I dag har jeg siste dag på jobben på sykehuset. Det er derfor også siste dag jeg kommer til å pendle med motorsykkel noenlunde fast. Jeg kommer delvis til å savne det å kjøre motorsykkel til jobb, samtidig som jeg må innrømme at det å kjøre E6 ikke er det mest spennende. Det blir således adskillig mindre motorsykkelkjøring enn det jeg har kjørt til nå, en og annen kveldstur og kanskje en lengre tur en gang i blant. Med små barn er det litt begrenset hvor mye fritid jeg har til å kjøre motorsykkel, det må gjerne avveies mot andre hobbyer, trening og sosialt samvær.
Jeg kommer til å savne følelsen av å sette seg på motorsykkelen om morgenen, det er en fantastisk frihetsfølelse sammenliknet med å ta toget. Jeg husker særlig de første gangene jeg kjøre til jobb via gamle Mossevei. Det var i mars 2017, 2 plussgrader og strålende sol. Fantastisk. Samtidig ser jeg frem til komforten ved en bil, og at det er mindre mas med kjøredress og annet utstyr. Jeg ser også frem til å forbinde motorsykkel med penværskjøring i større grad enn det jeg gjør nå.
Så får vi se hva jeg gjør med sykkelen etter hvert. Jeg beholder den i hvertfall denne sesongen, så må jeg nesten vurdere hva slags behov jeg får fremover. Jeg må si at jeg er blitt veldig glad i bimmern, det er en fantastisk sykkel som virkelig er en del av meg når jeg kjører. Jeg kunne aldri tenke meg å bytte den ut med en sykkel man sitter mer oppnå en i.
