Nå er det ikke noen hemmelighet at vi er blitt satt begrensninger for hele livet. Foreldre, besteforeldre, søsken, venner osv osv setter begrensninger.
Hvor mange har hørt "det kommer du aldri til å klare"
"Hva er vitsen med det da"
"skal du xxxx nå igjen"
For ikke å snakke om janteloven som spiller en stor rolle i norge. En skal ikke lykkes. Det er rett og slett ikke "lov" i Norge.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg er blitt dømt av andre.
Jeg kunne bare drite i å prøve å få meg jobb i nordsjøen. Det var helt umulig. Fikk jeg meg jobb i nordsjøen?
Jeg kunne hvertfall bare glemme å få meg jobb i Bergen Brannvesen, det var hvertfall helt umulig! Fikk jeg meg jobb i Bergen Brannvesen?
Min bror sa jeg kunne bare glemme å slutte å snuse. Hva når jeg tok meg en pils, eller skulle på byen?
Dette er kanskje bensin til det vi bruker for å motivere oss. Men når vi går hele livet å blir trykket ned på bakken la med resten. Hvordan skal vi løfte oss å oppnå noe ekstraordinært?
Hvor mange har hørt om utrykket, du skal sikte etter stjernene. Selv om du lander i tretoppene, så er det viktig å sette seg store mål. Ikke bli fortalt av andre hva du kan eller ikke kan.
Når det kommer til å slutte å røyke, så tror jeg mange klarer å gå i seg selv. Slutte å syns så forbanna synd på seg selv. Å stump røyken! Hvorfor har du det så mye vondere eller vanskeligere enn alle andre?
