I mine øyne så er det 3 ting som er viktigst på grusveier av variabel standard (snakker da ikke sti/terreng):
1. Dekk : Hvis hardpakket grusvei uten mye bevegelig masse, spiller ikke dekk/mønster så stor rolle. Da kan det funke greit med bortimot racing-dekk. MEN så fort det blir rullegrus og løsere masse, så spiller dekk en STOR rolle i mine øyne. Kan faktisk ikke sammenlignes hvor mye bedre det da er med dekk med litt skikkelig mønster/knaster.

Men kjører man mest asfalt med bare noen få grus-etapper innimellom, ville jeg nok ikke valgt et dekk som TKC80 eller lignende. Funker tålelig greit på asfalten også dette, men regn da med å måtte bytte temmelig ofte..(utslitt etter kanskje bare 250-400mil). Feks. TKC70 er nok da et bedre dekk til litt slik "kombi-kjørring". Om det blir mere utpå grusen (kanskje 30-40% eller mere), er mitt valg dekk som feks. Mitas E07, TKC80 etc. Disse klarer seg lenge til temmelig hardkjøring langs grusveier av alle slag. :)
2. Oppreist sittestilling : Blir litt det samme her i forhold til hard/løs grus etc. Hvis hardpakket vei, så kan det gå greit tilogmed på
"ræva i været-sykler" (type "R" etc) hvis farten kan holdes litt oppe. Men blir det løst og hastigheten går ned, så er det et helvetes slit å ligge over styret. Og skal man da samtidig kjøre i svinger, så kan dere tenke dere selv..

(har prøvd dette med feks. zx12r, zx9r etc..). Med forholdvis oppreist sittestilling blir dette noe helt annet, da man har MYE bedre kontrol ved slik kjøring.
3. Demping : Kjører man på grusveier uten noe særlig hull og dumper, så spiller ikke dette så stor rolle. Men slik er jo ikke de fleste grusveiene, og da spiller dempingen en mye større rolle. "Gatesykler" har vel kanskje en dempervandring på mellom 11 og 14cm, mens mere Adventure-/ofroad-sykler kan ha fra 17-18 cm og helt opp mot 24-25cm og er mye mykere oppsatt.
Og denne forskjellen taler vel i grunn for seg selv hvis det "humper og dumper"..
(eks. : Min GS800 har ca 23cm vandring, mens min Tracer har ca 13cm. Og merker STOR forskjell da det "humps and it dumps")
En annen ting jeg ikke har nevnt hittil er VEKT. Så lenge man holder seg på det som kan kalles "vei" er ikke dette så veldig viktig egentlig. Men skal man i tillegg våge seg litt ut på sti og i terreng (strengt tatt ikke lov da egentlig..

), så kommer også denne faktoren inn. For hvis man da feks. setter seg fast i myra eller ligger å spreller med en veltet sykkel, så er det en stor fordel at ekvipasjen ikke er alt for tung.. Tenk dere selv forskjellen på feks. en GSA1200 med full oppakning på 320-330kg, og feks. en forholdsvis lettpakket KTM690 på 170-180kg.. Vet ihvertfall hva jeg selv hadde foretrukket av disse i et slikt tilfelle.
Bakke-klaring er også en faktor som kan spille litt inn hvis man skal prøve seg litt i terrenget.
Dette henger ofte sammen med dempervandringen. Lengre dempervandring betyr som regel større bakkeklaring,
noe som kan være en fordel i ulendt terreng uti "bushen"
