Dansekris skrev: 10 mar 2019, 19:55
Bjerknez skrev: 10 mar 2019, 18:46
Ja, jeg så det nå.
Men uansett så tror jeg trivsel med livet og seg selv er mer helsebringende enn andre ting. Altså generelt sett. Det skal sies at jeg er nok en som er totalt uinteressert i kosthold og hva andre mener rundt dette. Jeg vet at mitt liv fungerer bra som det gjør. Helsen er også formodligen bra.
Så får andre jogge, spise grønnsaker eller gjøre andre ting som gjør at dem føler seg vel. For jeg tror det er sistnevnte som er det avgjørende. :)
Dårlig kosthold og inaktivitet forkorter livet ganske betydelig, så da spiller det ingen rolle hvor mye man har kost seg i sofaen.
https://forskning.no/helse-forebyggende ... om-royking
Jeg tror du missforsto meg her, eller kanskje jeg var litt utydelig bare...
1. La oss si jeg er 20 kg. overvektig i følge BMI kalkulatoren. Jeg trives med livet og er i aktivitet hver dag og har ingen problemer med de 20 ekstra kiloene.
2. La oss nå si at andre (kompiser/media etc.) har klart og overbevise meg om at min vekt er direkte skadelig for meg og at jeg burde endre kosthold, begynne å trene og ellers gjøre ting jeg er ukomfortabel med resten av livet.
Jeg tror alternativ nr. 1 er den som gir meg den største livskvaliteten og gjør at jeg lever lengst.
Jeg mente ikke at alle burde legge på seg for å leve lenger. Livskvalitet, status, økonomisk situasjon, parforhold, arbeidssituasjon etc. er (tror jeg) den største faktoren som kan påvirke livskvaliteten. Vekten og hva man spiser kommer ganske langt ned på listen, selv om jeg samtidsig sier at den selvsagt ikke er helt uvesentlig. Alt med måte.
Men har man et problem vedrørende alternativ 1 og dette gjør at man ikke trives med livet, så har jeg selvsagt tro på at vektnedgang vil styrke selvtillitten.
For min del er det ikke selve nedgangen i vekt som er premien, men følelsen av å ha gjennomført noe som for veldig mange er uoppnåelig på så kort tid. Selvsagt er det helt ok og miste 20-30 kg. på kort tid og siden det går så fort så merker man også fordelene i hverdagen. Men siden dette er en ganske grei skuring for min del så er jeg ikke bekymret når jeg ser vektnålen beveger seg oppover.
Hvis jeg går opp 5 kg. så vet jeg at jeg uten problemer kan gå dem ned igjen på kort tid.
Det beste er kanskje og gjøre dette oftere, slik at svingningene ikke blir så store... men det får man jo ikke noen utfordringer av :)
Hovedutfordringen for min del er å skulle endre kosthold. Der har du min store svakhet. Jeg er rett og slitt ikke sulten på morgenen. Ikke engang nå som jeg er på diett. Mat på morgenkvisten smaker ikke. Når jeg kommer hjem fra jobb og skal "starte" på middagen så er dette et null tema for min del. Å bruke 20 minutter på og kokkelere på kjøkkenet er for min del fullstendig uaktuelt. Jeg mestrer det rett og slett ikke og dessuten er matlaging for min del like interresant som å strikke (uten at jeg har prøvd det...)
Derfor så blir det ofte noe enkelt. Jeg liker Grandis godt, men ikke så godt som jeg har gjort inntrykk av her inne vil jeg tro. Jeg kjøper meg en rekke såkalte ferdigretter og ofte kjøper jeg meg faktisk også salat (hvis jeg får den ferdig laget i beholder med en dose dressing). Det er mye jeg liker som faktisk også er sundt (mer eller mindre)
Det er ganske mange andre faktorer i livet som bestemmer hvor lenge vi lever. Er man opptatt av det å leve lenge så hadde jeg kanskje først og fremst kvittet meg med motorsykkelen. Men den gir meg livskvalitet og jeg tror som sagt det er viktigere.
Man lever kun en gang og da har vertfall JEG bestemt meg for at jeg skal kose meg og gjøre ting jeg liker.
For øvrig er dietter ment å være en forbigående greie, du bør ikke ha lavkarbo som livsstil f.eks.
