I dag ble den siste innspurten i klargjøringen og vask av motorsykkelen tatt. Min BMW S1000R er nå klar for sommertur 2017.
Nå har jeg mast om den sommerturen i lange tider og jeg merker nå at dagen for avreise nærmer seg slik at min BMW S1000R får strekt litt på beina. Sykkelen er nå klar for sommertur 2017.
Grundig vask og klargjøring
Hele sykkelen ble skumlagt og avspylt før den fikk seg en runde med en mikrofiber svamp. Den ble avspylt og tørket med trykkluft før den fikk seg en runde med Collinite 845 voks rundt om. Også på felger.
Kjedet ble renset og smurt opp, alle plastdetaljer fikk en runde med Scholl Neo og jeg gikk grundig til verks med å fjerne insekter etter 30 mil på E6. Alt i alt kan jeg vel si den fikk en meget grundig vedlikeholdsvask inkludert beskyttelse.
Ble da ganske ren?
Ingen ren sykkel uten bilder, så da tok jeg og knipset et håndfull. Det man evt. skulle se av «defekter» på bildene er garantert støv som er kommet på sykkelen i etterkant eller evt. skitt på kameralinsen.
DAG 2
Da har jeg ankommet Utladalen Camping i Øvre Årdal etter en flott dag på to hjul! I morgen setter jeg kursen mot Bartebyen.
Turen i dag gikk over all forventning. Været var fint hele veien. Jeg ble ikke akkurat solbrent, men det var opphold og grei temperatur. Dog måtte jeg dra på meg regndressen før jeg kom til Oslo, for jeg svettet ikke ihjel akkurat.
Fremme ved Utladalen Camping
Jeg kjørte inn på Utladalen Camping ganske nøyaktig kl. 13:30. Tok det pent hele veien, stoppet et dusin ganger, drakk litt kaffe og regelrett boltret meg i eget selskap. Veldig behagelig og kjøre alene noen ganger.
Hytten ble betalt, og pilsen kjøpt, og da var det bare å få salet av sykkelen og komme seg til rette i hytta. Man blir sjøsyk av å gå på gulvet det det gir etter og jeg tror heller ikke gulvet hadde bestått en water test, men hvem pokker bryr seg!
Kursen mot Bartebyen
I morgen tidlig setter jeg kursen mot Bartebyen og planen er å besøke en kompis der og overnatte en dag eller to samt ta noen pils og jangle litt. Jeg tipper jeg er i Bartebyen ut på formiddagen i morgen.
Noen random bilder
Slenger inn noen random bilder jeg tok på turen i dag. Når jeg først sitter på sykkelen så blir det litt «ork» noen ganger og stoppe for å ta bilder, men noen bilder ble det vertfall.
Dag 3
I går hadde jeg en flott tur fra Utladalen Camping via Sognefjellet til Trondheim. Det begynte litt vått men været ble strålende etter hvert.
Det ble forsert noen edle dråper på Utladalen Camping utover kvelden så det ble forholdsvis tidlig i seng slik at jeg var frisk og opplagt til sjarmøretappen i retning Trondheim via Sognefjellet.
Trives i eget selskap
Det å være på tur alene skal slett ikke undervurderes. Noen ganger synes jeg faktisk det er å foretrekke, selv om det er hyggelig og møte andre likesinnede på tur. Uansett, jeg våknet opp kl. 05:30 og var ferdig pakket og dro av gårde 07:30 fra Utladalen Camping.
Tindevegen og Sognefjellet
Etter en kjapp tur innom en lokal Kiwi butikk i Øvre Årdal for å sikre seg litt turmat og drikke så satt jeg kursen mot den berømte Tindevegen i retning Sognefjellet. Tindevegen må vel ha de mest krappe hårnålene av alle veiene jeg har kjørt.
Jeg ble avkrevd for 80 Norske Riksdaler i bommen lenger opp og siden jeg vet at de kronene er vel anvendt når man får oppleve såpass mye flott natur så betalte jeg dem med smil om munnen.
Jeg brukte nok en drøy time mer enn forventet for å la inntrykkene synke. Rett og slett helt fantastisk. Det var en del veiarbeid og litt kolonnekjøring når jeg nærmet meg Lom, men slikt setter ikke en demper når man først er på tur.
Trondheim neste
Videre gikk turen via Sel, Dombås, Oppdal i retning Trondheim. Nå var det på tide og slå på Google sin GPS for nå skulle jeg finne en adresse i Trondheim og en ting er sikkert. GPS’en fungerer dårlig i tunneler, noe som passet dårlig siden disse tunnelene også besto av rundkjøringer…
Men med litt flaks og årvåkenhet så fant jeg ganske glatt frem og når jeg skjønte at jeg var på vei til fergeleiet Flakk – Rørvik, kunne jeg pustet lettet ut. Resten av veien hadde jeg pugget utenat.
Vel fremme
Jeg bommet på ett par hus før jeg fant det rette, men det synes jeg er innafor. Jeg fikk så klart egen garasjeplass til sykkelen, så da var det bare å sale av og få seg en lynvisitt i huset. En ting er sikkert. Utsikten fra terrassen skal man ikke kimse av!
Dag 4
Det er litt ustabilt vær, så det blir foreløpig en dag ekstra i Trondheim. Så da ble det tid til omvisning, enda mer grilling og en god del sjitsnakk.
Været er ikke helt på min side her i Trondheim. Veldig lokalt vær med sol og regn om hverandre. Fint nok vær til litt lokal omvisning på halvøya og litt grilling på kveldene, men ikke fint nok være til langturer med motorsykkelen.
Omvisning på halvøya
I går ble det en liten lokal runde med bil på halvøya hvor jeg fikk litt lokal historisk inputt. Det ble også en liten tur innom Vinmonopolet for å røske med seg kveldens drikkevarer og litt grillmat fra den lokale matbutikken.
Vask av motorsykkel
Etter rundturen og den lokale omvisningen så var det perfekt vær for litt vask av motorsykkel, for den så slett ikke ut etter turen oppover. Ble en kjapp avspyling og siden grunnarbeidet allerede var gjort før jeg dro, så løsnet møkka lett.
Pils, grilling og jodlevann
Motorsykkelen ble trillet ren og pen inn i garasjen og vi beveget oss opp på verandaen for å fyre opp grillen. Husverten har en litt spesiell og sær måte og fyre i grillen på og jeg er usikker på hvor tidsbesparende denne metoden er, men det funker som bare det!
Det ble brukt en litt spesiell varmepistol fra Weber som man varmer opp grillkullet med. Da slipper man bruk av tennveske og metoden skal vist i følge grillmesteren gi økt effekt ved riktig fremgangsmåte, samt renere smak av maten som grilles.
Uansett, så ble det vertfall suksess med tanke på maten og bevertningen utover kvelden. Skyene nærmet seg faretruende i bakgrunnen og det var meldt nedbør, noe som også ble et faktum ganske kort tid etter bilde over ble tatt.
Da var redningen og søke ly under paviljongen, for temperaturen var faktisk helt grei, stemningen var på topp og på bluetooth høytaleren ble det spydd ut godbiter som gjorde at det rykket litt i rockefoten. Heldigvis var høytaleren vanntett…
Hils på Nikko!
Nikko er er husets firbente urokråke. Sjarmerende som dagen lang men samtidig uhyre selskapssyk. En meget egenrådig firbent venn som vet og utnytte seg av situasjoner for å få det som han vil. Vanskelig og ikke la seg sjarmere av denne tassen.
Sjitprat i filmrommet
Når det begynner å bli sent og inntaket av alkohol begynner og merkes av de øvrige medlemmene av residensen så beveget vi gutta oss inn i det mest helligste rommet i hele huset. Da blir det sjitprat på filmrommet!
Hva er vel bedre enn to gigantiske stoler med et bord i midten som akkurat rommet noen halvlitere, et glass med jodlevann og et dusin fjernkontroller? Stolene bar heller ikke preg av og stamme fra Ikea. Skikkelige saker dette hvor det ble vanskelig for enkelte og holde seg våken på sikt…
Jeg lovte tidligere på kvelden at jeg skulle prøve og se en anime filmsnutt med åpent sinn og med brødsaksa lukket. Heldigvis varte bare filmen i 25 minutter. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men Anime filmsnutter er nok ikke noe for meg…
Derimot våknet jeg mer til live når vi beveget oss over til Youtube videoer som inneholdt MC relatert innhold samt en god del detailing videoer. Kunnskapen steg i takt med ØL inntaket så vi ble ikke akkurat dummere…
Nok en dag over…
Vi skilte lag rundt midnatt og bestemte oss for å gå til sengs og når jeg er bedugget så sovner jeg på et blunk. I dag våknet jeg opp ganske nøyaktig kl. 07:30 og da startet jeg på dette blogg innlegget. En fin start på dagen med litt blogging og en god kopp kaffe!
Bilder fra gårsdagen
Det ble jo også knipset noen random bilder fra gårsdagen. Ikke alle bildene er like spennende, men siden bilder sier mer enn tusen ord, så slenger jeg dem inn allikevel.
Dag 5
På turen fra Trondheim til Molde hadde jeg ikke helt værgudene på min side for å si det pent. Stikkordet er regn, regn og atter regn…
Turen fra Trondheim til Molde var litt av en prøvelse. Det startet med overskyet men opphold og tørre veier. Jeg visste at jeg kom til å treffe en og annen byge i følge Yr.no, men at jeg skulle treffe alle bygene omtrent på midten var ikke helt etter planen.
Det startet bra…
Det startet bra. Motorsykkelen ble salet opp, tredde på meg utstyret samt regndressen, slo på GPS’en og aktiverte bluetooth på Scala Rider’en og kjørte av gårde. Gleden varte ikke lenge for etter ca. en mil så begynte det å regne.
Det var hele tiden en gløtt å skimte på himmelen og solen skinne noen ganger i horisonten, men veiene svingte meg inn under hver eneste regnsky som fantes. Den eneste variasjonen jeg fikk var litt forskjellig intensitet i bygene som kom.
Jeg tror vår skaper viste sin vrede over meg på hele turen, for dagene i forveien hadde det blitt nevnt noen ukvemsord i samband med ØL smakingen. Jeg er ikke spesielt overtroisk, men det må innrømme at jeg begynte og revurdere akkurat det…
Fint vær i sikte… men nei…
Like før Tingvoll så det ut til at jeg skulle treffe på litt opphold og faktisk litt sol også. Men dama på GPS’en fortalte meg at jeg skulle svinge til venstre og det styrte meg rett inn i neste regnbyge. Skyene var så mørke at jeg nesten vurderte og stoppe til tider.
Veiene var våte og visiret var vått og skitten fra trafikken forran gjorde ikke akkurat sikten bedre. Kaldt var det også. Skikkelig drittvær av dimensjoner! Jeg tenkte litt på hvor heldig jeg var som i følge avisene sier at jeg bor i Norges mest attraktive by, Fredrikstad.
Ikke mange bilder…
Det ble ikke knipset mange bilder fra denne turen. Det ble tatt et bilde på fergekaien like etter avreise og et bilde fra verandaen til mitt søskenbarn i Molde like etter ankomst. Det fristet rett og slett ikke å stoppe i det hele tatt. Jeg ville bare få turen unnagjort.
Håp i sikte…
Værmeldingene sier at det finnes håp for litt finvær i helgen. Vertfall fredag og lørdag, og da skal jeg sannelig se om jeg får tatt meg en liten kjøretur i nærområdet og kikke meg litt rundt. Men skepsisen sitter dypt…
Dag 6
Det ble ikke akkurat noen stor utflukt i dag, men en liten mc tur i nærområdet ble det, samt en tur til Molde for å kikke litt på livet.
Sto opp tidlig i dag og kikket ut av vinduet. Været var fortsatt ikke på min side. Jeg sjekket Yr.no, og det så mørkt ut en stund, men noen timer etterpå så lysnet det nok til at jeg tok en liten utflukt i retning Molde.
Det ble forøvrig satt av tid til en kjapp vask av motorsykkelen når jeg sto opp i dag. Det trengtes for å si det pent for den var helt nedsausa av skitt over alt. En runde med feriesvampen og enkle midler fikk duge for å få den noenlunde ren igjen.
Bare en liten tur
Det ble som sagt bare en liten uhøytidelig utflukt i dag på drøye to timer. Turen gikk innom den lokale butikken for kjøp av en six-pack med Heineken etter Moldeturen før jeg parkerte sykkelen trygt i garasjen igjen.
Lengre tur i morgen…
Kan hende jeg planlegger en litt lenger etappe i morgen da det er meldt noe høyere temperaturer og litt mer stabilt vær. Jeg trives rett og slett bedre når jeg vet at turen kan gjennomføres uten fare for nedbør.
Dag 7
I går var det duket for en kanonflott MC tur fra Molde til Alnes Fyr med en trivelig gjeng. Været var med oss og Alnes Fyr gjorde slett ikke skam på seg.
Det hele startet med en ide fra en fastboende eldre kompis i Molde med navn Kjell Vidar. Men i hans planer lå ikke selve fyret som destinasjon. Heldigvis hadde han ei pratesyk og oppfinnsom venninne med navn Janne Helen som hadde funnet Alnes Fyr på Google Maps.
Oppmøte og det trivielle
Jeg og Morten pratet litt på Facebook Chatten og ble enige om å møtes først før vi kjørte videre og møtte de andre på det opprinnelige møtestedet som var Molde Fergekai. En slags tyvstart som de andre ikke fikk vite noe om.
Morten ankom omtrent på slaget kl. 09:00 og allerede kl. 08:58 kunne jeg høre han i det fjerne. Den 1290 Super Duke’n får selv de fleste anleggsmaskiner langs veien til å høres ut som små EL-biler og kjører man bak Morten så må man skru opp lyden på musikken for å si det sånn.
Nok om det… Vi sto og pratet litt og vi bestemte vel oss for at vi like gjerne kunne kjøre avgårde og møte de andre, selv om vi hadde veldig god tid. Men først måtte Morten ha bensin på knallerten sin så vi bestemte oss for å svinge inn på Circle K.
Det viste seg derimot at det ikke var lett og komme seg inn på Circle K i Molde, for den røde pilen i krysset ble aldri grønn og straffen for å bli tatt for en overtredelse her var stor nok til at vi hadde litt bedre tålmodighet.
Fra vår høyre side kommer det en vaskeekte Solan Gundersen i fint driv gjennom krysset mens hun veivet med armene. Da tenkte jeg, dette måtte jo bare være Janne Helen, og det fikk jeg straks bekreftet når hjelmen ble åpnet.
Erik dukket også opp på sin MT09 og Kristian med sin firehjuling. Jeg fikk vite at dette var en 700 ccm, men litt usikker på merke. Han holdt vertfall fint følge med resten av gruppa hele veien. Dessuten så var nok Kristian den som var minst støl i ræva av oss etter turen var over.
Så først ble det en stopp på Circle K, så stoppet vi på Kiwi i Molde, før vi stoppet på Skippys som er en Kiosk på Molde Fergekai hvor jeg forøvrig spiste den vondeste Pistasj kule-IS’en jeg noen gang har smakt. Den var ikke fersk!! Men jeg fikk svelget den ned med en helt grei kaffe…
Mistet lommeboken…
Fergen var ved kai og vi skulle sette oss på syklene for å kjøre om bord, men når jeg skulle legge lommeboken min i tankvesken, så lå den ikke der jeg pleier å legge den. Nemlig i høyre bukselomme. Kaldsvetten begynte å piple og katastrofen var et faktum.
Jeg ba de andre om å bare kjøre ombord i fergen og fortsette til den andre siden mens jeg lette litt rundt på stedet. Jeg visste jeg hadde den når jeg kjøpte den forferdelige kule-is’en for 10 minutter siden så den kunne jo ikke være langt unna…
Jeg gikk inn i kiosken og spurte og der lå den ikke, og jeg fant den heller ikke ute der jeg hadde sittet. Jeg leitet der jeg hadde gått mot sykkelen og ingen lommebok var og oppdrive. Jeg sjekket igjen alle lommer og igjen, ingen lommebok og oppdrive.
Bilene kjørte om bord på fergen og jeg sto der som en skadeskutt antilope i en løveflokk og tenkte at denne lommeboken bare MÅTTE ligge ett sted på meg. Jeg begynte kategorisk og gå gjennom ALLE lommer grundig en gang til.
Det er EN lomme som jeg aldri bruker i kjørebuksa og det er baklommen. Tror du faen ikke jeg hadde klart og lire lommeboka ned der? Jo, det hadde jeg klart helt utmerket, for der lå den. Jeg heiv meg på sykkelen og kjørte om bord og dagen samt resten av ferien var reddet. PUH…..!
Enda et stopp på andre siden…
Deretter fant også gruppen ut at vi skulle ta en liten oppsummering og rutevalg diskusjon med en gang vi kjørte av fergen, så det ble nok et stopp. Da tenkte jeg at jeg kunne tilby meg å kjøre først i retning Alnes Fyr og «vise vei». Da ble det vertfall ikke flere stopp før vi var fremme. De andre var nok glad til for at jeg tok den store byrden det er å vise vei.
Morten er et offer for lav karbo dietten og han hadde tydeligvis en dag i uken hvor han kunne skeie ut og det var så klart i dag. Han snakket om Burger King som om det skulle vert noe bibelsk. Men la oss nå for pokker komme oss ut til dette fyret først tenkte jeg, før kjedet på sykkelen min ruster og det begynner og gro mose på tanken…
Nå hadde det blitt så mye prat og stopp at jeg begynte og bli bekymret for klokken. Jeg skulle være tilbake i 17:00 tiden og dermed bestemte vi oss for strakeste vei i retning Ålesund og Alnes Fyr.
Endelig på tur!
Vi salet opp… igjen… og jeg la meg i tet og ledet følget hele veien frem til destinasjonen uten ett eneste stopp. Nå var det ikke mer enn rundt 10 mil ut til dette fyret, så jeg tenkte at dette burde vel gå bra. Fin driv hele veien. Aktpågivende og varsom kjøring.
Alnes Fyr
Endelig var vi fremme ved Alnes Fyr. Virkelig en opplevelse og kjøre rundt på de øyene utenfor Ålesund. Litt av et veiprosjekt med tunneler og broer dem har bygget her ute! Dette var virkelig en fin plass.
Det var heller ikke noe å utsette på utsikten mot vannet. Lenger ned mot vannet så var det også en slags underjordisk cafe med vinduer ut mot havet. Dette var tydeligvis bygget i senere tid for dette var tipp topp moderne.
Det ble ingen bilder derfra og siden var et lite stykke og gå, så satt det liksom litt langt inne og ta turen ned dit. Men siden jeg måtte en tur på den hvite trompeten så tok jeg sjansen allikevel. Trompeten var finstemt og toalettpapiret får terningkast seks.
Jeg kan forøvrig tenke meg at det må være uhyre spennende og sitte på denne restauranten (som jeg ikke tok bilde av) når været er litt mer ruskete når man kan se bølgene slå mot land. Kanskje en annen gang?
På tide og dra igjen
Etter en god del dekksparking, bilde tagning og stadige hint fra Morten vedrørende Burger King og et besøk dit på vei hjem så salet vi opp og kjørte hjemover, samme vei. Tiden for min del var litt knapp, så det måtte bli sånn.
Vi fant til slutt en god erstatter til Burger King og på meg så virket det nesten som om det var ett fett for Morten hvor vi spiste, for smilet varte fra han gikk av sykkelen utenfor MC.Donalds til han hadde spist ferdig. Nesten så jeg gledet meg litt på fyrens vegne…
Det ble en tur over den nye Tresfjord broen hjem via Åndalsnes. Det viste seg å bli en suksess. En skikkelig flott runde dette, selv om jeg kunne spart meg for noen uferdige tunneler med dårlig lys og våt samt sporete veibane. Med sotet visir er ikke dette en trivelig opplevelse.
Etter en kjapp stopp i Åndalsnes så gikk turen videre i gode driv rundt fjorden i retning Åfarnes – Sølsnes fergekai. Vi rakk fergen akkurat og jeg kan fortelle at jeg var hjemme igjen på minuttet 17:00!
Hvor er Alnes Fyr?
Alnes Fyr ligger på en øy ca. en mil utenfor Ålesund. Der finnes det flere øyforbindelser med en spagetti av tuneller og broer som går både opp og ned og i runding. Nesten verdt turen i seg selv.
Dag 8
Den siste kjøredagen for meg i sommer ble via Atlanterhavsveien samens med kompiser, for på vei hjem så skjedde det noe uventet.
Det startet veldig bra. Jeg traff mine kjørekompiser som avtalt og la av gårde på tur i retning Kristiansund via Atlanterhavsveien og diverse avstikkere i området for å se litt på hva naturen hadde og by på.
Mye fin natur!
En ting er sikkert. Vestlandet har mye fin natur og by på! Dessverre var motlyset såpass sterkt at bildene ikke helt klarer å tale sin rett, men kjører man litt utenfor de vanlige stedene så finner man en del perler også her.
Vi kjørte videre med min kompis som veileder siden han var lokalkjent i området og vi endte opp på nok et fint sted som krevde oppmerksomheten til mitt lille lommekamera. Bilder sier mer enn tusen ord…
Atlanterhavsveien ble så klart også besøkt og vi stoppet på begge sider av den kjente broen for å få tatt «vinnerbildet». Desverre så var det såpass sterkt solys at bildet ikke ble noe særlig, men det ble nå vertfall festet på brikken okke som.
Man kan si hva man vil om disse utbyggingene som har blitt gjort for turister og rullestolbrukere, men personlig liker jeg det ikke. Jeg synes rett og slett det ødelegger naturen.
Jeg har selvsagt ikke noe i mot verken rullestolbrukere, men jeg mener at det er å dra den for langt når man bygger stole stålkonstruksjoner i naturen for at noen skal få muligheten til å se naturen som oss andre. En fin gest, men det ser ikke mye pent ut…
En brå slutt for sommerturen
Som nevnt tidligere så fikk sommerturen en brå slutt for min del. og det er nok hovedsaken til at det har drøyet litt siden siste gang jeg postet noe her inne. For på vei hjem så bestemte Onkel seg for å inndra førerkortet mitt.
Jada, det gikk litt fort i 80 sonen og jeg ble tatt i en gjennomsnitts måling. Så nå blir det 5-8 måneder uten førerkort for min del. Det var surt der og da, men etter å ha samlet tankene i ettertid så kommer jeg faktisk ganske greit ut av det.
Bil i jobb bruker jeg ikke uansett lenger, og bussen har jeg nå uansett tatt i den forbindelse. Jeg må også ærlig innrømme at jeg var glad for at det skjedde mot slutten av sommerturen. Denne turen jeg skriver om her var den siste offisielle turen i ferien.
Jeg kjenner at jeg rett og slett er litt «mett» og for meg så er det ikke noe krise og parkere sykkelen for sesongen, for det hadde vel uansett ikke blitt så veldig mye mer kjøring på meg i år.
Jeg var også såpass heldig at jeg hadde ett sted og parkere den da familien bor der oppe, så den står trygt innelåst i garasje og kjøreutstyret er satt igjen, slik at jeg bare kan ta flyet opp og hente den når førerkortet er i mitt eie igjen.
I tillegg til dette, så hadde jeg mulighet til å sitte på mine foreldre nedover til Fredrikstad igjen så ferien kunne forsåvidt fortsette som vanlig etter førerkortbeslaget.
Hva har jeg lært?
Tja… hva skal man si? Jeg har opplevd det samme før, for ca. 20 år siden og da mistet jeg lappen for tre måneder. Det var nok litt værre rent psykisk den gangen siden jeg akkurat hadde kjøpt meg ny bil og var langt yngre.
Men følelsen man får når man ser blålysene fra UP i speilet når man vet man har kjørt alt for fort er ikke akkurat behagelig. Man blir påminnet på at UP er på veien og at man bør ta noen forholdsregler. Spesielt hvis man er totalt avhengig av førerkortet.
Men ja, jeg kjørte for fort og straffen skal tas som en mann. Jeg kom nå uansett ganske greit ut av det synes jeg og jeg kan ikke akkurat si at jeg ligger søvnløs. Det er nok av ting som dukker opp etter hvert som vil ta min oppmerksomhet.
31.juli er den første dagen på jobb etter ferien for min del og da blir det uaansett liten tid til utflukter på MC ryggen. Sykkelen står jo trygt lagret der den er og jeg rakk til og med å vaske den skikkelig før jeg dro hjemmover.
Å slik går no dagan... 
Men ble da 3 netter telt så fikk litt Crocodile Dundee følelse (jada, vet feil kontinent).
):
Fikk også beskjed om å passe på litt når tok ned teltet da slanger gjerne kryper under teltet i sanden så de kan varme seg, så lurt å dra bort teltet noen meter før pakker det ned.
:
:
På plussiden, vegetasjon tilbake på rekordtid, dette var anleggsområde bare måneder tidligere men ser jo ut som veien kan ha ligget der i mange år.
:
: 
: 
Etter litt tankevirksomhet, kart-titting etc hadde jeg plutselig en liten plan. Noen dager «der vest» skulle det ihverfall bli ! 
Noe dritt, men den funket da sånn noenlunde ut turen.
Etter litt utregninger om forbruk på begge syklene og avstand til Ustaoset, fant vi ut at det skulle gå sånn cirka akkurat. Etter bare noen kilometer blinket/lyste selvfølgelig bensinlampa på begge syklene, så dette kunne jo bli spennende. 
Ble en liten stopp ved Vøringsfossen før vi la i vei over Hardangervidda mot Geilo. 
Hadde visst bare vært åpent her i 4uker så helt i startfasen enda, men fikk et greit rom for 650 spenn med tilgang til felles kjøkken, bad og tv-stue like ved rommet.
Litt mere skyet og usikkert vær i dag, men var tørr asfalt ved avreise fra Lilandtunet Gjestgiveri. Ved Evanger svingte jeg nordover mot Eksingedal på noen utrolig fine mc-veier. 
). Og dette etter at ferieplanen som forelå for bare noen uker siden gikk i vasken, og jeg egentlig var litt usikker på hva jeg da skulle finne på. 
, så det blir nok en Tracer-sessong til ja. Men blir nok litt roligere tider for Tracern nå utover høsten, for nå trenger den sårt et nytt bakdekk og det er på tide med 20K-service. Men det spørs vel hvor lenge jeg klarer å holde meg unna «min kjære». (vel..ble ikke lenge , for noen dager senere var jeg på tur igjen) 
Vi skulle da til Purros, som vi trodde var en by men var mer en husklynge. Siste natt i telt. 
Den grå boksen var forøvrig alt vi fikk av bagasjeplass. Ikke all verden når også soveposen måtte oppi der, men gikk da greit.
