Kvikkleireraset i Gjerdrum er trist og tragisk, ingen tvil om det.
Å dele ut skyld etter en slik nærmest uvirkelig hendelse med trolig fatale følger for flere som bodde i området overbevist om at dette var et trygt sted å bo.
Likevel manglet det ikke på advarsler fra fagfolk før utvbyggingen ble igangsatt i sin tid.
Men utbygging ble det i henhold til krav, evt. ønsker om miljømessige trafikkreduserende fortetting
(
https://www.tiltak.no/a-begrense-transp ... ng/a-1-3/=) i et område hvor dette mest sannsynlig burde vært unngått.
Slike trafikkreduserende fortettingsboligområdet "popper opp" overalt og gjerne i lavereliggende områder. Ser en del av dette i nærheten av her jeg selv bor hvor det bygges langs flomutsatte vassdrag og myrlent landskap.
Hvorfor er det blitt slik?
Hvorfor ikke bygge mer spredt og sikkert?
Antakelig fordi dette altoverskyggende miljø- og klimahensynet om utslippsreduksjon ved hjelp av trafikkreduserende fortetting
alltid skal hensyntas - uansett.
Skremmende, spør du meg...
Da vi bygde her vi fortsatt bor i 1988 fikk vi med hårfin margin byggetillatelse på en bergskrent i utmarka til gården jeg kommer fra.
En skråning knapt egnet til beiteområde langt utenom trafikkreduserende fortettingområder, som var et begrep man ikke kjente til på den tiden.
Så kommunen prøvde seg med at utbyggingen her ville ha utslippsproblemer, noe de selvfølgelig ikke kunne påberope seg etter noen få grafsetak med gravemaskin for å vise hvor godt og helt optimal dreneringen i grunnen nedenfor huset var.
Så var det vannforsyningen. Langt fra offentlig vannledning, så her måtte det borres i fjell for å finne godt grunnvann, noe vi visste vi ville finne og som har forsynt oss uproblematisk med godt vann siden 1988.
Poenget med denne historien er at vi lot oss ikke stoppe av hva "ekspertene" i kommunen la for dagen. Der i gården var det åpenbart at de ikke ønsket et nytt tilskudd til den spredte boligbyggingen i området hvor vi bor.
Selv om begrepet "trafikkreduserende fortetting" ikke var oppfunnet enda (tror jeg) så var det den tilnærmingen kommunen hadde til boligbygging også i 1988.
Selv om det har sine sider å bo utenfor et byggefelt slik vi gjør, så har jeg aldri angret på at vi "trumfet" gjennom byggingen.