Hei alle sammen.
Jeg har ikke vært så aktiv her i de siste månedene... og her kommer forklaringen..
Har jo fortalt tidligere at jeg har en angstlidelse som jeg er blitt prøvd behandlet for av diverse psykologer og andre lignende folk.
Endte med utskrivelse i år 2000 hvor jeg ble stemplet som «behandlingsresistent».. hyggelig tittel. Høres ut som jeg er et virus kanskje?
Jeg seilte min egen sjø etter dette. Fikk trygdebil og kjøpte min gamle Yamaha SR 500 februar/mars 2006. Og da begynnte ting og skje. Positive ting til og med!!
Ved hjelp av medisiner, egen bil og mc så ble jeg litt bedre. Og denne trenden forsatte i flere år. Jeg er slik. Så lenge ingen river og sliter i meg så går det på frem med det meste. Sakte men sikkert.
I 2011 så gikk jeg på en liten smell da jeg skulle fornye mitt førerkort. Tok det meste i militæret ser dere. Og ved tunge klasser så må en stadig fornye. Men da ble det et lite sjokk. Medisinene mine stod på en «fy-fy» liste. Jeg og legen søkte om dispensasjon og skrev litt om meg som person. De tok alt fra meg unntatt MC som ble gitt «under tvil»..
Jeg tok serumkonsentrasjonsprøver for og vise hvor lite av virkestoffene jeg hadde i blodet dagen etter når jeg faktisk kjørte. Tar alt av medisiner ved leggetid nemlig. Skrev så en god klage hvor jeg blandt annet sa jeg ikke satte pris på og bli likestilt med rusmisbrukere. Søkte om klasse ABE. MC og bil med tilhenger. Trenger ikke mer for det meste.
Fikk gjennomslag for det i 3 år. Og dermed kunne jeg forsette min lille reise mot et bedre liv med voksende livskvalitet.
I april i år så bestemte jeg meg for og søke på nytt for å fornye min lille dispensasjon. Den jeg allerede hadde varte frem til 19 august men jeg ville være tidlig ute og unngå og havne i ferie-styret. ..
Etter kort tid så fikk jeg kontant avslag på absolutt alle former for førerkort! Ikke en gang moped fikk jeg kjøre. Jeg fikk beskjed om at selv om jeg følte meg helt fin så var jeg påvirket av mine medisiner... En fare i trafikken var jeg.
Jeg klagde jo selvfølgelig. Skrev 3 sider med masse gode argumenter. Tok nye serumskonsentrasjonsprøver som viste enda lavere verdier enn forrige gang i 2011. Effektiv lever jeg har tydligvis.
Klagen min ble ikke sett på en gang av fylkeslegen. Den ble bare sendt direkte til Helsedirektoratet som en klagesak. Og det kommer sjeldent gode ting ut av et direktorat...
Og som sagt så gjort. Avslaget kom kjapt..
Mens dette holdt på så prøvde jeg forskjellige ting med mine medisiner. Nedtrapping og testing av andre for og se om det kunne være alternativer. Det var et sant helvete.
Jeg stod på 8mg av min hovedmedisin mot angst og 50mg av 2stk sovemedisiner. B-preparater alle sammen. Jeg kom meg nedpå 2mg mot angst og halvverte begge sovemedisinene. Jeg ble ekstremt dårlig. Brukte veldig lang tid på og sovne og ble trøtt og uopplagt hele tiden. Angsten økte så mye at jeg fikk smake på året 1996 når jeg ble akutt innlagt. Et år jeg aldri vil tilbake til..!
Helsedirektoratet gav info om at de ville ha meg helt ned på kun 1mg av min angstmedisin og ingenting utenom. Ingenting! Noe som jeg og en god del andre folk vet er en umulighet for meg og leve med. Joda jeg kan nok trappe ned til det. Men det vil jo da bety at jeg ikke kan gå ut av døren her hjemme og heller ikke åpne døren eller svare på telefonen. Kanskje jeg hadde fått førerkortet tilbake men hva skal en med det når en har så mye angst at en ikke klarer og kjøre en gang??
Noen i Senior MC ba meg sjekke ang en kjørevurdering hos en lokal kjøreskole. En annen kar hadde da fått det igjen ved en slik kjørevurdering ved Statens Vegvesen.
Så jeg sjekket det opp. Fikk tatt kjørevurdering her lokalt hos en veldig annerkjent kar med 30 års erfaring.
Også søkte jeg om og få ta en slike kjørevurdering hos Statens Vegvesen ved mitt lokale sted i Haugesund. Karen fra kjøreskolen observerte meg i 45 minutter og så ingenting feil med min oppmerksomhet eller konsentrasjonsevne. Hadde ikke forventet noe annet heller.
Søknaden ble sendt til fylkesmannen eller muligens vi burde kalle den instansen «Gud» fra nå av??
Den ble blankt avslått. De sa mye det samme om mine medisiner og la for så vidt til at selv om jeg bestod en slik test/vurdering så ville min søknad om førerkort bli avslått pga medsinene mine. Så la de til at en slik test ville nok gå fint fordi jeg sikkert følte meg helt fin selv om jeg hadde medsiner i blodet. Men en slik test ville ikke vise hvordan jeg reagerte i en «akutt» situasjon i trafikken...
Så dermed er det over.. ikke noe som helst førerkort. Det faktum at jeg har stått på de samme medisinene i snart 19 år og i den tiden har kjørt masse forskjellige kjøretøy rundt omkring og aldri.. «ALDRI» vært innblandet i noe som helst tull har ingenting og si.. Det at jeg ikke drikker, røyker eller fester har ingenting og si..
Jeg har rygget på en Mercedes en gang ja... i 1994 hele 2 år før jeg begynnte med medisiner. Men jeg selv har under medisinbruk aldri vært borti noe eller noen som helst.
Joda det har vært nestenulykker som de kalles. Når jeg nesten har blitt påkjørt av andre folk i trafikken som enten ikke har sett meg eller har sett meg og gitt faen alikevel!
Når jeg kjører et kjøretøy så er jeg effektiv men samtidig forsiktig. Kjører ikke som en galning. Det ble jeg ferdig med i militæret hvor jeg var sjåfør og fikk streng beskjed om og kjøre fint og ikke bryte noen lover. Noe jeg tok med meg over i det sivile liv etter endt tjenseste.
Men alt dette som liksom skal tale for at jeg får førerkort har absolutt ingenting og si da det ikke blir brukt «skjønn» ved vurdering av søknad.
De ser bare på tallene eller dosene skal vi vel si for så og stemple NEI før de sender meg et lite hyggelig brev som til og med ikke er signert annet enn elektronisk.
De følger forskrifter og medsintabeller blindt og ødelegger livet til tusenvis av folk over hele landet som er avhengige av førerkort for mye i hverdagen.
Jeg som jo har en kraftig angstlidelse og fikk trygdebil fordi jeg ikke klarer og bruke offentlig transport er jo nå rævkjørt på alle områder i mitt liv. Det finnes ikke et aspekt som ikke blir berørt på en negativ måte!
Jeg får ikke komme meg ut og ha det sosialt noe ethvert menneske trenger. MC utgår så 3 motorsykler som jeg er kjempeglad i står i en garasje og kan ikke brukes lovligt. Min lidenskap for MC blir nå en forbannelse. Bare se men faen ikke røre!!
Alt gikk helt fint... knallbra til tider...
Nå.. hva faen skal jeg gjøre nå??
Et tau og en god bjelke i garasjen frister .... fordi alt .. jepp alt er tatt fra meg.
Jeg en fare i trafikken?? Forbanna idioter!!
Diskuter gjerne nedover hvis dere føler for det.
Jeg fikk jo ny tittel i nyhetene så jeg. Linker her:
http://www.dagbladet.no/2014/09/30/tema ... /35535478/
«Den usynlige fare»... jada.. Jeg er livsfarlig.... uten og vite om det tydligvis??
Er nok mange i trafikken som ikke hører hjemme der. Joda helt rett det. Men jeg er ikke en av de galningene..!!
NB: Og foreslå kjøp av trøsykkel vil være dumt. Bor ikke i Oslo jeg. Vår kollektivtransport her lokalt er så dårlig at selv sjåførene av de lokale bussene forstår fullt ut at nesten ingen tar bussen. Som jeg ikke kan ta pga angstlidelsen min alikvel...