3 uker i Alpene (28.07-18.08), og 50 pass!
Da jeg jobber i Nordsjøen på et subsea fartøy har jeg fri annenhver måned, så tiden var bestemt til akkurat dette tidspunktet.
På en Triumph Tiger 1050 SE ABS 2011 og en 22 år gammel Suzuki GS500E, med 76.000km på telleren, kjøpt for under 10 lapper. Oppusset og ombygd i vinter, mellomklasse godkjent da jeg ikke har lov til å kjøre fulleffekt enda...
En masse bilder har blitt tatt og over 100 GB med video... (har nylig kjøpt med et slikt GoPro kamera)
Hver kveld på turen vestover fra Østerrike drev vi med navigasjon, tegning på kartet og samarbeid med Google Maps på datamaskinen for å finne ut hvor vi skulle kjøre neste dag.
I løpet av turen har det blitt handlet inn en hel del nye kart, da vi glemte av å ta med alle kartene fra forrige europatur...
Turen har gått på veldig variert veidekke: Norske veier (med regn), Motorvei, Autobahn, Smale asfaltveier, Brosteinbelagte veier, Grusveier! og til og med en liten bit gressbelagt traktorvei!
28.07
Turen startet hjemmefra, (Elnesvågen rett nord for Molde) og ned til Oslo hvor vi skulle ta båten til København. For å si det som de sa på nyhetene, lørdag 28.07 var den dagen i 2012 det hadde regnet mest... det sier seg vel kanskje selv, men turen startet med støvler og full rengpåkledning. det ble 50 mil i et dundrende regnvær. Kom oss ombord på ferga til København til slutt, og fikk hengt opp regnklær og utstyr til tørk.
Ferge fra Oslo til København anbefales sterkt da den er ca. halve prisen av Kiel-fergen!
29.07
Ferga ankom København rundt kl. 10 om morgenen, lettelsen var stor da vi så været i København, opplett og over 20 grader.

Som vanlig er det komplett umulig å finne rett veg ut av København, da det er bare ett skilt som skilter mot Rødbyhavn/Puttgarten. Dette er vårt 3. forsøk på 3år å finne rett vei ut av København, da vi ikke bruker fancy utstyr som GPS, men heller kjøper kart på veien.
Rettere sagt, vi hadde med oss GPS’en fra bilen som backup for å finne frem dersom det blir for vanskelig på gamlemåten...
Til slutt fant vi veien ut av København, og kom oss på motorveien med retning Rødbyhavn/Puttgarten. Ankom Rødbyhavn med en 10 minutters margin på neste ferge, Perfekt!
Det er en fin fergetur over til Puttgarten, med litt fast food i resturangen og tax-free for den som har plass til det...

Når vi hadde begynt å kjøre mot Hamburg, på vei over broa inn till fastlands Tyskland. Begynte det såklart å regne igjen, da ble det en stopp i fullfart på en busslomme, og påkledning av regntøy igjen. Vi strevde også en del med våre nye Scala Rider G9 intercom’er, hadde ikke satt oss godt nok inn i hvordan de virket. Det ble en fuktig fornøyelse å kjøre ned til Hamburg, hvor regnet som magisk stoppet igjen. Vi måtte til og med få ut GPS’en for å finne Autozug påkjøringen, er ikke lett med disse store byene... Hadde ikke tankveske så det ble en litt “innovativ” måte å feste GPS’en på...

Vi kom oss ombord på toget, noe som var helt nytt for oss, stolte ikke helt på de som skulle stroppe ned syklene, men det viste seg at de kunne det de gjorde! Litt krøkete å sove på en “lugar” med 5 køyer... Og det måtte være verdens hardeste og tynneste madrass...


Skal heller ikke si så mye om maten vi fikk servert til frokost... da denne ikke er verdig noen omtale.
Det er ca. 15 mil til Rødbyhavn fra København og ca. 15 mil fra Puttgarten og til Hamburg
30.07
Ankom München kl 06.25 så for engangs skyld var vi oppe tidlig! Å komme seg ut av München var faktisk enkelt! da jernbanestasjonen Autozug ankommer ligger på sørsiden av byen, det var bare å ta første venstre, deretter første høyre og rett frem til motorveien!
Vi svingte av motorveien etter et stykke og fortsatte på en gul vei mot Kufstein i Østerrike. Kjørte over vårt første pass her, Ursprongpass var det kalt, men jeg vil heller si at det var en dal... (i de Bayerske Alpene) Vi tok en rast i Kufstein og kjørte videre mot St. Johann in Tirol, hvor mamma og søsteren min ventet på oss, vi hadd leid en leilighet der i 1,5 uker, de hadde allerede vært der i noen dager.
Dette var den korteste av alle dagsetappene våre med bare 12 mil.


Hauser Appartments kalte de seg utleierene, St. Johann in Tirol er en akkurat passlig stor by for å være en stund, de hadde vanlig trøsykler til utlån der, så de ble brukt en del til butikkturer, da det var mye lengre å kjøre til butikken enn å sykle/gå!
31.07
Vi bestemte oss nokså plutselig om morgenen for å kjøre ned til Grossglockner, for å kjøre over passet og ned til Heiligenblut og spise lunsj. Søsteren min satt på med pappa, mamma ble igjen i St. Johann. Vi startet med å kjøre til Zell Am See og derfra videre opp Grossglockner.
<a href="http://s1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2100.jpg" target="_blank"><img src="http://i1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2100.jpg" border="0" alt="Photobucket"></a>
Det kostet 25 Euro mener jeg det var for å kjøre opp passet, dette er det eneste av de 50 passene vi kjørte hvor vi måtte betale penger!
<a href="http://s1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2110.jpg" target="_blank"><img src="http://i1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2110.jpg" border="0" alt="Photobucket"></a>
<a href="http://s1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2118.jpg" target="_blank"><img src="http://i1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2118.jpg" border="0" alt="Photobucket"></a>
<a href="http://s1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2121.jpg" target="_blank"><img src="http://i1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2121.jpg" border="0" alt="Photobucket"></a>
<a href="http://s1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2137.jpg" target="_blank"><img src="http://i1139.photobucket.com/albums/n55 ... G_2137.jpg" border="0" alt="Photobucket"></a>
Vi kjørte helt opp på Edelweisspitze hvor vi parkerte og tok noen obligatoriske bilder! Og kjøpte noen “obligatoriske” dyre suvenirer... Deretter kjørte vi videre ned til Heiligenblut for å spise lunsj, gikk på en resturang og spurte etter en sandwich og cola. Kelneren var sikkert ikke helt fornøyd med dette rimelige, primitive valget... men sandwichene kom til slutt!


Pappa måtte se hvordan Gasthaus’et han og mamma bodde på for 20 år siden så ut idag.

Det så veldig slitt og nedlagt ut, det var til og med tilsalgs!

in action bilder fra søsteren bakpå Triumphen
Vi kjørte fra Heiligenblut og opp igjen mot Grossglockner, men vi bestemte oss for å svinge av og kjøre opp til Kaiser Franz-Josefs Höhe. Tro det eller ei, det er faktrisk et digert bilmuseum langt oppe på fjellet! Det også en bra stor isbre...



Deretter kjørte vi ned Grossglockner igjen, og videre vestover til Mittersill, og over et navnløst pass til Kitzbühel og til leiligheten igjen.
Turen var på litt over 20 mil. Vi hadde fint vær, men det var litt overskyet...
01.08 - 07.08
Vi var på forskjellige små MC-turer rundt om, med base i St. Johann.
Vi var blant annet en tur i Salzburg og handlet en god del på Louis!
Ny mc-dress blant annet!
Vi var også oppe på Kitzbühler Horn... Pappa gikk hele veien opp! Men jeg og mamma jukset litt... Vi hadde lest oss frem til at det gikk en vei man kunne betale for å kjøre opp tre fjerdedeler av veien! Denne veien var kalt Kitzbühler Panorama Strasse, og det var indeed en panorama vei! Deretter gikk vi opp til toppen av Kitzbühler Horn og møtte pappa på toppen, for å si det slik så var ikke det å kutte av tre fjerdedeler ved å kjøre opp det letteste heller... det var utrolig bratt å komme seg opp den siste fjerdedelen!




Utsikt ned mot St. Johann!


Noen få kvelder var det også noen forferdelige regnbyger med både lyn og torden! Men heldigvis begynte det alltid sent om kvelden og var over igjen om morgenen!

Salzburg:


Legg merke til SPAR-butikken! (Lurer på hva de betalte for å ha den der...)



Zell am See:

07.08
Startet den virkelige passkjøringen, målet var å komme seg vestover mot Frankrike!
Første stopp ble Louis i Innsbruck, for å kjøpe og bytte nye bremseklosser (bremseklosser fra biltema klarer ikke mye mer enn 2000 km!)
Vi fortsatte med å kjøre over Brennerpass til Italia, deretter over Jaufenpass til St. Leonardo.




Deretter tok vi en avstikker inn i Østerrike igjen via Timmelsjoch, som vi kjørte ned igjen samme vei.





Deretter kjørte vi ned mot Merano, vi overnattet i en liten by på en ås ovenfor Merano hvor vi hadde blitt anbefalt å overnatte. Dorf in Tirol/Tirolo
Kart:
https://maps.google.com/maps?saddr=St.+ ... =1&t=m&z=9" onclick="window.open(this.href);return false;
08.08
Det første passet på papiret for dagen var det ikke så ukjente Passo del Stelvio!





Men det ikke alle tenker på:

Det er faktisk like utrolig å kjøre ned “baksiden” av Stelvio!
Deretter satte vi kursen mot Sveits via en del andre pass og veier i Italia:
Passo di Fraele til Lake Cancano, en litt avsides vei vi så mens vi kjørte oppover en dal.
Dette viste seg å være en helt utrolig vei! Vi så ikke en gang tyskere når vi kom opp! Tyskere er noe man finner i hver eneste av de små veiene i Norge!


Vi fant en gigantisk demning på toppen!





Deretter kjørte vi opp Passo di Foscagno, det er til og med en bevæpnet bomstasjon på toppen inn til Livigno, som er en “Duty Free/Tax Free” kommune i Italia


Så satte vi kursen mot St. Moritz fra Passo d’Eira over Forcola di Livigno og inn i Sveits og ned Passo del Bernina til St. Moritz. Vi tok en rast i St. Moritz, lette lenge etter en minibank som vi tilslutt fant. vi kjørte over Julierpass til Savognin, Sveits, hvor vi overnattet på (“biker friendly” som det sto) Hotell Romagnola.
Et “navigasjonsmøte” mens vi ventet på middagen, resulterte i en veltet Cola og at vi hadde kjørt litt for langt for å få med oss mest mulig pass, det ble bestemt at vi skulle kjøre over Julierpass igjen. Så det ble noen mil bortkastet i kø etter Sirkuslastebiler denne dagen... men men!
Kart:
http://www.google.com/url?q=https%3A%2F ... m%26z%3D12" onclick="window.open(this.href);return false;
09.08
Dagen startet med å kjøre over Julierpass igjen til Silvaplana, ned Malojapass, hvor vi faktisk ble lurt innover en vei til et eller annet arrangement av to typer med refleksvester som sto å førte trafikken inn på en liten smal vei inn til en diger parkeringsplass... Vi trodde det var en omkjøring, men vi ble raskt klar over at vi ikke skulle denne veien! konklusjon: ikke stol på typer i refleksvest som sitter i en campingstol og vinker alle inn en smal vei!
Når vi kjørte forbi en liten by så vi plutselig igjen en vei som gikk langt oppover i fjellet, den sto ikke engang på kartet. Og landsens som vi er, kjørte vi like så godt opp denne veien, det var først veldig langt og bratt oppover i byen, deretter gikk det over til en grusvei opp gjennom skogen, og plutselig ble det asfalt igjen, og så grus igjen... (har alt dette på film så det kan bevises!) Veien endte i et hytteområde hvor de holdt på å bygge ut et hytteboligfelt!




Vi fant også en utrolig liten by ved å kjøre en liten sidevei!



Vi kjørte videre ned dalen, tok av inn i Italia igjen og kjørte over Splügenpass og ned til Splügen, hvor pappa ville se på campingplassen han og mamma bodde på for 20 år siden. den var faktisk der enda!
Deretter fortsatte vi videre over Passo del San Bernardino og derfra opp til Airolo og over St. Gottard pass (Brostein!) Vi prøvde oss på å kjøre opp passet uten helt å vite hvor vi skulle kjøre... og det viste seg å ikke gå så bra! vi bommet og måtte kjøre en liten mil tilbake langs motorveien for å komme til en avkjøring og snu tilbake. Vi stoppet på turistinformasjonen ved jernbanestasjonen, hvor vi fikk beskjed om å først følge grønne skilt og deretter følge hvite skilt for å finne St. Gottard Tremola (Brostein). Man må først kjøre gjennom Airolo, deretter holde til venstre til man kjører forbi en militærkaserne. Man kommer til et stort kryss etter dette, der må man svinge etter det hvite skiltet til St. Gottard Tremola.



Etter å ha kjørt over St. Gottard pass kom vi ned til Andermatt, hvor vi hadde planlagt å overnatte hele 2 netter, for å kjøre en del pass i nærheten, og slappe av litt. Vi hadde litt problemer med å finne “Zimmer frei” i Andermatt, da dette er en veldig “turistifisert” sted! Vi spurte på et par hotell, men vi syntest det var litt for dyrt! Men litt lengre opp i bakken over Andermatt sentrum, fant vi et skilt der det sto “Zimmer frei”! Den gamle damen (som helt garantert måtte være mangemillonær) som leide ut, sa det skulle egentlig komme noen. Men hun var ikke helt sikker på om de kom, da de ikke hadde lagt igjen noen kontaktinformasjon eller sagt når de skulle komme. Hun sa hvis de ikke var kommet kl. 19.30 så kunne vi få rommet, så vi dro ned og spiste middag på et hotell, da vi ringte tilbake fortalte hun at det ikke hadde kommet noen! Når vi kom opp og fikk se rommet (man kan vel ikke kalle det et rom...) jeg vil heller kalle det en stor leilighet, med vinterhage (og ikke minst, det var BILLIGERE enn på et hotell nede i byen!).
Etter en del intensive forsøk i å få til internett, vi fikk kode og alt, men det ville bare ikke virke! Så da ble det planlegging ved hjelp av gammeldagse kart! Vi planla å kjøre ned den siste biten av Oberalppass, over Sustenpass, videre over Grimselpass. Og deretter over Nufenenpass ned til Airolo, og enda en gang over St. Gottard pass igjen.
Kart: http://www.google.com/url?q=https%3A%2F ... m%26z%3D14" onclick="window.open(this.href);return false;
10.08









Etter å ha kommet tilbake til Andermatt, bestemte vi oss for at det var for tidlig å spise middag så vi kjørte opp på toppen av Oberalppass.





Andermatt er et knutepunkt for hele 3 pass, St. Gottardpass, Oberalppass og Furkapass.
Kart: http://www.google.com/url?q=https%3A%2F ... m%26z%3D11" onclick="window.open(this.href);return false;
11.08
Kvelden før bestemte vi oss for å fortsette sørvestover med kurs for Frankrike.
Vi begynte med å kjøre over Furkapass, nedover mot Simplonpass. Vi kjørte opp og ned Simplonpass bare for å ha gjort det, på vei ned igjen så vi en vei som gikk nedover. Og nysgjerrige som vi er måtte vi bare prøve å finne den! Vi var helt sikre på at det måtte være en gammel vei over passet, så vi lette etter den. Vi kjørte ned en vei bak en kafe, den var asfaltert, men den endte plutselig rett i en skog, det var asfaltert rett inn til skogkanten. Vi kom frem til at de måtte ha ombestemt seg under byggingen, eller at et ras hadde tatt ut resten av veien. Vi kjørte tilbake et stykke, så svingte vi av og kjørte ned en grusvei som gikk nedover. det var en dårlig vei... Den endte med en gresskledd vei som gikk frem til et gammelt gårdstun, hvor “gressplenen” gikk over i en sti. Fant ut at det var best å ikke utfordre skjebnen med å fortsette nedover!
Vi fikk også se et gammelt damplokomotiv med tannhjulsdrift streve seg opp Furkapass!





Etter å ha kommet oss ned igjen fra Simplonpass, kjørte vi nedover til Visp, hvor vi kjørte opp en vei i fjellsiden. Vi hadde planlagt å finne oss en litt avsides plass å spise lunsj, da vi hadde med oss rundstykker. Vi fant en benk midt på en mark, hvor vi spiste og prøvde å koordinere oss litt med kartet, vi skulle finne en grusvei over et pass.

Grusveien vi kjørte gikk over ett skianlegg kalt Croix de Cour, først begynte den langt inne i en skog for deretter å gå over til en veldig dårlig grusvei oppover fjellet på kryss og tvers i et skianlegg. Vi lette lenge etter en plass å overnatte, vi fant tilslutt et herberge (tror jeg vi skal kalle det) det var 1,5 stjerners standard, eller kanske ikke stjerner i det hele tatt...
Senere på kvelden bestemte vi oss for å kjøre over et lite pass til Martigny for å spise middag. Det var faktisk en eller annen musikk/kunstfestival der, men det var ikke noe interessant...
Vi kjørte tilbake til Osieres samme vei, i mørket faktisk.

Kart: http://www.google.com/url?q=http%3A%2F% ... 6%26z%3D12" onclick="window.open(this.href);return false;
12.08
Dagen startet med en frokost på “herberget” (ikke noen imponerende frokost), deretter startet vi mot Col du Grand Saint Bernard og inn i Italia.



Deretter satte vi kursen mot Col du Petit Saint Bernard, Frankrike og Val d’Isere!




Og såklart så vi enda en grusvei som førte opp til et eller annet oppe på en fjelltopp. Så vi gjorde like gjerne et forsøk på å komme oss opp!



Men vi fant ut at det var best å gi seg mens leken var god... Det var for å si det på en mild måte, veldig bratt og stor stein i veien, som sikkert ikke var en vei...
Deretter kom vi frem til Frankrike og dro på nedover mot Val d’Isere, da vi kom frem hadde det vært en eller annen bilutstilling!


Deretter gikk turen opp over Col d’Iseran!




Og deretter satte vi forhjulet mot Italia igjen, over Col du Mont Cenis.

Vel inne i Italia igjen, satte vi kursen mot en vei jeg hadde sett på Google Maps. Denne veien gikk over til Sestriere i Italia. Vi startet oppover, først begynte det som en bra asfaltvei oppover...

Deretter gikk veien over i en veldig dårlig og grov grusvei som klatret seg høyt oppover i fjellet!









Jeg vil si at dette er toppen av Italia på grusvei! Helt utrolig vei, som vi ikke kunne forstå hvorfor de hadde bygd en vei langt der oppe!


Er ikke mange som kan si at de har kjørt opp til 2536 meter over havet på grusvei med to landeveismotorsykler!
Vel nede i Borgata Sestriere, hadde vi vist hvor lang den grusveien vi valgte å kjøre var, hadde vi nok ikke kjørt over der i det hele tatt... Den var litt over 6 mil lang, og veldig slitsom og støvete å kjøre! Vi så noen som kjørte cross der oppe, og en hel del ombygde Toyota Land Cruisere... Det sier kanskje sitt om veien vi kjørte... har 2-3 timer med film av denne veien!

Kan si at jeg ble litt”nedstøvet” av gruskjøringen! Vi var en runde rundt om i den lille byen og spurte oss rundt etter å få låne en vannslange til å spyle av syklene og klærne. Men det virket som de var litt redde for å bruke vann på unødvendigheter der. Så det eneste som ble gjort var å smøre opp kjeder og annet. Etter det ble det en lang dusj på et gammelt hotell vi fant ved veien. Dressen ble vasket i dusjen... Vi fant en liten pizza restaurant nede i byen hvor vi på mirakuløst vis fikk bestilt oss to pizza uten å kunne et eneste ord italiensk, da de bare snakket italiensk på restauraten! Etter det ble det en god natts søvn i en av de stilleste plassene jeg noen gang har vært på, total stillhet etter at mørket kom!
Kart: http://www.google.com/url?q=https%3A%2F ... 6layer%3Dt" onclick="window.open(this.href);return false;
13.08
Denne dagen hadde vi et mål å se Annecy-sjøen, og komme oss nordover mot Tyskland igjen! Vi startet med å kjøre over Montgenevro passet, opp Col du Lautaret, en liten snartur opp på Col du Galiber

Deretter ned igjen til Col du Lautaret og videre mot Col du Glandon, Col de la Croix de Fer og
Col de la Madeleine som site pass på denne alpeturen!



Etter å ha forlatt alpene for denne gang går turen opp mot Annecy i Frankrike, vi kom til Annecy-sjøen rundt klokken fire. Og vi bestemte oss for å følge den gule veien rundt sjøen og ikke den røde... Man kan trygt si at det ikke var så smart å følge denne veien, med tanke på klokkeslettet... Tror vi bl sittende fast i over en time i kø, hånden verket etter all clutch-sluringen!
Vi kom oss til slutt gjennom Annecy og ut på andre siden, deretter satte vi kursen nordover mot Geneve i leting etter “Zimmer frei”/Hotell. Vi kom til en liten plass som het Neydens helt på grensen til Sveits, her fant vi endelig et Hotel Ibis. Vi måtte jo ha mat også, så vi tenkte vi skulle forsøke å finne en by, hvor vi kunne kjøpe en enkel kebab. Dette viste seg å ikke være så lett, men tilslutt fant vi en kebabsjappe!
Grunnen til at vi bestemte oss for at vi skulle se Annecy-sjøen var at pappa alltid hadde lurt på hvordan det så ut der...
Kart: http://www.google.com/url?q=https%3A%2F ... m%26z%3D11" onclick="window.open(this.href);return false;
14.08
Kvelden før hadde vi funnet ut at Nürburgring ikke var en så alt for lang omvei i forhold til ruten vår. Så vi startet Nordover, med et mål om å komme så nerme Nürburgring som mulig på denne dagen. Vi kjørte gjennom Geneve, Lausanne, Bern, Basel og Freiburg, før vi svinget av nordover mot Nürburgring ved Karlsruhe. Det ble mye motorvei kjøring denne dagen.
Vi fant et hotell på tampen av dagen her også, et hotell som egentlig ikke var åpent virket det nesten som! Men vi fikk rom her også, fikk parkere syklene under parasollen i baren!

15.08
Vi startet dagen med en frokost på hotellet, var ingenting å skryte av for å si det slik...
Vi satte kursen mot Nürburgring rett etter frokost, vi bestemte også at vi skulle ta en avstikker og kjøre noen mil langs elven Mosel i Moseldalen.
Etter en del timer kom vi frem til Nürburgring!

Det var skuffende nok ingenting som skjedde på banen, untatt noen få private biler som freste rundt nå og da. Vi hadde gjerne skulle kjørt på banen, men vi var for tidlig ute til det.

Vi kjøpte noen t-skjorter og diverse annet, kjørte en tur for å lete etter et Classic Motorcycle Racing museum, som såklart viste seg å være stengt!
Etter å ha vært på Nürburgring satte vi kursen mot Bremen, det ble en god del motorveikjøring igjen... Vi overnattet på et hotell i en by kalt Wildeshausen rett sør for Bremen, hotellet vi bodde på hadde egentilg ikke åpnet enda det heller, men vi fikk leie rom til slutt. For å fortsette med tradisjonen så var frokosten god på dette hotellet!
Vi bestilte også fergeturen hjem igjen her, Kiel til Oslo 17.08.
16.08
Pappa snakket emd en tysk arbeidskollega som bor i Hannover kvelden før, siden vi hadde en hel dag å slå i hjel så kjørte vi likeså godt ned til Hannover for å overnatte med ham. Vi kom tidlig til Hannover, vi var innom Louis og handlet diverse ting vi hadde funnet ut at var lurt å ha på tur. Deretter dro vi mot området hvor Volker bodde, men vi var tidlig ute, så vi parkerte syklene og gikk inn til sentrum for å se oss rundt og handle litt. Da Volker kom hjem dro vi tilbake til ham og fikk satt inn bagasjen, og dusjet oss.
Med Volker som “guide” og tysker, fikk vi vite mye om hvordan det er å bo i Tyskland kontra Norge. Han fortalte også at hvis man hadde bil og fant en bra parkeringsplass, burde man aldri bruke den igjen. Det kunne hende du måtte komme til å parkere 3 km unna (glad jeg ikke bor i noen by!). Vi var på en lokal resturang og spiste middag, deretter gikk vi ned til en festival som bli arrangert årlig ved en stor sjø nazistene fikk gravd under andre verdenskrig.
17.08
Kurs mot Kiel-ferga! Vi kjørte Autobahn opp til Kiel. Ankom Kiel litt for tidlig så igjen ble det litt handlig, kan ikke forstå hvorfor nordmenn kommer ned dit for å handle… Prisene var så aldeles ikke billigere enn i Norge! Vi kom oss om bord på fergen og fikk oss et godt måltid før resten av kvelden ble tilbrakt med avslapping i salongen med utsikt over Kattegatt.
Vi måtte også stroppe syklene selv på Kiel-fergen, (var smart av meg å låne med meg noen fine rundstropper de brukte på AutoZug i Tyskland til å feste på syklene)…
18.08
Endelig Norge igjen! Vi ankom Oslo i ti-tiden tror jeg det var, Pappa skulle besøke noen slektninger og jeg satte kursen hjemover! SÅKLART MÅTTE DET REGNE SOM BARE FY!!! Men jeg var påståelig og skulle ikke stoppe og dra på meg den forferdelige regndressen! Måtte jo også prøve hvor vantett den nye Vanucci dressen min var! Den besto testen med 50 mil i øsende regn!
Vel hjemme etter en 6000km lang tur i Alpene og Europa vil jeg si at det har vært en fantastisk opplevelse! Vi er enige om at den østlige delen av alpene er den fineste å kjøre i, så om noen år blir det nok en tur ned igjen og østover!
Den 22 år gamle Suzukien besto en 6000km’s test uten problemer, den var bare litt tørst på olje. Må nok få seg noen nye oljeringer til vinteren, men den får ikke stå stille i vinter heller! Piggdekkene er i bestilling, og Krystall Rally venter!
Oversiktskart over turen i Alpene:

-Mårten Leikarnes