Hvorfor kjører du EGENTLIG MC?

[Nomade]

Startet vel med interesse for bil og motor på ungdomsskolen, hadde motor som valgfag husker jeg :)

Bodde også opp og frem i en dal, ca tre km fra kommunesenteret inne i en liten fjord. Så når vi gutta ble gamle nok var det kun moped som gjaldt, den ble kjørt hele året uansett vær i to år. Var ikke noe offentlig kommunikasjon der jeg bodde så da var det moped ned til bussen som gikk utover til Ålesund og yrkesskolen.
Mopeden(Suzuki ZR50) ble kjøpt halvparten kontant og resten på avbetaling i 6 mnd husker jeg, ordnet alt selv, penger fra sommerjobb i det lokale kraftlaget(skogrydding av linjer)
Ble selvfølgelig førerkort på bil når jeg fylte 18(det også finansiert av skogrydding) så gikk det ca 4 år før jeg tok lappen på tung mc i 91. Motorsykkel ble så raskt kjøpt inn, det også en Suzuki av utgaven GSX750ES :)

Har også brukt motorsykkel som nyttekjøretøy fra 2012-2019 da jeg valgte å ikke ha bil. Har også kjørt mye lette motorsykler i Bangkok og andre steder i Thailand i mange år. Så kjøring i gamle Noreg fremstår som meget sivilisert

Nå til dags kjører jeg motorsykkel fordi det gir meg gode opplevelser enten alene eller sammen med veteraner fra https://www.milvetmcn.no/.

[Tom Færøvig]

Tok lappen på tung i -81 og leide litt sykkel og lånte(en kamerat av meg jobbet i nordsjøen og lot meg bruke sykkelen mens han var ute mot at jeg passet på den) i ungdommen. I voksen alder ble det moped(scooter) til jobb og etter å ha funnet ut hvor trafikkfarlig det er å ikke holde fartsgrensen, ble det en Honda PCX 125. Den hadde jeg i fire sesonger og da jeg nærmet meg 60, hadde jeg en lang prat med kona og vi ble enige om at det kunne bli en "ordentlig" sykkel. Jeg hadde allerede da sett meg ut to alternativer som var fine turkamerater og rimelig å holde: Honda NC750X dct fra 16 og oppover eller Honda cb500X fra 19 og oppover. Etter å ha solgt PCXen og havkajakk m/utstyr,samt et tilskudd fra flexikontoen, ble det nok til en 2021 Honda cb 500X Hadde prøvekjørt denne høsten før og den var akkurat nok sykkel for meg, tatt i betraktning av at jeg kjører solo. Girsykkel hadde jeg ikke trødd i på ca 30 år, men dette var som å komme hjem. Har hatt mange fine turer med denne i år og sitter fint 2-3 timer uten å måtte bruke brekkjern når jeg skal av.
Jeg er på en måte glad det ikke ble sykkel på meg i ungdommen, da jeg rett og slett ikke var moden nok til å håndtere "supermannfølelsen" man får når en vrir på høyrehanda. Nå er det turing som gjelder på både grus og asfalt og gleder meg til våren for da har jeg sidevesker og kan legge ut på telt/campingturer.
For å svare litt på et glimrende emne: MC-kjøring gir meg glede, mestringsfølelse, frihet og nærhet til omgivelsene. Har fått meg over 7000km ifra juni til nå og gleder meg til hver eneste en! Penger vokser ikke på trær hjemme hos oss og jeg er glad for at Bjørg er så forståelsesfull.
Takker!

[Sattphalat]

-

[dypen]

Har lest hvert eneste innlegg i tråden, mange med forskjellige innfallsvinkler men jeg kjenner meg igjen på opplevelsen hos alle

Thailand er nevnt her som er landet det kryr av tohjulinger, har vært på Bike Week Patong Beach hvor HD sykler er godt representert. Har også besøkt to eller tre HD butikker / verksted og det som overrasket meg var prisene på HD, norsk priser på HD i Thailand …

[Bjerknez]

Det rare for min del, er at jeg aldri har følt noen stor dragning mot å beøke alpene eller andre tilsynelatende flotte steder rundt om i verden på MC. For min del tenker jeg at det blir mye logistikk og "mas" med slike turer. Sverige og danmark føles innafor, men så fort jeg må ta en båt eller tog etc. så merker jeg lysten dabber av. Å sitte i timesvis på en Kiel ferge eller danskebåten får jeg abstinenser av. Å sette sykkelen på et tog er også helt uaktuelt. Å kjlre på autostradan gjennom Tyskland er heller ikke noe som frister veldig.

Da merker jeg heller at en såkalt organisert MC tur i USA er mer innafor, siden man slipper å drasse med egen MC, men også dette blir litt for komersielt for min del og jeg har funnet ut at slike turer ofte ikke er på mer enn rundt 10-20 mil pr. Dag, da det er lagt inn mange stopp etc. da begynner tålmodigheten min å bli satt på prøve...

Så jeg trives nok best her i skandinavia og kanskje aller helst i Norge hvor jeg er kjent og delvis i Sverige eller kanskje danmark. Jeg er nok en av dem som ikke trenger å dra til månen for å få god utsikt. :)

[erik m]

Jeg har vel fortalt mye i andre tråder, men samler opp litt her alikevel.
I feriene i Telemark hos slekt fikk jeg låne en tråmoped med tank i ramma fra 12-årsalderen og dermed var det gjort. Kjørte den langs Bandak fra Strengen til Lunde, og tilbake den andre sida av kanalen og over Strengenbrua -rundt og rundt til jeg hadde brukt opp alle lommepenga på bensin. Den siste halve mila måtte jeg gjerne tråkke.
Jeg fyller år seint, og da en kompis i 1965 hadde kjøpt en svart Tempo Taifun som skinte av krom, og jeg hadde fått 500 i konfpenger som brant i lomma, fikk jeg kjøpt en gammal Jawa CZ. Og dermed lå verden åpen! Det var jenter som gjaldt, naturligvis, og det var sant gitt, mc drar damer! En tredje kamerat kjøpte en rød Tempo Sport, og vi kjørte halve Sør-Norge rundt, først Hadeland, så Toten, Dokka, Leira, vest til Telemark, øst gjennom Enebakk og inn i Sverige. -Verden hadde åpna seg, og frihetsfølelsen var ubeskrivelig. Vi kjørte alle tre noen år, og da kameratene etterhvert fikk råd til bil, fortsatte jeg på mc til det ble hus og familie godt utpå 70-tallet.
Først litt før pensjonsalderen, i 2008 var suget blitt så sterkt at jeg var i gang igjen, og en del år etter ble den ene kameraten fra 60-tallet med på egen sykkel. Så nå sier vi som Rolf-Arne; ung igjen på mc! Vi gjenopplever frihetsfølelsen fra den gang, og nå kommer vi enda mye lenger. Koser oss på dagsturer i Norge, finner igjen de gamle veinetta og tar med matpakke og kaffe på thermos, finner trivelige kafeer til middagen og bader når været er bra. Noen ganger er et par andre kamerater også med.
For meg begynner gleden med å gå inn på kartene, finne de fineste veiene med mye svinger gjerne langs vann, og legge inn ruta på gps'n.
Det har også blitt turer i Sverige og Danmark og langturer på kontinentet, særlig Tyskland byr på utrolig mange fine veier for mc! Det gjelder bare å ligge unna Autobahn.
Frihetsfølelse, naturopplevelser, mestringsfølelse og kameratskap er vel de viktigste stikkorda.

20200902_194549.jpg

[dypen]

Til erik m

Bjerknez ikke helt uenig :)

[FredrikE24]

I utgangspunktet kjørt tohjuling hele livet. Da jeg fikk kontorjobb og jeg ikke trengte firmabil som tidligere så var det et påskudd på å ta lappen på tung og pendle. Slippe unna bompenger og reisetid uansett tid på døgnet. Det er gøy å kjøre litt tur innimellom, men det er selvfølgelig hverdagskjøring hit og dit det blir mest av.

[Plastrakett_71]

For mitt vedkommende så har interessen vært en underbevisst greie hele livet, men det som til slutt pushet meg til å ta A-lappen var en nabo som nettopp hadde tatt lappen i en alder av 50+. Nå var ikke jeg helt der, men begynte å nærme meg faretruende, så tanken modnet i en ukes tid før jeg tok mot til meg og kontaktet en kjøreskole. Deretter gikk det slag i slag. Dro til MCOslo og skulle bare se på sykler. Falt pladask for en Suzuki GSX 650fa '11-mod. Kjøpte sykkelen (hadde ikke lappen ennå), fikk den transportert hjem og siklet på sykkelen helt til jeg fikk med meg en som hadde hatt lappen lenge nok til at vi kunne øvelseskjøre.

Etter at lappen var i boks, så har jeg tenkt "hvorfor f... har jeg ikke gjort dette tidligere?!". Men, som så mye annet, så er det en tid for alt. Har ikke blitt så fryktelig mange langturer, men kjører ofte småturer til og fra uten mål og mening. Trives best alene, men kjører av og til sammen med en kompis som kjører Zero.

Så for mitt vedkommende så er sykkel både sjelefred og transportmiddel. Blir til at gliset går trill rundt når jeg går ut i garasjen, setter meg på plastraketten min og suser av gårde. Blir tryggere og tryggere for hver dag som går, og gruer meg til vinteren hvor jeg ikke kan gjøre annet enn å gråte en skvett og klappe litt på sykkelen mens jeg venter på våren igjen.

[Gammelsmurfen]

Startet vel med interesse for bil og motor på ungdomsskolen, hadde motor som valgfag husker jeg :)

Det hadde jeg også Med en dyktig lærer og mye å skru på, har aldri angret et sekund!
Hadde også ekstra mye da språk (Tysk) ble ofret til fordel for mer motorlære.
Skal sies at de som hadde Tysk ikke kunne stort mer tysk etterpå, men det var jeg som måtte skru på kjøretøyene deres når de trengte hjelp

[Canutus]

Flott trådemne:-)

Min far hadde en gammel BSA stående å forfalle i hagen i hele oppveksten (og en Triumph i deler i kjelleren). En gang iblandt kom en kamerat av han som hadde en strøken BSA som min far fikk kjørt litt på, og den lyden e det noe eget ved. Husker jeg som liten gutt stadig satt meg oppå den forfallende mc'en i hagen, og kunne sitte der lenge å drømme meg ut på tur. Jeg var også litt over snittet glad i å sykle, og og var en kort periode innom en sykkelklubb, men likte bedre å sykle turer på egenhånd. Kjøpte TSX moped da jeg var 16, og kjørte relativt mye på den, og tok A og B-lappen parallelt da jeg var 18, og var egentlig klar for å kjøpe MC, men ble vel overtalt av venner å kjøpe bil istede (siden jeg var første i nærmeste omgangskrets som fikk lappen). Det var ikke økonomi til å ha begge deler, så det ble med bilen. Men hver vår fikk jeg MC-basillen, og og døyvet den noen år med å leie MC en helg eller to, men ettervert ble det dårlig marked for å leie, og det ble helt slutt på kjøring.

I 2016 hadde 25års jubilé med lappen, og nyinnflyttet til Telemark med litt mer stabilt vær en i Bergen, så da var det ingen unnskyldning for å ikke oppfylle en gammel drøm. Trålte finn.no gjennom vinteren, og slet litt med å velge sykkel, men fikk prøvekjørt en MT09 hos Yamaha i Bergen. Så var det en K1300R-annonse jeg stadig gikk inn og så på, selv om den var dobbelt av budsjett, og absolutt ingen typisk nybegynnersykkel. Bestemte meg for å gi f... i både budsjett og mytene om nybegynnersykkelmaset, kjøpte enveisbillett til Sola og videre til Vigresand, og fikk prøvekjørt BMW'en en liten stripe. Med MT'en friskt i minne, så var det ikke mulig å dra tomhendt derifra. MC hander om føleser og her stemte alt. Handel ble gjennomført, så var det bare å sale opp og kjøre.
Er bare blitt mer og mer glad i sykkelen, og den vokser fremdeles med meg. Etter jeg kjøpte den har jeg bare prøvekjørt en Indian Scout og en VFR1200X, men begge gangene har det vært en befrielse å komme tilbake på egen sykkel, så denne tror jeg jeg beholder lenge:-)

Etter jeg kjøpte sykkelen er det også kommet to unger og 75 finterfora sau og alt som hører med, så det blir ikke så mye kjøring nå, men de turene det blir er gull verdt. Ellers står den tørt og fint i garasjen med litt lunk gjennom vinteren, og det sprengte budsjettet er glemt og avskrevet.

[rolf-arne]

Har jo kort beskrevet hvorfor jeg kjører /må kjøre MC, men tenker litt på hvor dette har sin grobunn. Og da må jeg til Geitryggen,Skien og at jeg som 8-10 åring var på Speedway...... fart og spenning har siden vært en del av hva jeg har gjort i perioder.

Men det har tatt tid å komme der jeg er nå.

Sent fra min SM-A715F via Tapatalk

[AJ]

Hvorfor kjører jeg MC, egentlig?

Som fortalt her inne tidligere i annen tråd så var kimen til tung-MC eventyret lagt da kona faktisk leide en Suzuki 650 til min 25 års dag.
Husker ikke hvor lang leietiden var, men den var i hvertfall mer enn et par dager.
Denne 650'en var en cruiserlignende sak med høyt "trillebårstyre", tosylindret rekkemotor og kardang.
Og i løpet av dagene jeg disponerte den var jeg på flere lengre turer, iført vanlige olabukser og olajakke med kunstig pels og en KIWI hjelm uten noen form for øreplugger.
Lengste turen var til Fredriksten festning i Halden. Kort pause der før jeg kjørte hjem igjen til Sørumsand, hvor jeg bodde på den tiden.
Husker kjøregleden som rett og slett episk og enorm!

Så ble det en lengre pause hvor familielivet med kone og etter hvert fire barn ble prioritert i tillegg til jobb, karriere, huskjøp og etter hvert husbygging.
Jeg ble også etter hvert opptatt av å ta flere studier og holdt på med to krevende studier samtidig med full jobb en periode.

Men så fikk jeg et lyst øyeblikk sammenfallende med opptak til nye studier og en bankkonto med penger til nettopp disse studiene.
En ikke altfor lang historie kort, det ble ingen nye studier. De oppsparte midlene gikk til finansiering av en kliss ny Yamaha TMD 900 høsten 2006.
Noe kona ikke var veldig begeistret for... Men det endret seg etter første turen på den nye sykkelen. En jobbkollega og venninne av henne fikk overbevist min kjære om at hun i hvert fall måtte prøve seg som passasjer før hun avviste hele prosjektet. Og med lånt kjøreutstyr og hjelm som mirakuløst passet, ble hun overbevist om at dette ville hun oppleve mer av.
Og i årene som lå foran fikk vi mange skikkelig fine turer med TDM'en. Kanskje den beste MC-tiden jeg har hatt?

Så etter fire sesonger ble TDM'en byttet inn til fordel for en Triumph Tiger 1050 SE, som vi bl.a. dro til Norgestreff i Lofoten med.
Etter to sesonger med denne tok jeg sjansen på en Moto Guzzi Stelvio 1200, som vi bl.a dro til Italia med i 2016. En fantastisk tur med en utrolig bra langstursykkel, som jeg savner den dag i dag!

Etter at denne italieneren ble "ofret" til fordel for KTM 1290 vinteren 2014/2015 har jeg så langt holdt meg til KTM og er nå på min andre 1290 Super Adventure.
Den første 1290'en dro jeg også til Italia med og kan skrive under på at dette er en langtursykkel jeg uforbeholdent anbefaler!
Ellers mange langturer på 1290'ene mine med passasjer og bagasje i inn- og utland, som har gitt oss veldig mange gode turminner.

Hva framtiden vil bringe angående sykkelvalg er ikke gitt å si akkurat nå, men en retur til Moto Guzzi er slett ikke utenkelig. Spennende nyheter der i gården om dagen :)

Så til spørsmålet; hvorfor kjører jeg MC, egentlig?
Tja, si det...
Frihetsfølelsen... motorsykkelens overlegne akselerasjonsegenskaper... den sitrende følelsen når man kjører den perfekte svingen... det å kjenne at man nærmest "svever" avgårde når alt stemmer...

Vet ærlig talt ikke, men stortrives og føler meg veldig "hjemme" når jeg er på motorsykkeltur.
Og det holder veldig fint for meg i lange baner

[Tom Færøvig]

Bumper denne opp

[Eldre_nybegynner]

Har hatt en drøm om MC siden tenårene, men andre ting måtte prioriteres.
Først da jeg ble pensjonist fikk jeg tatt lappen.
Kjører fordi jeg elsker å kjøre, og MC gir meg mer kjøreglede enn noe annet kjøretøy.
For meg blir det stadig viktigere å kjenne at jeg lever og nyter livet, og hver tur er en opplevelse