Puhhhhh, det e vel bare å innse at det e høst og sesongslutt hvilken dag som helst for min del.
Nå klokka 19 30 er det allerede frost og mørkt har det vært fra litt sent på ettermiddagen ganske lenge allerede.
Æ kjørte en times tur sist lørdag.
Det e litt rart med de siste turene på høsten, ingen forventninger. ingen andre som er ute å kjører,( bare noen frosne mopedister)
Statoilbenken er øde og forlatt, blekkbøtta som gjør nytta som askebeger er full av sneiper.
Det tyder i hvert fall på at benken har vært mye brukt i sommer.
Æ bidro ikke med noen nye sneipa, istedet tok æ å kjørte favorittveien.
Nokka av det fine med å kjøre i høstmørket er at man ikke ser små grusflekker på asfalten. Man bare får ett lite hjulslipp, og dett var dett...
Ikke som på lys dag med oppbremsing og unnamanøver.
Nå kan det jo hende at æ e blitt litt rutinert og mindre skvetten i løpet av sommern også.
Sykkeln brumma fornøyd som den stort sett bestandig gjør når motorn e varmkjørt, det tar gjerne 2- 3 kilometer.
Det ble ikke noen "testing" på turen, bare litt smågassing opp mot 5000 rpm.
Motorn svarte kontant på gassen, som om den lovte at "her er det mye mer å hente"
Æ vet godt at den lure meg, men skitt, æ har ikke nokka reelt behov for å tyne like oppunder rødstreken.
Her er et bilde fra lørdag:
DSCF2591.JPG
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
De svake øyeblikkene er de beste øyeblikkene.