Jeg hadde lenge hatt planer om en kjøretur gjennom Vidalen, Vidalen er et dalføre som inngår i Vassfaret/Vidalen landskapsvernområde,
dalen danner fylkesgrense mellom Buskerud og Oppland.
Vidalen er kjent gjennom Mikkjel Fønhus, som ofte skrev om dette landskapet.
Et sagn sier at området tidligere var bebodd og at det skulle finnes en kirke i dalen.
I dag lever sagnet om kirka videre i navnet Kyrkjemyra og Kyrkjemyrhaugen hvor sagnet sier at kirka stod.
Det er foretatt befaringer på stedet uten at det er gjort funn som støtter sagne.
Det er mange mulige tilkomster til Vidalen enten via Sokna eller fra Nes i Ådal eller fra Nesbyen,
jeg valgte Hedalen i Sør Aurdal da det var nærmest for meg.
Turen ble en liten skuffelse, grusen var helt topp for kjøring med mc, men det var bare "en vei i en skog" uten utsyn,
greit nok det, men ikke bare tett skog uten litt "Öppna landskap"
Men det finnes heldigvis mye mer i Vassfaret så til neste sommer vender jeg tilbake med telt og sovepose
for å utforske dette område som Mikkjel Fønhus en gang gjorde med sin Indian motorsykkel.
Min ferd fra Vidalen gikk videre via Sokna-Haglebu-Bromma-Gol-Hemsedal-Lykkja-Panoramaveien og hjem.
Alt i alt en grei tur en sein høstdag.
Stort sett slik er Vidalen
Jeg tror dette er en Gammel fløtningsdam, uansett et flott syn
Vidalen nærmere Sokna
"Den gamle mester" er ei freda eik, eika står ved Krødsherad prestegård
Fra Sigdal
En stor flokk med rein ute på myra ved Haglebu
Nær Lykkja i Hemsedal
Lykkja Hemsedal og denne gangen tom for sau
Snart hjemme, Storfjorden i Vestre Slidre
Mikkjel Fønhus på sin Indian
Mens motoren surrer.
Mikkjel Fønhus
En rød, langaktig skapning står ved siden av meg.
Det er en Indian motorsykkel, klar til start.
Men det er ikke liv i den ennå. Alle de underlige remediene mellom forhjul og bakhjul er døde og maktesløse.
Det er sylindrene med sine sirkelrunde snoinger, det er den kodakformete kassen der magneten ligger
og det er den blanke forgasseren, motorsykkelens fordøyelsesorgan.
Men bensintanken er full, og fra den kommer livsvæsken.
Jeg skrur kranen opp, hisser litt på flottøren og ser hvordan bensinen flyter over. Så gir jeg med foten kikkstarteren et lite spark,
vrir høyre håndtak inn og med det samme våkner livet i maskinen.
Det kommer en eksplosjon som lynende rapt følges av flere. Med venstre håndtak skrur jeg gassen på,
og eksplosjonene kommer så tett at de ikke lenger skiller seg ut enkeltvis.
Der er en uendelig rekke av lydpunkter, en lang strek av lyd, som høres som en hissig surr.
Hele maskinen dirrer og skjelver av iver etter å komme i vei. Men ennå hviler den på stativet, og motoren arbeider nyttesløst.
Fønhus og Baffin
.
Panter 50 cc 
XT660 Z Tennere 
