Motorsykkelmiljøet – raushet og toleranse. Eller kanskje ikke?

[Jompa]

Jeg har ikke allverdens erfaring som mc-kjører, men til sammen har det da blitt 12 år etter hvert.
Jeg har aldri opplevd eller tenkt på folk i gul vest som verken bedrevitere eller belærende.
Har truffet mange forskjellige typer på mc, både skjeggete bikere, R-typen, gulvester, motardpøbler og selv om jeg ikke føler meg "familiær" med alle, kan jeg ikke si at noen spesielle grupper stikker seg negativt ut.
Jeg kjører oftest alene, både på ettermiddagsturer og på treff og har et bestemt inntrykk av at det er lettere å komme i snakk med andre når man ikke er en del av en gruppe, f eks en MC-klubb på tur.
På treffplassen er det ofte sånn at de som kjører med klubben holder seg i lag med sin gjeng, og omgås med folk de kjenner fra før.
Det samme kjenner jeg igjen fra idretten, der jeg har vært med som lagleder i flere år.

Det lokale mc-miljøet i Alta vil jeg si er inkluderende, særlig den delen av miljøet som samles på Statoilbenken.
Der er det plass for alle slags typer folk, med alle slags mc-preferanser.

Jeg er medlem på 4 forum, 3 norske og KZ-riders forum som er et merkeforum for klassisk Kawasaki.
Har ikke opplevd de norske som intolerante, selv om det ene av dem består av sære typer, som meg selv.
Nå har jeg ikke vært innom mange flere forum enn dem jeg er medlem av, så merkeforumer og alle gruppene på FB skal jeg ikke uttale meg om.

De som har fulgt med ei stund vet at jeg vinglet frem og tilbake for etpar år siden, om jeg skulle være medlem på mc-siden eller ikke.
Nå i ettertid er jeg glad at jeg ble her.
Dette forumet er i alle fall inkluderende, og med en veldig fin tone oss medlemmer imellom.

[TGR]

Jeg følger artikkelforfatteren på mye av det han skriver om. Før i tida var mc-folk mer homogene, alle hilste på alle, alle slo av en prat med hverandre når man stoppet på samme sted, osv. Det var ingen tydelige forskjeller, annet enn at man kjørte litt forskjellige typer sykler. De som kjørte engelske jern kunne nok småmobbe de som kjørte riskokere, og motsatt naturligvis, men det var godlynte greier med glimt i øyet. Vi var alle motorsyklister.

Jeg har vært borte de siste 6 år, men allerede før jeg parkerte, syntes jeg å merke at tinge endret seg. Særlig gjaldt det folk fra "eldrebølgen", typisk femtiåringen som endelig realiserte guttedrømmen og kjøpte seg en Harley, de var kleine på hilsing. Mange av dem skilte seg også ut på andre måter, ved at de sjelden satt seg sammen med "oss andre". I tillegg var de annerledes, ofte litt mer "børsmegler- og daglig leder-typer", som satt seg for seg sjøl. Litt generalisering her naturligvis, men det var et inntrykk man ofte fikk, for 10-20 år siden. Etterhvert ble det til at mange sluttet å hilse på Harleyer, for de hilste jo sjelden tilbake. På folkemunne ble det til at Harleyen rista så fælt at de ikke tok sjansen på å slippe styret i 2 sek.....

Disse "Gulvestene" har jeg ikke vært borti, heldigvis. Nå har jeg så smått begynt å kjøre igjen, og jeg følger den gamle ryggmargsrefleksen, løfter labben og hilser på to-hjulinger. Jeg hilser til og med på mopper, for noen av dem er jo morgendagens motorsyklister, og da tenker jeg det er greit å bidra til å forankre fellesskapsfølelsen like godt først som sist. Om noen år er de kanskje instruktører når jeg kommer på en bane for å banke rust

[TGR]

Hei TGR. Klassisk besserwissersvar. Du har ikke gul vest vel? . Og takk til Wiking for greit svar på det jeg faktisk spurte om.

Jo, har gul vest, men den bruker jeg bare når jeg går tur med bikkja om kvelden
Og sånn bare som et velment tips, så ta deg et kurs på bane, som er et egnet sted for å trene på å kjøre fort, i motsetning til landeveien. Da vil du nok få nettopp det samme rådet av en instruktør.

[niko]

Takker for velment råd, TGR. Poenget mitt var ikke om jeg mestrer svingene eller ei, men hva dere tenker om at man fortsatt hilser på de man møter. Skikken er vel fra gamle dager da man ikke møtte på så mange motorsyklister. Mange jeg møter lar være å hilse hvis ikke jeg hilser først, og jeg mistenker at de syns hele hilsinga er et mas. Kjører man f eks gamle mossevei kan det bli fryktelig mye hilsing :-). Hva tenker dere?

[TGR]

Poenget mitt var ikke om jeg mestrer svingene eller ei, men hva dere tenker om at man fortsatt hilser på de man møter. Skikken er vel fra gamle dager da man ikke møtte på så mange motorsyklister. Mange jeg møter lar være å hilse hvis ikke jeg hilser først, og jeg mistenker at de syns hele hilsinga er et mas. Kjører man f eks gamle mossevei kan det bli fryktelig mye hilsing :-). Hva tenker dere?

Beklager om jeg svarte på siden av spørsmålet ditt :) Sjøl er jeg konsekvent med hilsing, med ett unntak. Det er på motorvei, med mye trafikk. Der har jeg mer eller mindre sluttet å hilse, for det blir sjeldent returnert. Forøvrig sitter det i ryggraden :)

[kjellv]

Dette med hilsing er et fenomen for mange grupperinger i trafikken. Bobilfolket hilser på hverandre, lastebilsjåfører, bussjåfører, veteranbiler, amcarfolket. Selvfølgelig gjør vi motorsyklister det også. Dette handler om tilhørighet og felleskap, helt naturlig for de fleste av oss.
Men hva gjør vi når vi møter et følge på 15-20 motorsykler som kjører sammen? Å hilse på alle blir nesten håpløst. Jeg prøvde det i starten, men fant ut at dette ble bare trøblete. Jeg har begynt med å hilse ekstra tydelig på de aller første, og så gjenta dette etter at de 6-8 første har passert. Hva gjør dere andre?

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

[gsx750_80]

Møter vanligvis et tosifret antall mc på tur til eller fra arbeid. Er ikke alltid like observant, og overser dermed noen. Spesielt når det er midtdeler og/eller flere kjørefelt i hver retning.
Hilser som regel alltid når jeg møter enkelt-sykler og det er ett felt i hver retning. Et artig unntak er en eldre kar på en engelsk sykkel som jeg møter ukentlig (i sesong), som aldri har hilst tilbake. Får lyst til å fortsette å hilse på pur f... Jeg ser at han er gammel på måten han sitter på- som en sammensunket potetsekk. Enslige på HD hilser oftere enn feks personer på større Adventure-sykler, er min erfaring. Det kan hende det har noe å gjøre med at jeg har tilstrekkelig selvtillit til å kjøre en liten Kawasaki 250 til hverdags. Kanskje de tror det er en 125 cc, og at det er under deres verdighet å hilse. Blir bare spekulasjoner fra min side..

[Jompa]

Dette med hilsing er et fenomen for mange grupperinger i trafikken. Bobilfolket hilser på hverandre, lastebilsjåfører, bussjåfører, veteranbiler, amcarfolket. Selvfølgelig gjør vi motorsyklister det også. Dette handler om tilhørighet og felleskap, helt naturlig for de fleste av oss.
Men hva gjør vi når vi møter et følge på 15-20 motorsykler som kjører sammen? Å hilse på alle blir nesten håpløst. Jeg prøvde det i starten, men fant ut at dette ble bare trøblete. Jeg har begynt med å hilse ekstra tydelig på de aller første, og så gjenta dette etter at de 6-8 første har passert. Hva gjør dere andre?

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

Holder handa ute til hele følget har passert, når det høver seg sånn.
Jeg hilser som oftest, men det hender jeg dropper hilsinga, særlig på lengre turer når jeg har møtt etpar hundre sykler.
Ellers hilser jeg på alle typer motorsykler, om de hilser tilbake eller ikke bryr jeg meg ikke noe om.

[TGR]

Holder handa ute til hele følget har passert, når det høver seg sånn.

Samme her

[Skogstrollet]

Holder handa ute til hele følget har passert, når det høver seg sånn.

Samme her

Pleier å gjøre det samme :)

Har for vane å hilse på de jeg møter, selv om ikke alle hilser tilbake. Merker faktisk at de færreste hilser tilbake da jeg kjører Honda'n, men de fleste hilser når jeg kjører Yamaha'n. Har på tur langs Gamle Mosseveien blitt veldig energisk hilset på, ene fyren omtrent reiste seg opp fra salen, hånda i været i beste metal-manér
Noen som tror 250-kubikkern min er en moppe kanskje?

Er jo fortsatt en relativt fersk fører, og har ikke møtt noen predikanter aka "gulvester" ennå. De fleste jeg møter på tur er åpne for en hyggelig prat, uten noen predikningar. Kun deling av erfaringer og historier fra (i det fleste fall) en lang karriere på MC.
Gemensamma interessen pleier å åpne for samtal.

Når det gjelder internett, så blir det nok i MC miljøet som for det meste annet: det er lett å skjule seg bak skjermen og blir mindre sympatisk når man ikke kan se personene man snakker med i øynene.

[KåreDump]

Har for vane å hilse på de jeg møter, selv om ikke alle hilser tilbake. Merker faktisk at de færreste hilser tilbake da jeg kjører Honda'n, men de fleste hilser når jeg kjører Yamaha'n.
Noen som tror 250-kubikkern min er en moppe kanskje?

Jeg hilser i hytt og pine, men hilser som regel ikke på mopeder/scootere, med mindre de hilser først!

Lettsykler derimot.... hilser stort sett på de og!
I sommer var det et par stykker på lettsykkel som jeg møtte stort sett hver dag på tur fra jobb!
Hilsa først på en av dem "ved et uhell", dagen etter var han forsiktig oppe med hånda, og jeg hilsa behørlig tilbake.
Tredje dagen møtte jeg begge to og de hilsa veldig entusiastisk.
Virka som om de syns det var litt stas at den skjeggete gammelpeisen med apeheng hilsa på dem!
Og gammelpeisen syns det igjen var stas!

Når det gjelder internett, så blir det nok i MC miljøet som for det meste annet: det er lett å skjule seg bak skjermen og blir mindre sympatisk når man ikke kan se personene man snakker med i øynene.

Jepp, er av samme oppfatning!
Samtidig er ikke alle like gode til hverken å formulere seg eller å oppfatte hva som egentlig blir skrevet av andre.
På nettet oppstår det derfor ofte missforståelser som ikke hadde skjedd dersom man også så kroppsspråk og ansiktsuttrykk på forfatteren.

[FredrikE24]

Først og fremst, jeg bryr meg ikke stort hva andre har på seg eller gjør. Eneste jeg kan si ifra om, er bråkete motorsykler som ruser midt i Oslo-sentrum en onsdagskveld så hele bykjernen skvetter til. Bortsett fra det, så er jeg ganske "raus".

Jeg synes selv at kjørebukse er greit å bruke på lengre turer, samt støvler. Jakke og hjelm+handsker er alltid med uansett tur. Bukse synes jeg noen ganger er upraktisk om jeg skal "tusle" inn til Oslo i fartsgrensa en ettermiddag.

Hver dag til og fra jobb kjører jeg i bukse, jakke og vernesko. Siden det er praktisk. Da slipper jeg å ha verneskoa med meg i koffertene. Det er det overraskende mange motorsyklister som kommenterer at jeg gjør. At jeg er ganske "tett" liksom, som gjør noe så dumt!
Om noen ser meg i vanlig jeans, så er det fra enkelte hvor det utbrytes:"Hvor er kjørebuksa?, Har vi sluttet helt med den nå?".
Andre kommenterer at jeg burde kjøre i skinn, for det er det eneste som er sikkert "nok".

Om det er refleksvest på de som forteller hvor dum jeg er, har jeg ikke lagt merke til. Jeg liker å tro at man bare passer på hverandre på grunn av samholdet blant motorsyklister

Jeg hilser når jeg kan, jeg er ikke spesielt glad i å prate med alt og alle, men har ikke noe i mot andre sålenge man kan oppføre seg :)
Noe stort behov for samhold eller tilhørighet til MC-miljø har jeg ikke i det heletatt. MC skal være ålreit å drive med for meg, på min måte. Så får andre gjøre det de mener er MC-livet.

Jeg treffer folk som er flinke til å kjøre, andre som er mindre flinke. Noen med refleksvest mangler helt flyt, andre har veldig god flyt, samme gjelder egentlig for de uten også.
Onsdagene i sommerhalvåret florerer det med motorsykler rundt Oslo. Sykler jeg aldri ser ellers. Mange posører, men også veldig mange som kjører mye sykkel som møtes.