Wall of text
Skal prøve å svare alle mer eller mindre i denne posten, så jeg begynner fra toppen av det jeg ikke allerede har svart på. Prøver også å ikke svare på samme ting flere ganger. Skal også gjøre mitt beste for å ikke være negativ, og heller svare litt objektivt.
Ojda
Det er en mulighet ja, har egentlig ikke slått meg. Går sikkert an å ordne noe på den måten, men (selvfølgelig er det et men, kan jo aldri ikke være det når noen prøver å hjelpe
) problemet er vel egentlig at jeg har behov for bil, så tanken er vel at jeg har lyst på noe billigere. Det som skjer da er at det som vil gjenstå av lånet pluss eventuell pris på en billigere bil vil gjøre at jeg havner på omtrent samme nivå. Nå i sommer skal jeg parkere bilen hos moren min, og bare kjøre sykkelen, og da får jeg jo erfare hvordan det er å ha bare sykkelen i løpet av sommeren, og om det lar seg gjøre så kan jeg jo selge bilen neste sesong og få betalt ned en del mer på lånet før jeg kjøper bil igjen på høsten.
Har ikke vurdert å dele bil med noen, men jeg aner ærlig talt ikke hvem det skulle vært. Måtte vært en eventuell samboer, men hadde jeg hatt det så hadde jeg hatt mer spillerom i økonomien til å gjøre sånne ting uansett.
Det er litt vanskelig å svare på hva som er galt med jobben. Det er vel mest at det ikke er helt for meg. Det er ikke kjedelig(normalt sett), og jeg har hyggelige medarbeidere. Ingenting galt med selve jobben i så måte, men uten at jeg helt kan forklare hvorfor, så kan jeg gi et eksempel på noe jeg opplever;
Jeg har alltid vært en veldig rolig person med ganske lang lunte, og aldri fyrt meg opp for små eller store ting, og holdt roen. Jeg kan (antagelig) telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vært fly forbanna før jeg begynte i denne jobben. De siste to årene(har jobbet der i tre år) anser jeg det som en god uke om det bare revner helt for meg to dager i løpet av uka, og det er ingen reell grunn for det. Bagateller som får meg til å rett og slett klikke. Vel å merke for meg selv, for jeg klarer aldri å vise andre at jeg er sur, med mindre jeg er det på den personen. Nevnte bagateller er for eksempel at det er mer varer enn jeg foretrekker, eller at en kollega har vært litt lat på slutten av arbeidsdagen og latt noe av "oppryddinga" stå igjen til meg. Selv om det bare tar meg 5 minutter å gjøre, så kan det få meg til å tilte.
Som jeg nevnte tidligere, så er det ikke nødvendigvis jobben i seg selv som er problemet her, men jobben er en trigger.
Det som jeg vil kalle for galt med jobben går i hovedsak ut på vinter, og er vel mer bekymringer og hindringer for å gjøre noe med det enn direkte feil. Is på tak av lastebil/henger er et godt eksempel. Det har fryst til is oppå der, og det faller som kjent av når man kjører. Det er ikke tilrettelagt for at jeg skal komme meg opp der for å fjerne det før jeg begynner å kjøre. Nærmeste rampe som er laget for formålet er 10 minutter på E18 unna, og i løpet av de 10 minuttene så er mesteparten av isen borte og potensielt i frontruta på en annen bil. Dette synes jeg er frustrerende til den grad at jeg ikke ser for meg at jeg klarer å ha jobb som sjåfør en vinter til.
Tommas
På forsikringer så er det mulig jeg har noe å hente på å ta en ringerunde, men hva jeg har klart å finne ut bare ved å sjekke priser på nett så er det ingen som slår de prisene jeg får hos gjensidige som YS-medlem. Kan jo være verdt å tenke på, men forsikring er ikke det som tar mest av lommeboka mi. Bilen er det desidert dyreste jeg har (6500kr, dobbelt så dyrt som motorsykkelen).
Jeg leier leilighet, så huslån og innbaking av bil har jeg ikke mulighet til, dessverre. Har internett med i husleia, og fast pris på telefon(dette burde jeg nok sjekke opp i da jeg sikkert kan få noe billigere, takk for påminnelsen!)
Bensinstasjon har jeg nok også noe å hente på, men langt mindre enn før. Jeg handler lite på bensinstasjoner nå, særlig i forhold til hva jeg gjorde før, og stort sett bare når det er "krise"(hvis jeg blir så sulten at jeg merker at jeg begynner å bli dårlig), men det er nok absolutt noe å hente her.
Jeg pleier å handle inn mat for ei uke av gangen, så jeg er ikke så ofte på butikken. Går heller ikke så mye penger på mat. Kan fint handle inn for hele uka for 2-300kr i middag. Utenom lever jeg på knekkebrød med diverse pålegg, og det handler jeg ikke like ofte. Det jeg dog kan, og bør, spare litt penger på er godteri i helgene. Dette har også forbedret seg etter at jeg har gått ned en del i vekt, for jeg blir mye fortere dårlig, og har kommet meg litt nærmere "normalt" inntak av godis.
Jeg prøver delvis å selge unna noe gitarstæsj jeg ikke bruker, som er det eneste jeg har ting av som er noe å selge, men markedet der er så tregt om dagen at det er nærmest umulig når jeg ikke har noe veldig attraktivt. Skulle jeg vært veldig fornuftig og solgt det jeg har som jeg bruker og kommer til å ha bruk for i lang tid, så kunne jeg nok fått inn rundt 30 lapper, men det skal bli særdeles krise før jeg går til det punktet. Hadde vært som å selge motorsykkelen for å kjøpe støvsuger. (Ikke økonomisk tankegang, men dette kan jeg rasjonalisere for meg selv rett og slett fordi det er en av få ting i hverdagen jeg faktisk har glede av.)
Jeg ser uansett hvor du vil hen, og det er nok mye å hente rundt omkring!
Tonys
Absolutt noe jeg ser for meg kan være et godt tips. Jeg er pessimist av natur, så jeg har sikkert godt av å fokusere litt på de tingene som gleder meg.
Skal også prøve å ha fast trekk til sparekonto etter jeg er ferdig med alle disse ekstrautgiftene som kommer denne måneden! Da klarer jeg nok å spare opp noe som jeg kan bruke til å trykke ned en god slump av ett av låna!(eller for å betale service på motorsykkelen i sommer). Hvor mye jeg har råd til å spare avhenger veldig av hvor mye overtid jeg har i løpet av en måned. Har jeg ikke overtid har jeg ikke råd til å spare heller. Sist jeg ikke hadde overtid så var jeg helt tom for penger siste uka før lønn, og da hadde jeg prøvd å ikke bruke noe, men vanligvis har jeg rundt 20 timer overtid, så noe skal jeg klare å legge til side. Må også begynne å legge til side sånn at jeg har en buffer til mars måned neste år.
Bjerknez
Grunnen til at jeg velger å legge ut dette her er nok mer på grunn av at det ikke er noe jeg i utgangspunktet egentlig vil prate med alle om, men av en eller annen grunn så føler jeg at samholdet og ærligheten her inne gjør meg trygg på å skrive det her. Samt at det er mange her inne med mye, og forskjellig, livserfaring, og mye grunnlag for å komme med råd, om ikke direkte hjelp i så måte. Har allerede fått en del råd både her i tråden og på PM, og det er jeg takknemlig for!
Angående psykolog så skal jeg være ærlig nok til å si at det antageligvis hadde vært for det beste. Jeg har flere symptomer på en underliggende depresjon, og ingen andre kan hjelpe meg med akkurat dét. Det som dog bekymrer meg er en eventuell kostnad på det. Også har vi jo motorsykkel-sesongen foran oss, som på mange måter er terapautisk(håper jeg, hadde det veldig bra i sommer, hvertfall!), så jeg velger å avvente litt, tror jeg. Jeg kommer nok til å ta en prat med legen om det om jeg kommer meg dit i forbindelse med den foten jeg har nevnt i bloggtråden min.
LordShaft
Jeg skal være helt ærlig å si at jeg kjente det boblet litt da jeg leste det du skrev første gang, men det vil jo bare si at du treffer en nerve, og jeg skal innrømme at du har flere ting som treffer her! (Det sluttet å boble ganske fort, for jeg vet at du har et poeng)
Vet ikke helt med puter, men jeg har nok fått sydd noe polstring, hvertfall. Eventuelt så har jeg jo alltid vært godt polstra, så det hjelper vel litt. :-)å
Jeg har nok ikke måtte jobbe så alt for mye for å oppnå ting. De jobbene jeg har hatt har falt ned i fanget på meg av ren, skjær flaks. Naboer som vet om noen som trenger noen og lignende. Det er helt klart at jeg er heldig som har en jobb og ingen problemer som jeg ikke har skapt for meg selv, men som tidligere nevnt så havner jeg vel mer og mer på konklusjonen at det ikke er jobben i seg selv det er noe galt med, men den fungerer som trigger for en stor del av negativiteten jeg har havnet i. Jobben er rett og slett ikke noe for meg, selv om jeg ikke har den fjerneste anelse hva som er "for meg", og jeg tenkt en del på hva jeg kunne ønske å drive med de siste månedene, uten at jeg hittil har kommet frem til noe.
Den sirkelen du nevner er nok reell, og hvis vi snakker utifra den nevnte depresjonen(jeg kan ikke si konkret at jeg faktisk ér det, da jeg ikke har fått stilt den diagnosen, men dette med tiltaksløshet og lite viljestyrke til å ta tak er jo ett av mange symptomer jeg opplever), så er nok det mye av grunnen til at jeg står fast i sirkelen. Det går an å gjøre noe med det, men akkurat det med mat er ikke det første jeg kommer til å ta tak i med mindre noen jobber hardt for å overbevise meg om at det er det beste.
Jeg tenker mye på hva jeg egentlig vil gjøre med livet, jobbmessig, om dagen, og når jeg får økonomien på rett kjøl og har anledning til å kvitte meg med lån er det absolutt høyt på lista å putte meg selv på skolebenken igjen. Jeg har jo fortsatt en del tid til å gruble på hva det er jeg vil drive med før jeg faktisk får anledning til å gjøre nettopp det, men jeg trenger ærlig talt en annen jobb før den tid.(Jeg kommer til å utdype dette litt mer på bunnen av denne posten.)
norse900
Absolutt et poeng med noe å gjøre utenom jobb. Jeg er på jakt etter å spille i band, for jeg vet med sikkerhet at dette hadde lettet en del på situasjonen, siden gitarspilling og musikk er noe jeg brenner for. Problemet som stadig oppstår er at jeg har en arbeidstid som ikke passer med andre sine timeplaner og da igjen når andre har anledning til å ha bandøvinger. Det finnes helt sikkert en løsning på det(hadde en løsning med de jeg prøvespilte for på denne tiden i fjor, men de ville dessverre ikke ha meg, og det var muligens et lite setback), den er bare ikke så lett å finne når de aktuelle gir seg før det er anledning til å prøve, men jeg gir ikke opp helt ennå! Og når jeg får motorsykkelen ut av garasjen igjen så hjelper det mye det også.
Haymaker
Kan nok lønne seg å ta en ting av gangen, ja. Det blir fort veldig mye på en gang, så jeg sliter litt med å samle tankene. Derfor har alle dere som har svart her allerede hjulpet meg med å få litt mer kontroll på problemstillingen
Bevege kroppen skal jeg som sagt også prøve å få til. Dørstokkmila er den lengste!
Takker alle for innspill. Det har faktisk hjulpet en del bare ved å få letta litt på trykket, og samtidig fått nok input til å se situasjonen litt klarere.
(Og her kommer det jeg nevnte i svaret til LordShaft om å utdype behovet for en annen jobb.)
Jeg har snakket med en kollega som nylig har vært sykemeldt på grunn av deler av det jeg også sliter med. Det med at ting generelt blir bedritent, og at jeg blir lett gretten/regelrett forbanna. Det han fikk fra legen var at det er typisk for å jobbe natt. Kroppen sier til slutt bare "nei" for mange. Man er ment å være våken når det er lyst og sove når det er mørkt, og når man kødder med det så kan det skape problemer. Noen kan gjøre det i 20 år før det sier stopp, andre kan ikke gjøre det i det hele tatt. Jeg har gjort det i tre år nå, og jeg kjenner bremsene kommer sterkere og sterkere på. Vi har ingen dag-skift i vårt firma, så det er ikke noe jeg kan bytte uten å finne meg en annen jobb.
Det tærer også veldig på at jeg jobber fra søndag til natt til fredag, siden jeg sjelden/aldri kan være med på helgeturer osv. med venner, da det som oftest innebærer litt for mye av søndagen til at jeg får det til å gå opp uten å ta en fridag, og ferien trenger jeg jo på sommeren når det er motorsykkelføre.
Jeg har
prøvd å svare uten å virke negativ, og jeg har ikke svart noen med intensjon om å være negativ selv om det sannsynligvis vil se sånn ut noen steder. Uansett vil jeg takke alle hittil for gode svar!
)
)
