Har du hatt kræsj med MC ?

[bm]

I min ungdom kjørte jeg/vi mc som om vi ikke skulle overleve turen den dagen... Det var kun en ting som gjaldt, full pinne hele tiden. I dag ser jeg at det er ett mirakel at jeg lever i dag. Nå når jeg kjører de samme veiene rusler jeg rundt i roligt tempo og er veldig forsiktig i min ferdsel. Er helt uforstående til hvordan jeg kjørte den gang. Mye av tankene går til en smell i mot en steinmur i 80 kmt. Endte opp med noen brist i ribbebein, blod i urinen osv. Det viste seg senere at sykkelen var mest sannsynligt sabotert, tappet luft utav fordekket. Redningen var god skinndress, hansker og hjelm, samt at jeg forstod hvordan sykkelen ville svikte i neste sving, dette var en S sving så jeg kom rett inn i 1. og feil ut 2. I 2. sving la jeg sykkelen ned og gled langs bakken, sykkeln forran meg mens jeg traff muren, skikkelig smell. Idag har jeg ingen men av denne smellen, kun erfaring.

Noen med MC krasj her ?

[Globe]

Selv har ikke vært involvert i krasj/kollisjon med mc enda, men har tenkt flere ganger på å kunne starte et slikt emne som du nå har startet.

Det dukker opp noen beretninger om kollisjoner i ulike tråder av og til her inne...og det kunne vært lærerikt, på mange måter, og fått samlet disse tilfellene, og fått høre litt om hendelsesforløp og annet som ønskes delt vedr. hendelsen.

Bra å høre at du kom fra denne hendelsen uten mén

[Bubbu]

Har veltet et par tre ganger dog med moped Heldigvis ikke med mc min.

[ArcticTiger]

Ja kryssfingrene, jeg har vært heldig og ikke hatt alvorlige uhell!
Men jeg gikk grundig overende i et kryss med hvitmalt forgjengerfelt med Bonnevillen en gang på -70tallet. Det hadde akkurat begynt å regne, og malingen var SÅPEGLATT. Farten var vanlig lav slik du kjører ut av et kryss i byen når du svinger. Sykkern bare forsvant under meg, og jeg kom til meg selv i en dunge med sykkelen på fortauet. Bare et lite kutt i haka etter styreenden.
Da lærte jeg å passe meg for allt av maling i veien!

[VTECeren]

Har seilt på oljesøl 1 gang, lite skader på mc. - Under autoværn pga bil i feil kjørefelt (mot kjøreretning) og løsgrus, brudd på fotrist og noe skadet mc. - Ikkje sett av bil fører når eg var i runkjøring, turen endte for meg inn i bilen gjennom bilens siderute, skade på bil ca 60k, min mc svært lite skader etter forholdene, kjørte resten av sessongen før eg sette den på verksted, meg :-) vart berre steik forbanna.

[MaxTron]

Jøss, det var jo litt av en "merittliste" men det viser jo bare at ting kan skje når som helst, og at man må være årvåken hele tiden.

Veit ikke om det er så mye å lære av min historie, om noe må det være at en veit aldri hva som er rundt neste sving...

Kom rundt en ganske skarp sving, god fart og godt nedbrekk, der var det en liten flokk (5-7) kviger ("ung-kuer" eller Fjortis-kyr, som ei veninne av mæ sa på den tida vi ikke va stort mer enn fjortisa sjøl). Så, veier var praktisk talt full av kviger, i sånne situasjoner tar hjernen ofte på en måte over, og handler fortere enn en rekker å tenke gjennom situasjonen. Æ bremsa, sykkeln retta seg opp og ville gå rett fram og ut av veien. Der var det god gammeldags glidekant/rekkverk av stål. Slapp bremsa, braut sykkeln ned igjen, bremsa på nytt, slapp bremsa og sikta på den eneste åpningen i flokken æ kunne finne. Men den var for smal.. Traff skinken på den eine kviga med venster neve og styreholke. Dette førte selvfølgelig til at styret slo helt over venstre. Ærlig talt veit æ ikke hvordan, men æ kom gjennom flokken på hjula, men med retning rett mot veikanten. No hadde farten kommet ned beraktelig, kansje under 30km eller deromkring, og det var slutt på glidekanten, her var det mosegrodd steinur utenfor veien, ikke veldig bratt. Æ bremsa ned det æ kunne på det som var igjen av vei, og stoppa til slutt på sykkeln liggende på venstre side mellom to og tre meter nede i steinuta med kneet ca 10cm fra en stor stein. Ikke spesielt vondt noen plass.

Tilfeldigvis kom en nabo forbi da æ kravla opp på veien igjen. Han hjalp mæ å få oppatt sykkeln på veien, var overraskende lite skader, men noe var det. Lykthuset og speedometeret var knust, men lyktglasset like helt. Alle fire ørene på plata som går mellom gaffelbeina og som holder framskjermen var knekt. Styret var litt bøyd, venstre speil ripa opp, selve pedalbiten var knekt av girarmen og noen småriper. Men det var mulig å kjære de 4-5 km hjem igjen

PS: så ikke ut som noen av kvigene hadde tatt noen skade, de gressa rolig litt lengre nedi lia da æ kjørt derifra.

[rerell]

Detta var jag: http://www.aftenbladet.no/lokalt/article690022.ece" onclick="window.open(this.href);return false;

Jag skrev om den olyckan precis efteråt på ett annat forum, klipper in texten därifrån:

Jag hade GRISEFLAX. Det sista jag minns är att jag ser en flock getter komma i full fart ut på vägen, precis framför mig. Jag håller runt 80 km/t, bromsar hårt och försöker göra en undanmanöver, men har inte en chans.

Jag blir (enligt min kompis som ligger ca 50 meter bakom) kastad av cykeln i sammanstöten med en av getterna. Jag flyger ut från vägen och landar i en sorts stenrös/fjällsida, med en mängd stora skarpa stenar. Där går jag "kast i kast" över stenarna och slås medvetslös. Jag stoppar liggandes i fosterställning runt en stolpe, och vaknar upp i samband med att min kompis och andra som har stannat, "bretter mig ut" från stolpen. Det första jag minns efter min "blackout" är synen av en massa folk som står över mig och ser ner på mig. Precis som på film. :)

Det tar en stund innan jag fattar att jag inte drömmer. Efter några minuter är luftambulanen på plats.

Jag är glad att jag investerade in ett ryggskydd med bröstplatta tidigare i år. Hade i övrigt full utrustning på mig. Jag har egentligen bara ett riktigt stort och nasty blåmärke (och massa små) och är stel och öm i nacke, rygg, armar och ben, men klarade mig undan utan brottskador. Jag pådrog mig en lättare hjärnskakning och låg ett dygn på sjukhuset för att observeras i händelse av interna skador.

Efteråt gick jag till fysio i några månader för att få hjälp mot ryggsmärtor. Idag känner jag inte längre något av sviterna efter olyckan.

[Geir]

Har aldri *bank i bordet* krasjet, men har et par, tre - fire hendelser som jeg husker som under ubetydelig endrede forhold - som det heter på HMS-språket - kunne endt med stjernesmeller...

1. Nytt sertifikat, lånt sykkel. Tidlig vår, vått føre. Køkjøring mot Åsane (Bergen) (før veien var ferdig - ett felt i hver retning). Forbi køen i rolig fart inne i Glaskartunnellen i en laaang luke uten møtende trafikk. Ser en diger trailer komme mot i det jeg kjører ut av tunnellutløpet. Helv*te så fort 'an nærmer seg! Gir gass utover evne for å rekke inn i en luke før vogntoget & jeg treffes, sykkelen spinner som ville hinmannen på det sleipe veistøvet som ligger på gul-stripen, sykkelen logrer med bakparten, beina mine rykker automagisk rett ut, vogntoget vokser i synsfeltet, panikken stiger, men så; i grevens tid slår flaksen og selvoppholdelsesdriften såpass inn at jeg får "kontrollert" *host* sykkelen inn i luken just in time. Sikkert skikkelig stilig for de som så meg - armer & bein alle veier.... Fulgte køen til første avkjørsel, stoppet sykkel og kjederøykte 3 Petterøes mens adrenalinet langsomt mistet effekten....
Hva jeg lærte: Selv om det ikke er sleipt i en del av veien kan andre mindre brukte deler være rene skøyteisen. OG; hvis det ikke er god plass - ikke kjør forbi.

2. Ca. halvannet års erfaring med kjøring under alle forhold - også vinter (Bergensvinter...). Senhøst, mørkt, sluddbyger - spontantur til hytten for å parkere sykkelen. Denne vinteren skulle sykkelen få fred! Fruen fulgte etter i bil. Av forskjellige årsaker - bla. at det hele ble tatt litt på sparket - kjørte jeg kun iført vanlige "bilklær" og regndress. At det kom til å bli en bikkjekald 2 timers tur skjønte jeg rimelig kjapt, men at det skulle bli så überjaevlich som det viste seg å bli drømte jeg ikke om. Den heller velbrukte regndressen lakk som en kjipe, noe jeg merket særdeles godt uten kjøreutstyret under. Ca 20 min. fra målet var jeg så forfrossen at det eneste som stod i hodet på meg var å komme frem. Fort som f***. Veien var redusert til smal svingete "strilaveg" uten lys men til gjengjeld med rikelige mengder lauv, huller og småelver sånn for å gjøre det hele mer interessant. Visiret var slitt og vanskelig å se gjennom, jeg var våt, kald, uinteressert i kjøringen, ufokusert og kjørte som om jeg var klin alene på veien. Det var jeg ikke. Etter å ha rundet en blindsving uten tanke for annet enn å komme frem, så jeg rett i fronten på en VW transporter. Fy f**en kor støgg 'an va! Murte inn det som var av bremser - også bakbremsen - fikk en eventyrlig sladd på hekken, klarte å slippe i akkurat rette øyeblikk og kom akkurat mellom bilen og fjellveggen! Reinspikka flaks fra ende til annen! Ikke en skramme på verken meg eller sykkelen! Nok en gang; veikant; kjederøyking osv.
Hva jeg lærte: kjør alltid med skikkelig utstyr tilpasset lengden på turen. Blir det kaldt og ubehagelig - gjør noe med det før man kjører videre. Oppmerksomheten skal være på kjøringen - ikke på hvor pyton utrivelig alt er... Jeg er aldri aleine på veien - sannsynligvis treffer jeg et digert vogntog der veien er smalest. Dimensjoner for vogntoget - ikke mopeden til naboen.

Har et par hendelser til som sitter rimelig greit i hukommelsen, men det får da være måte på lange poster! Ellers har man jo utallige eksempler på tilfeller der bilisten ikke har sett meg og brutt vikeplikt osv. så det rekker. Har blitt noen bråbremsinger og unnamanøvre der, men ikke noe virkelig kritisk. Har for lengst lært meg at kun bekreftet øyekontakt er godt nok når det gjelder å stole på at andre har oppfattet at jeg er tilstede i trafikkbildet.

Det desidert mest klønete jeg har gjort var forbundet med kjøring med joggesko. Kom inn på bensinstasjonen, stoppet utenfor døren... og ramlet overende som en planke med lissene på venstre joggesko fint viklet inn i gearvelgeren. Etter å ha bannet løs foten og reist opp igjen sykkelen på ren viljestyrke forlot jeg stasjonen med uforrettet sak - flau og skamfull. Har ikke kjørt med snøresko etter det...

Målsettingen min nå er å kjøre innenfor det som tillates av egne evner og ferdigheter. Regner med å komme et stykke på vei med det...

[Tysnes]

I nyere tid har det gått bra , men i ungdommen var det flere mindre kræsjer . Den eg husker best , var når eg skulle opp til en kompis . Opp til foreldrenes hus er det en bratt bakke som ender på en liten flate . det var sommerferie og mangen folk ved huset , og eg tenkte det var tid for en liten oppvisning.då var det å gi jernet opp bakken (kawa 90) og så gå på bakhjulet på toppen.det gjekk bra helt til eg var komt over toppen på bakhjulet og såg , at en luring hadde drevet med vektrening og parkert vektstanga midt i veien noen meter foran meg . Det sa pang , føk over styret og sklei bort over grusen . Gul og blå ,men det verste 7-8 tilskuere som fikk seg en god latter . Flau ,og med såret stolthet og en erfaring rikere . Du vet aldri ka som befinner bak en bakketopp.

[Pollti]

Litt småtteri har det jo blitt. Ble kjørt ned i et kryss av en bilist med dårlig syn. Siden dette var før helhjelmer ble vanlig så fikk jeg fine porselenstenner på venstresiden i underkjeven. Nærkontakt med søpplebilen som rygget ut i veien rett foran meg gikk også litt ille
Rakk ikke å bremse engang. Etter det har jeg et veldig anstrengt forhold til søpplebiler. Her i distriktet praktiserer de gjerne venstrekjøring tidlig om morgenen, særlig i svinger er det rasende festlig. Også har jeg grøftekjørt en Ducati 750 2 ganger på samme dag, settes på kontoen for alvorlig tilfelle av brot på sambandet med hjernen. Teknisk hodesvikt
Av idiotiske uhell så har jeg velvet ei hel rekke med mopeder på jernbanen tidlig en morgen. Spør ikke meg om hva som skjedde for det vet jeg ikke Av tåpelige ting som ikke har medført ulykke så er rekorden å kjøre på bakhjulet hengende etter styret på en Suzuki 380 GT over byens mest traffikerte kryss. Det har medført at jeg har et svært anstrengt forhold til alt av Suzuki men er blitt veldig flink til å bruke hjelm

[Bringisen]

Det er lenge siden , mener årstallet var 1987 min første tunge sykkel.
Hadde vært helt i Italia denne sommeren og var kommet helt hjem til Norge fra denne turen.
Hadde hatt en fuktig kveld i Mandal før siste etappe hjem til Bergen (hadde ikke promille).
Vi var 3 sykler hvor jeg lå i midten med rype bakpå , og på en fin strekning ved Evje får jeg øye på en skadekjørt fugl som ligger i veien.
Vi har vel ca 80 km/t og jeg snur meg til damen jeg har bakpå og sier "så du den stakkars fuglen , skal vi stoppe?"
Akkurat da ser jeg dødsangst i øynene på damen og snur meg raskt frem igjen.......men for sent....venneparet som kjørte foran oss hadde tenkt akkurat det samme og stoppet MIDT i veien!!
Der kom vi med en fart på ca 60km/t (regner med jeg fikk bremset litt) og kjører rett i ræven på sykkelen som står i ro.
Vi får en liten flytur alle sammen.....
Det gikk heldigvis bra med helsen , bortsett fra en liten nakkesleng på passasjeren vi kjørte på.
Sykkelen min ble kondemnert og måtte fraktes med bil og tog til Bergen , den andre sykkelen "overlevde"
Alt i alt en lærerik opplevelse for en 18 åring den gangen , nå er jeg 42 år og har bank i bordet ikke hatt flere uhell , takk for det :[-o<

[Svolp]

Litt småtteri har det jo blitt. Ble kjørt ned i et kryss av en bilist med dårlig syn. Siden dette var før helhjelmer ble vanlig så fikk jeg fine porselenstenner på venstresiden i underkjeven. Nærkontakt med søpplebilen som rygget ut i veien rett foran meg gikk også litt ille
Rakk ikke å bremse engang. Etter det har jeg et veldig anstrengt forhold til søpplebiler. Her i distriktet praktiserer de gjerne venstrekjøring tidlig om morgenen, særlig i svinger er det rasende festlig. Også har jeg grøftekjørt en Ducati 750 2 ganger på samme dag, settes på kontoen for alvorlig tilfelle av brot på sambandet med hjernen. Teknisk hodesvikt
Av idiotiske uhell så har jeg velvet ei hel rekke med mopeder på jernbanen tidlig en morgen. Spør ikke meg om hva som skjedde for det vet jeg ikke Av tåpelige ting som ikke har medført ulykke så er rekorden å kjøre på bakhjulet hengende etter styret på en Suzuki 380 GT over byens mest traffikerte kryss. Det har medført at jeg har et svært anstrengt forhold til alt av Suzuki men er blitt veldig flink til å bruke hjelm

Hahaha, godt skildret!

"Bankibordet" har jeg ikke kræsjet, men som en annen tidligere nevnte her kjørte jeg skikkelig gris som 16, 17 åring med lettmc.. At jeg har gått derfra med liv og helse i behold er rett og slett griseflaks. Fikk kjørt fra meg litt da, syntes jeg selv hvertfall. Kjører til tider fort men uten at jeg sitter med klump i magen hvis dere forstår. Har også fått stor respekt for farten etter alle ulykkene jeg har vært på så forhåpentligvis holder jeg meg på hjula i 2011 også :)

Kenneth

[Wheelonass]

Det er godt å høre at de aller fleste er kommet forholdsvis godt ut av sine uhell, og at de faktisk har lært noe. Har jo selv vært en av de kritisk skadde, til tross for at jeg kjørte mye, deltok på kjørtekniske kurs og brukte alltid godkjent kjøreutstyr.

Mi ulykke er på sett og vis et paradoks, kom kjørende fra et teknisk kjørekurs på ACR med instruktører fra Vålerbanen, leid inn for disse dagene. Etter ca. 20mil kom jeg utfor asfaltkanten i en venstresving, og jeg gjorde alt annet enn det jeg hadde lært og trent på bare timer i forkant! Jeg stivnet helt, blikket gikk dit sykkelen var på tur, nemlig rett ut i bushen! Hvordan jeg i det hele tatt kom utfor kanten har jeg kun en vag tanke om, tror jeg prøvde å se hva klokka var på mobiltelefonen som lå i tankveska... det tok ikke mange brøkdelene av et sekund, men nok til at det siste jeg tenker er "Fan, nu går det gæli!"
Motorsykkelen stanser og jeg slenges av, tomler rundt etter å ha landet på hodet. Tror ikke jeg er borte, husker jeg ligger på magen og prøver å reise meg, men beina ville ikke lystre. Kjentes ut som de hang i et tau. Jeg kjente også at ene framtanna hadde knekt, og at det var vanskelig å puste... Jeg ropte på hjelp. En en person kom raskt til, etter å ha ringt ambulanse og min samboer så satt han hos meg og pratet og holdt handa mi... ambulansen kom raskt, jeg husker at jeg stoppet for å slippe han han fram i en trang jernbaneundergang noen minutter før... nok et paradoks, hva?

Jeg endte med brukket rygg, lammelser og lunger som hadde fått en trykk. I dag går jeg litt med krykker, og det har vært en laaang reise tilbake til livet. Men snart er jeg tilbake med egen motorsykkel, så vi sees nok på veien i 2011! Har bare en ting å si - KJØR FOR LIVET, KJÆRE MEDMOTORSYKLISTER!

[rogg]

KJØR FOR LIVET, KJÆRE MEDMOTORSYKLISTER!

Godt å høre at du er på bena igjen. Jeg er helt enig med deg...kjør for livet... Eller som en sa til meg i Stjørdal en gang på et Norgestreff..."Ta det rolig, du taper uansett"...

[Haeggis]

Har kondemnert to biler med meg og sykkelen, flydd over pansere minst fire ganger, kjørt utfor i over hundre to ganger, sklidd overende på is/grus/gjørme/olje/våt oppmerking/regnvåt vei og brostein utallige ganger, mista kontrollen etter lengre hopp endel ganger. Og litt annet snacks.
Det har gått noen fingre, ribben, kne, noen hjernerystelser og litt forstrekkelser og forstuinger, men ingenting veldig alvorlig.