Mitt navn er Morten, jeg bor i Larvik og er yrkessjåfør. Kan vel trygt påstå at motorsykkel kombinert med lappen som livnæring kanskje er en litt farlig affære, men sjansen tar man. Det er jo god motivasjon for å holde seg nogenlunde innenfor grensene.
Lappen har jeg ønsket meg så lenge jeg kunne huske, og i fjor(2012) bestemte jeg meg for å ta råd til det. Følte meg flink som tok førerkortklassene C, CE og A innenfor samme halvår, da!
Opplæringstiden gikk ganske bra. Teorien unnagjort fort, uten å ta i boka tilogmed. Etter alt for mange timer i teoribøker for de prøvene så lærte jeg meg å bruke teoritentamen.no til å lære meg det jeg trengte, pluss at mye av det er jo ganske logisk, samt ting man kan tenke seg frem til. Sleit litt med nødbrems(hadde en tendens til å slå inn ABS'en) og unnamanøver(kontrastyring) og trodde det kom til å felle meg på oppkjøringa, men den gang ei. Unnamanøveren fikk jeg til på en tur innom kjøregården i siste langkjøringstimen, kvelden før oppkjøring, mens nødbrems klarte jeg plutselig skikkelig på oppvarmingstimen før oppkjøringa. Var i skikkelig godform på oppkjøringsdagen, så både øvelsene i kjøregården og kjøreturen gikk perfekt. Skal sies at jeg fikk tidenes letteste oppkjøringsrute, da. Rett ut fra trafikkstasjonen i Tønsberg, over E18 og inn i skogen/ut på landet. Da stod jeg der med lappen den 11. Juli 2012, det var en god følelse.
Den gode følelsen fikk dabbet av ganske fort, da jeg var meget klar over at jeg ikke kom til å ha råd til å kjøpe noen sykkel med det første, og antakeligvis ikke det året, noe som stemte. På den positive siden slapp jeg jo unna PMS'en den vinteren, siden jeg ikke hadde kjørt noe annet enn på kjøreskolen. Ikke et sekund på sykkel resten av året etter endt oppkjøring. Fikk brukt noen timer rundt på Finn og det generelle internettet for å finne ut hva slags sykkel jeg ønsket meg, hva jeg kunne regne med å ha råd til, og bare for gledens skyld. Kom etterhvert frem til at det jeg ønsket meg var enten en CBR600F(2000 eller nyere) eller en GSX650F. CBR'en har jeg jo siklet på siden jeg siklet på MC da jeg var 14-15, så den stilte sterkt, men samtidig var jeg veldig nysgjerrig på denne GSX'en, da den er så pen. Jeg har forsåvidt sansen for R-sykler, men det slo jeg fra meg ganske raskt da jeg innså hvordan dén forsikringen kom til å gjøre et innhugg i økonomien, så da er både CBR600F og GSX650F gode alternativer i mine øyne.
Nyåret kom, vår og snøsmelt nærmet seg, og jeg ble mer og mer aktiv på Finn, og begynte også å snuse på løsninger til å finansiere dette økonomiske selvmordet. Først var jeg inne på tanken om å ta opp et forbrukslån som jeg kunne betale ned når skattepenger og feriepenger begynte å renne inn, men slo det fort fra meg igjen da jeg innså at jeg ikke har så god kontroll på impulshandlingene mine. Jeg søkte heller om et finansieringsbevis hos Gjensidige, og da det var bekreftet begynte jeg søket på ordentlig.
Det dukka opp en GSX650F på Finn, som befant seg i Oslo, og som så pen ut. Jeg ringte og avtalte at jeg skulle komme og se på den dagen etter. Sykkelen var nydelig, og etter en prøverunde utbrøt jeg at det var en sånn sykkel jeg skulle ha, uansett om han solgte meg sin eller om jeg måtte skaffe den et annet sted. Han hadde visst ei jente som var på leit etter finansiering etter å ha sett på den, men han virka gira på å selge den til meg isteden, siden jeg hadde det på stell fra før av. Så da ble det til å skrive kjøpekontrakt, og kjøre i rennafart til trafikkstasjonen på Risløkka for å omregistrere. Jeg datt akkurat innenfor åpningstida, men selvfølgelig traff jeg på det rette tidspunktet, hvor systemet dems var nede og jeg ikke fikk betalt. Faktura ble sendt i den tilsynelatende tregeste postgangen i manns minne(sånn det kunne virke, i det minste). Jeg dro hjem igjen, men var fornøyd med at jeg hadde funnet det jeg lette etter, og sesongen snart kunne begynne!
Da kunne jeg begynne å ordne forsikring og sende inn dokumenter for utbetaling av lån. Det ble jo litt av en affære å ha med Gjensidige å gjøre, da de virka omtrent like interessert i å betale ut lånet som de er i å betale ut forsikringsoppgjør og diverse andre ting - utenom kundeutbyttet, der er de som regel veldig raske til å betale ut. Mye om og men og mange telefoner og eposter. Var det ikke det ene, så skulle det være det andre. Toppet seg da de krevde NAF-test av sykkelen, noe NAF ikke utførte på sykkel. De tok tilslutt takke med et godkjent verksted, så da ble det unnagjort fra selger sin side ganske kvikt. Det tok vel i overkant av en uke fra jeg sendte dokumentene de spurte om først, til jeg hadde fått sendt alt de kom på i etterkant at de også måtte ha, før de hadde betalt ut lånet og sykkelen var min. Siste jeg måtte vente på var midlertidig vognkort, siden fakturaen fra vegvesenet lot vente på seg. Jeg fikk den omsider, og løp opp til den lokale trafikkstasjonen for å betale der. Sjokk - systemet var nede igjen, og jeg fikk ikke betalt der. Ordnet det ved å løpe hjem, betale fakturaen på nett, løpe innom kontoret til storebror, skrive ut kvittering der, for så å ture opp dit igjen og vise kvittering. Sendte et bilde av vognkortet til saksbehandleren, og dagen etter, omtrent midt i April, var pengene utbetalt og sykkelen min! Glede!
Har ikke 100 % kontroll på hva km-standen stod på da jeg overtok den, men det var noe rundt 13500. Nå står den på 14900, så noe kjøring har det jo blitt! Hovedsaklig småturer rundt i området mellom Horten og Helgeroa. Et par turer over Siljan og gamleveien tilbake mot Larvik, til Helgeroa og Stavern. Ellers er jeg så uheldig å ha kun to kompiser som også kjører sykkel, og vi får ikke tatt så mange turer sammen. Satser på en langtur til Bergen i løpet av sommeren, for å besøke venner jeg har der borte, og ellers mye småkjøring. Ikke bare er det deilig å kunne kjøre sykkel til jobb, men jeg kan jo spare inn en god del km på bilen, så forsikringa der blir billigere!
Så, det var vel den lange, tørre fortellingen om mitt MC-eventyr til nå. Lurer på om noen i det hele tatt har klart å henge med hele veien. Jeg er tydligvis glad i å skrive om ting som har skjedd meg :-)å
Kan jo stille et spørsmål også - Jeg har lyst på alpinestars-kjøredress i skinn, type 2-delt. Hvor "tynn" bør man være for at det ikke skal se i overkant dumt ut? Føler at jeg ikke har helt passende kroppsfasong for øyeblikket, med mine 110kg på 191cm. Er på vei nedover, da, siden jeg veide 15kg mer da jeg fikk sykkelen. Neste år er jeg nok pokka nødt til å kjøpe nye klær, da de jeg har nå allerede begynner å bli en del for store.
Gleder meg i alle fall til å være mer aktiv på forumet her!
