Jeg hadde en vond følelse da jeg løste nyheten om dødsulykken i Nittedal.
Så bilde fra åstedet i lokalavisen Varingen og kjente at følelsen forsterket seg.
I dag ble det kjent at det var Bjørn Gabrielsen fra Lunner, ikke langt unna her jeg bor, som var den omkomne.
Ingen nær omgangsvenn, men det var alltid hyggelig hver gang vi møttes. Som på MC-messa i Lillestrøm og da jeg testkjørte Moto Guzzi Stelvio.
Bjørn stilte opp når jeg spurte om jeg kunne ta bilde av ham ved en Guzzi.
Som svoren Guzzi-mann selv, var det aldri nei i hans munn. Den beskjedne vestlendingen lot seg ikke be to ganger :-)
Nå har han parkert sin Moto Guzzi Bellagio for godt. Og altfor tidlig. Brått og brutalt. Helt uforståelig at jeg ikke lenger skal få hilse på deg langs veien og ellers, kjære Bjørn.
Jeg kjenner at jeg er uendelig trist. Det blir vondt heretter å kjøre i den fine svingen ved huset deres i Grualia hvor Nina nå sitter igjen alene med deres fire barn...
Jeg går tom for ord... Tenker på Nina og barna... Hvil i fred, Bjørn. Takk for den fine kontakten vi hadde. Ikke så ofte, men den var der de gangene vi møttes.
Lar disse bildene tale for seg:
