bensinstasjon så er det bare å gå bort og slå av en prat.

Samholdet jeg har opplevd så langt blandt motorsyklister er rett og slett intet mindre enn fantastisk. Jeg har også fått en drøss nye bekjentskaper og venner gjennom min motorsykkel tilværelse så langt.

Ego

Hvis jeg motvillig prøver og stikke fingeren litt ned i jorda så kommer jeg ikke utenom det faktum at det å kjøre motorsykkel er en gigantisk egosentrisk greie. For å si det litt ironisk og morsomt så velger man på en måte og ta på seg ubehagelig klær, anonymisere seg selv, øke sjansen for å utsette seg selv for ulykke for å treffe andre som er villig til å gjøre det samme. Er jeg inne på noe her, eller er jeg helt på jordet?

Hvor befinner jeg meg?

Som nevnt så tror jeg ikke at «frihetsfølelsen» er det som drar meg som motorsyklist. Jeg er like fri alene i bilen, uten hjelm og trange MC klær. Hvis jeg kjører alene. Men å ta seg en MC tur klinger liksom bedre tror jeg bak hjemmets fire dører enn å legge av gårde på en singeltur over flere dager med bilen.

Personlig så tror jeg samholdet blant oss motorsyklister og det faktum at det er litt gøy med krefter under salen er det største argumentet mitt. Det at jeg er litt anonym bak MC klærne synes jeg også er et pluss og får meg til å «forsvinne» litt mens jeg har det gøy. Men frihetsfølelse… tja..jeg vet ikke…?

Til slutt

Les dette innlegget med åpent sinn. Prøv og se ironien og se om en liten del av deg kan være enig, eller ikke. Jeg er en glad motorsyklist som liker å dra på turer, men jeg har heller ingenting i mot mer familiære sysler naturligvis. For min del tror jeg det er sunt med egne interesser.

Hva mener dere andre? Tenker dere helt annerledes eller har dere andre grunner for å kjøre av gårde på to hjul inn i solnedgangen?

[Zettexx]

Enig i nesten alt....men,,,

"Samhold

Dette er uten tvil det største argumentet for min del når det kom til det punktet hvor jeg bestemte meg for å ta lappen på motorsykkel. Ved å kjøre motorsykkel så melder man seg på en måte automatisk inn i en egen «klubb». Alle hilser på hverandre og møter man en motorsyklist på en bensinstasjon så er det bare å gå bort og slå av en prat.

Samholdet jeg har opplevd så langt blandt motorsyklister er rett og slett intet mindre enn fantastisk. Jeg har også fått en drøss nye bekjentskaper og venner gjennom min motorsykkel tilværelse så langt."

Dette opplever mange som veldig begrenset, jeg også... Joda man hilser og nikker, og muligens blir det noen høflighetsfraser i all samholdighet. Men, gruppene syntes å holde seg adskilt når det gjelder samkvem og turkjøring. Halvorganiserte ukentlige fellesturer, der er det så greit, men litt tvangstrøyeaktig. Det blir å kjøre i kortesje, som er eneste måten å komme frem samlet på. Og det er hyggelig, familiært og en kan føle en form for samhold. Og det er her det gjelder å "hekte seg på" noen, hvis ikke du vil bli enstøing på veien.

For egen del har jeg gitt opp. Men, jeg har snakket med en del som kjøper seg en "Harley Wannabe" (fordi HD like bikes, liksom er verdenskjent tegn på MC folket) og håper på invitasjoner til turer, samkvem, sosialt fellesskap utenom de ukentlige turene....og det blir ensomt. Vi er så opptatt av å holde på en slags anonymitet og felles språk, at vi faktisk ikke vet hva vi heter...så, etter et par ensomme år, selges biken.... De har forsøkt å følge med på nettsider, facebooksider, vært på fellesturer, uten å finne noen å kjøre med.

Jeg har begynt å invitere på FB sider for å se....men ingen vil bli med heller, så det kan være de vil kjøre alene. Jeg kan vinke til paven, kongen eller en annen mc...mens jeg kjører alene....

Påpeker ikke dette for å være uenig, men for å påminne om å forsøke å invitere andre enn sine aller nærmeste engang i blant.

[AJ]

Mange artige betraktninger der. Ikke komiske, men artige .

Selv tenker jeg ofte rytter til hest når jeg kjører MC. Samspillet som rytter og hest har er noe av det samme en motorsyklist har med sykkelen sin.

I forhold til bil er det å kjøre MC langt fra like komfortabelt. Så det er i hvert fall ikke grunnen til at jeg kjører MC.
Derimot slutter jeg ikke å la meg fascinere av akselerasjon, nedbrekk i svinger og motorsykkelens generelle fleksibilitet i trafikken.

Frihetsfølelse, får elementene tett innpå seg, luktene fra omgivelsene... tja, til en hvis grad.
Men som godeste Bjerknez er inne på, slike ting får man like gjerne i en bil - åpen såvel som lukket bil...

[FredrikE24]

For meg holder det med å si at det er gøy, lettvint og effektivt.

Jeg blir gal av å kjøre med de som liker å kjøre i kø(kolonne), derimot liker jeg å kjøre med de som liker å holde en god flyt uten at det skal bli ekstremt farlig. Jeg prøvde meg på en del fellesturer med folk, kjempetrivelig gjeng, det var medbrakt både kaker og kaffeskjenk på stoppestedene, men når man skulle gjøre det man i grunn har sykkel for, nemlig å kjøre, så ble det kø og ujevn kjøring. Det gikk i lovlig tempo, men små hastighetsforskjeller mellom syklene fører til en viss kø-effekt. Hadde rekka med sykler vært lang nok ville man hatt stillestående kø bakerst.

Har en kamerat jeg liker å kjøre med, vi holder god flyt, begge liker å kjøre. Så kjørte vi fire sykler på en lenger tur, og det var veldig bra, bortsett fra at en hadde en tendens til å være redd for å svinge. Ble derfor alltid en man ventet på, og vi andre kjørte på ingen måte fort. Gøy var det uansett og været var på vår side. Vi koste oss.

På Tyrigrava kommer det mange hver Onsdag, men ser ikke de samme syklene som jeg normalt ser ellers når jeg er ute å kjører med noen unntak. Skulle tro at mange av de som har sykkel kun lufter den på Onsdager til og fra Tyrigrava. Disse liker nok best å kjøre i kolonne. Så fort man har stoppet på karl johan så er det ikke mange som snakker med hverandre

Jeg har litt problemer med å kjøre sammen med typiske cruisere som skrubber fothviler under fartsgrensa.

Dette hørtes jo nesten bare negativt ut Jeg liker derfor å kjøre i små puljer, så gir det seg litt selv hvem som passer sammen. Det går helt fint :) Har dog ingen behov for å kjøre med noen alltid.

Hilse? Det er ingen som hilser, såfremt man ikke er ute på en typisk kjøredag, dvs. Tyrigrava på en Onsdag.

[Bjerknez]

Når det gjelder samhold og det sosiale så har jeg helt andre opplevelser enn enn deg Spaghettiræser. Men det krever jo at man er litt aktiv selv også. Det er jo ikek alle det passer for bestandig og det er mange turer jeg har bedt med folk på som ikke blir noe av. Jeg tror ikke grunnen er at folk er lite sosiale elelr ikke ønsker kontakt.

Nå kjører jo heller ikke alle motorsykkel for å dra på lange fellesturer og det må man jo respektere. Det er mange av dem som bare vil ta seg små turer i nabolaget og helst alene.

Men langs veien så er dte jo naturlig at man parkerer ved siden av andre mc folk hvis det står noen der fra før. Har ingen problemer med å komme i prat med disse menneskene. Man rusler bort og sier "På langtur i dag eller?" også er praten i gang. Har så langt aldri opplevd å bli sett rart på eller følt meg uvelkommen.

Når det gjelder lukter etc. som AJ nevner så kan jeg ikke akkurat si at dette er noe som opptar meg veldig. Inne i hjelmen så lukter jeg svært lite annet enn min egen ånde og den er jeg ikke alltid like heldig med for å si det sånn.

Nei... det hele koker ned til kubikk, fart, lyd samt muligheten for å komme seg frem i trafikken på en elegant måte. Dette ved siden av den sosiale biten er helt klart det største argumentet mitt for å kjøre sykkel.

"Friheten" har jeg uansett om jeg er alene hjemme, kjører bil alene eller sitter på en fjelltopp med primusen. Men at man er "fri" med tanke på at man er mer "anonym" er jeg med på. Men for min del er ikke dette en frihet. Vil jeg være anonym og samtidig ha det gøy så er det i mine øyne bare å låse seg inne i et mørkt rom og ta seg en bønne :)

[Bjerknez]

..... Hilse? Det er ingen som hilser, såfremt man ikke er ute på en typisk kjøredag, dvs. Tyrigrava på en Onsdag.

Hæ!!??

Ingen som hilser??

Har aldri opplevd at noen ikke har hilst på meg. Eller jo noen ytterst få ganger, men det har sikkert sin forklaring. 98% av alle hilser og det håper jeg dem fortsetter med.

Ellers er jeg enig med deg med tanke på det du sier med å kjøre sammens med flere. Det er viktig at man finner noen som holder noenlunde samme flyten i trafikken. De aller fleste jeg har kjørt sammens med her inne og ellers gjør dette, men ja, det finnes noen unntak.

Den beste turen når det kommer til kjøring for min del hvor alle sammen holdt et høyt og flott tempo var denne turen:

[video]https://www.youtube.com/watch?v=JBLeDiILE1I[/video]

[FredrikE24]

70% av min MC-kjøring er mellom 07 og 18 i ukedagene. Ingen hilser tilbake når jeg hilser

[Bjerknez]

70% av min MC-kjøring er mellom 07 og 18 i ukedagene. Ingen hilser tilbake når jeg hilser

Helt merkelig... INGEN hilser tilbake altså?

Har jeg aldri noensinne opplevd på en tur at INGEN har hilst tilbake...faktisk..

[Zettexx]

INGEN som hilser ??? At noen ikke hilser, ok, men selv UP hilser først på Sørlandet...verre er det med vinkinga etter laseren

Uansett hvor jeg har kjørt, så hilses det. Men, er sykkelen for liten, og blir misforstått som moped/lettvekter, er det en del som snobber seg. Jeg hilser alltid på alt som likner en mc, tydelig moped....kun hvis de oppfordrer. CanAm Spyder har jeg litt problemer med.

Til Bjerknez, ja til korte passiar langs veien, helt enig. Men mange korte "hei på deg" samtaler gir ikke et sosialt samhold. Jeg har opplevd noe helt annet i bilklubber. Og det er klart jeg må oppfordre til det selv. Men jeg gråter ikke for meg selv, jeg har gitt opp. Jeg har mistet mine sosiale evner og tilbøyeligheter for lengst. Noen av mine beste turer har vært med vilt fremmede en har møtt langs veien, og bare vekslet noen ord med ved bensinpumpene. Kjørte en gang over 50 mil med en Tsjekker, uten et eneste ord....Vi møttes på vei ut fra fergen og skulle bare helt tilfeldig samme vei, som vi oppdaget på veien. Det er noe eget med å kjøre sammen med en som har samme kjørestil over lange strekk. Har også kommet krypende opp på en gjeng Banditter ( Bandidos) og kjørt sammen med dem ganske langt. Han som var leder ( de har vel en egen tittel men det husker jeg ikke) vinket meg pent forbi etter en times tid, og alle hilste pent mens jeg kjørte pent forbi....det var også en fin tur i de øvre bygder.

Men verre er det for dem som kjøper mc for å "bli med", men aldri inviteres. De holdes ikke direkte utenfor, men de blir heller ikke invitert. Har opplevd samme type forhold innad i klubber. Det har en tendens til å bli klikker. En blir ikke holdt utenfor, men de holder på med sitt, mens du må bare høre referatene der det virker som om "alle andre" ble invitert.

[KawaGreen]

Mr Davidson hilser nesten aldri på meg når jeg kommer med R'en min:/

[kjellv]

Mr Davidson hilser nesten aldri på meg når jeg kommer med R'en min:/

Dette har jeg også ofte lagt merke til. Spesielt i Trondheim.
Kan bare drite i å hilse på en som kjører HD. Han ser deg ikke en gang dersom du ikke kjører HD selv

[kvase]

Her nede hilser som regel HD folk tilbake er mitt inntrykk - klart er ikke alltid på sin plass å få til en hils så det er greit situasjonsbetinget

[Zettexx]

Her nede hilser som regel HD folk tilbake er mitt inntrykk - klart er ikke alltid på sin plass å få til en hils så det er greit situasjonsbetinget

Vi er fra samme område, og vet at noen av dem har nok med å holde seg fast...de har ingen ledige hender...litt slemt kanskje. De fleste hilser her, uansett gruppering, ogdå promilleklubbene.

[Bjerknez]

Helt merkelig...
Der jeg kjører så har vertfall 98% av de jeg hilser på hilset tilbake. Det være seg om dem kjører Harley eller ei.

Folk er kanskje mer pripne i de større byene?

[kvase]

Nå mener jeg at Trondheim er en av de mest innbarka Harley Miljøet i Norge og det sitter dypt - Jeg blåser i om de ikke hilser ja jeg tar meg en tur på party med dem har jo vært noen turer på Brakka tidligere - Jeg veit også det at mange som kjører MC uansett type flyter avgårde på en småtur/lengre turer å da er det jo mange som sitter i egne tanker og ikke er alltids på høgets for hils - Gidder ikke klandre dem for det.-
Har vel vært litt mye på både HD + Japse partyer - aldri merka noe intoleranse men litt moro(små mobbing) med de forskjellige typer mc er hører man jo men ikke noe generelt grunnlag som har en felles benevner

[Bjerknez]

Enten så er det bare tilfeldig eller så er det noe voldsomt tiltrekkende med meg, men jeg kan ikke huske sist en annen motorsyklist (harley eller ikke) ikke hilste tilbake. Svært sjeldent det skjer og de få gangene det skjer så tror jeg det har en grunn. Type like før rundkjøring, midt i en ukontrollert sving etc. Det er så klart fult forståelig.

Men på motorvei (fire felt) hilser jeg ikke. Å veive med hendene i 120-130km/t er ikke noe jeg har spesielt lyst til.

[Relax]

Noen ganger så hender det at jeg setter meg ned og reflekterer litt over diverse ting. Hva er greia med oss motorsyklister?

Jeg har et inntrykk av at mange nevner «frihetsfølelsen» som hovedargument for å kjøre motorsykkel. Jeg har reflektert litt rundt dette og jeg klarer ikke helt å se at «frihetsfølelse» er noe hovedargument for min del.



Hva mener dere andre? Tenker dere helt annerledes eller har dere andre grunner for å kjøre av gårde på to hjul inn i solnedgangen?

Ja, jeg tenker annerledes,,,,


Yes,,,frihetsfølelsen er store deler av greia...
Hvor mye friere man faktisk er om man måler på den ene eller andre måten kan sikkert diskuteres, MEN følelsen av frihet er langt større på sykkel enn bil for meg,,, Vi, dvs kona og jeg, kommer i en helt annen modus så fort begynner å snakke om eller planlegge "a ride", eller fra når vi finner fram hjelmer og jakker,,,
Vi vet sjeldent når vi drar og aldri når vi kommer hjem,,,,det er frihet...
Kun noen ganger 1 mai kjører vi sammen med andre...ellers aldri,,,,fordi vi vil ha vår frihet..
Vi bruker GPS når vi føler for det og ikke ellers,,,det er frihet...
Vi kjører cruiser fordi vi finner dette mer avslappende....det er frihet
Vi kjører cruiser for å være mer avslappet med kjørestil..mer komfortbelt med klær og utstyr. ...bl.a. halvhjelm for å slippe dårlig ånde ..og heller gi bedre inntak av vind, vær, lukt... det føles friere og bedre for oss!
Vi bestiller aldri overnatting fordi det stjeler vår frihet...Vi bestiller ikke ferger før helt i siste timen fordi dette stjeler vår frihet.
Vi avtaler ingen ting med noen..fordi da er vi fri ...
Vi legger igjen alt stress og press hjemme så for vi krabber på sykkelen og drar...

Sann nytelse!

[Jompa]

Jeg gremmes litt over å skrive i din blogg og kanskje bidra til at din blogg øker forspranget på min ytterligere når det gjelder visninger.
Men siden det er Valentines day skal jeg legge småligheta til side for ei lita stund.

Jeg har faktisk tenkt mange av de tankene du kom med for noen innlegg siden selv.
Skal ikke kommentere avsnitt for avsnitt, bare etpar.

Jeg er fullstendig enig med deg i det su skriver om frihet.
Selv kan jeg ha den samme frihetsfølelsen om jeg spenner på meg skiene eller tar en scootertur til fjells, har ei overnatting alene på hytta eller sitter å venter på tur hos frisøren en lørdag formiddag uten kjerringa.

Det sosiale var ikke grunnen til at jeg begynte å kjøre mc igjen, heller en bonus som kom nærmest av seg sjøl etter hvert.
Jeg har vært på ett treff eller en lengre tur hvert år de siste årene.
Både kjørt alene og i følge med andre, og begge deler fungerer like fint for min del.
Mange av de jeg har truffet, har jeg blitt "kjent med" på forhånd gjennom dette forumet og ingen har så langt overrasket meg negativt når vi har møttes "live".
Overraskelsen har heller vært særdeles positiv.
Jeg setter også stor pris på somerkvelder ved "Statoilbenken" med gamle kjente og nyere bekjentskaper, der vi kan sitte i flere timer
å bare prate om mc og alt annet mellom himmel og jord.
Så for min del har sykkeln absolutt en sosial funksjon.

[kjellv]

Veldig enig i det meste av definisjoner her om hva friheten er, og hvor man finner den. Jeg tror nok hver og en av oss definerer dette på sin egen måte, og finner selv utløp for sin frihetstrang på forskjellige måter alt etter hva man i øyeblikket har behov for.
Jeg opplever nok størst frihet når jeg kjører lengre turer alene. Relax har veldig mange gode poeng synes jeg, jeg kjente meg igjen i mange av de. Turer tatt helt på sparket der turen blir til underveis har jeg veldig sans for. Minimalt med planlegging, kjører dit nesa peker gir en ufattelig frihetsfølelse. Når man ikke har noe bestemt mål men en god grunntanke, da blir turen til underveis. Man kan tillate seg å utforske en ukjent vei man plutselig oppdager, endre totalt kurs og grunnplan om værmeldingene endrer seg. Dette er noe som man nesten kun kan gjøre på tur alene. Sammen med flere må det mye mer planlegging til. Overnattinger må ofte planlegges og bestilles på forhånd. Kjører man i følge med flere er det alltid noen som enten må fylle tanken, spise, røyke, pisse eller kjøre videre. Er det noe du har lyst å stoppe og fotografere eller se nærmere på, er det kanskje ingen andre i følget som bryr seg om det. Men noen kilometer senere er det kanskje andre som vil stoppe og se ett eller annet totalt uinteressant..
Men selvfølgelig: Enkelte ganger er det nettopp fellesturen, det sosiale samholdet og fellesskapet som er det riktigste og mest fristende.

[Bjerknez]

"Frihet" kan nok defineres på mange måter ja. En viss frihet er det jo (det har jeg ikke lagt skjul på) men de ter ikke hovedargumentet mitt med å dra frem sykkelen. Hovedargumentet MITT er nok at jeg liker kreftene og smidigheten rundt det å kjøre sykkel. Jeg liker muligheten til å filtrere i trafikken, parkere på MC parkeringer, kjøre gratis i bommer, komme raskt forbi andre biler samt vite at jeg har krefter nok til å kjøre fra en kvisete 18-åring i sin splitter nye Golf GTI med lån langt oppunder øra. Med en hånd på styret.

Jeg liker å kunne foreta kjappe forbikjøringer uten problemer og jeg slipper og irritere meg ovenfor annen trafikk (stort sett). Jeg liker råskapen og lyden til en motorsykkel. Med kjøredress og hjelm så er vi også alle mer eller mindre like "tøffe". Vi suser av gårde helt anonyme og mange av oss kan man ikke engang gjette kjønnet på med alle klærne. Det eneste som avslører oss er skiltplaten bak på sykkelen, men den er det jo få som rekker å få med seg

I tillegg til dette så liker jeg så klart det sosiale. Andre som jeg har for meg liker det samme som meg, mer eller mindre. Vi har alle det samme målet og det er å ha det gøy på to hjul.

Så det eneste stedet her jeg ser ordet "frihet" passe inn er den anonyme delen nevnt over. Med sotet visir og sorte skinnklær så vet ingen åssen jeg ser ut. Jeg kan glane folk rett i trynet uten at dem ser det og jeg kan være litt bajass i trafikken uten å bekymre meg for at en bilist skal nå meg igjen og gi meg huden full. Her kan jeg se en viss frihet når det kommer til selve kjøringen, men å kalle det det nettopp "frihet" blir i mitt hode samtidig litt feil.

Men den totale opplevelsen vedrørende MC turer kan jeg kalle frihet. Altså hvis man tar med kaffebålet og utsikten samt pilsen forran teltet etc. Men selve kjøringen kan jeg da altså ikke si gir meg store mengder frihet. Men derimot så vil jeg si det styrker egoet mitt og det er for meg nok