Det som er viktig for meg når jeg kjører med andre er å kommunisere med de andre førerne. Kikker ofte i speil, og hvis sykkelen bak meg gir tegn på at h*n vil forbi, så slipper jeg forbi så snart det er trygt/mulig.
Farten henger jeg med på så lenge jeg selv føler det er forsvarlig utifra hva jeg er komfortabel med, og skulle jeg havne bakerst og til sist langt bak vil jeg nok føle jeg kjører med feil folk.

Men det har ikke skjedd meg enda fordi det alltid er forskjellige mennesker i rekken. Jeg pleier å ligge omtrent midt i rekka som på feks Toscanatreffet. Som forøvrig utartet seg helt utmerket etter min smak! AJ og noen andre ble stadig borte i horisonten, mens hovedrekken holdt samme tempo som meg!
Var litt værre på tur opp til selve hovedmøteplassen. Jeg kjørte jo en lånt 125 ccm

, og på E18 forsvant hele rekken fra meg.

Da jeg etter langt om lenge endelig passerte Drammen uten å se snurten av de andre, anså jeg slaget som tapt og bestemte jeg meg for å snu og kjøre ensom hjem igjen..
Men tror du jaggu ikke hele gjengen hadde pitstop på den bensinstasjonen jeg hadde planlagt å snu på!

Veiene etter det var ganske svingete, og da hadde jeg ingen problemer med å holde følge! Sånn nogenlunde iallefall
Antageligvis var det siste gangen med så lite kubikk! hehe..
