Hvorfor kjører du EGENTLIG MC?

[Bjerknez]

Kjellv satt meg på ideen i en annen post her inne hvor han nevnte dette og tenkte jeg i den forbindelse kunne lage en tråd som omhandler nettopp dette. Altså hvorfor kjører du EGENTLIG MC?

For min del er MC en egotripp. Jeg føler at jeg er en del av noe stort hvor jeg samtidig kan være mye alene. Friluftsfølelsen av å sitte på en motorsykkel mutters alene over fjellheimen i egne tanker hvor jeg VET at jeg samtidig når som helst kan komme i prat med likesinnede (eller ikke hvis lnskelig) uten problemer. En slags hobby som gjør at man ikke skiller seg ut uansett om man ønsker å være sosial eller ikke.

Man blir kjent med nye mennesker hele tiden, hvis man ønsker det, eller man kan kjøre jorden rundt uten å snakke med andre. Helt uten å bli dømt av andre.

For meg har MC kjøring veldig lite med fart og spenning å gjøre, selv om jeg kanskje kan inrømme at jeg hadde en periode hvor dette var en liten del av MC livet.

Så MC for meg fyller flere interessefelt. Mine andre to hobbyer som er elektronikk og detailing kan også til dels komme til nytte som MC eier, noe som er vinn vinn.

Så dette er egentlig hovedgrunnene til at jeg kjører MC

Så hva er DIN grunn?

[mekkern]

Jeg kjører MC grunnet gleden over illusjonen av kontroll på et potensielt livsfarlig kjøretøy.

(Morsomt å kjøre også da)
Og så liker jeg mekanikken.

[dypen]

Men, hva var egentlig det som gjorde at dere startet med motorsykkel kjøring … Kommer tilbake med min avhandling :)

[AJ]

Men, hva var egentlig det som gjorde at dere startet med motorsykkel kjøring … Kommer tilbake med min avhandling :)

Kommer nok også tilbake med min avhandling.
Men først; født og oppvokst på landsbygda som eldst av en søskenflokk på fem hvor store deler av fritiden i løpet av året dreide seg om arbeid i onnene på det som i dag anses som småbruk, gjorde at den inneklemte men likevel generøse fritiden man kunne benytte på seg selv, gikk med til bla. å sykle til og fra steder man ville dra. En nødvendighet siden vår familie ikke hadde bil. Altså ingen mulighet til å bli kjørt hit og dit hvor vi måtte ønsker.
Og tråsykkel ble byttet ut med moped straks tiden var inne for det.
Deretter lett-MC, som gjorde det enda lettere å utvide reiseradiusen.
Og dermed var kimen og interessen for stor MC lagt. Selv om det tok noen år før man gikk til det skritt å anskaffe seg en...

[SilverSmurfer]

Jeg liker vel rett og slett sykkelfølelsen. Jeg kan kjøre akkurat samme distansen med MC og bil, men når jeg kjører bil er det bare kjedelig, mens når jeg kjører MC så er det en deilig følelse. Jeg vet akkurat hvor dekkene er i veien, det er deilig å lene seg inn i svingene, og gi på litt ut, samt at det er godt å føle vinden.

Og så er det frihetsfølelsen, det er morro å kjøre så når du ser en alternativ rute som tar litt lengre tid så er det rett og slett en invitasjon til å oppleve noe nytt.

[Gammelsmurfen]

Har alltid (siden jeg var barn) hatt interesse av kjøretøyer, motor, elektronikk og data.
Kjøpte moped straks jeg var 16, bil da jeg var 18 og mc noen få år etter.
Min første tunge mc kjøpte jeg våren 91, en GSX 750. Hvorfor? fordi jeg hadde "testet" et par sykler før jeg tok lappen, og det var gøy

I dag kjører jeg mc av flere grunner, fordi jeg syns det er gøy, opplever omgivelsene/naturen på en annen måte (inntrykk, lukter osv.), balsam for kropp og sjel å være på tur. Sparer både tid og (bom)penger ved å kjøre mc til/fra jobb samtidig som det er morsommere enn å sitte i bil.
Gøy å skru/stelle med sykkelen, har alltid skrudd selv men det blir nok ikke det i samme grad nå da jeg kjøper ny pga. garanti.
Grunnene er mange, men kort fortalt - jeg elsker det!

[oivindg]

Jeg har alltid vært glad i å kjøre. Trives med å være underveis, mest alene. Grunnen til at jeg kjøpte motorsykkel er i hovedsak disse tingene:
- Jeg elsker følelsen av å kjøre svinger
- Jeg kommer tettere på naturen enn i bil. Mer lyder og lukter
- Det er enklere å kjøre forbi hvis jeg tar igjen noen som kjører sakte
- Jeg har ikke plass til å ha en morsom bil stående lenger

[Relax]

"Four wheels move the body - two wheels move the soul" ,,,,
det er sannere enn man først tenker

[dypen]

Ja hvorfor kjører jeg mc i dag, kombinasjon mellom nytte, praktisk, gamle minner / erfaringer og fornøyelse.

Bruker motorsykkel til fra jobb, små ærender i nabolaget og byen som er ett stort pluss at jeg ikke blir stående fast i trafikken.

Opplevelsene med motor miljøet både bil og mc har helt klart vært bare positive helt fra starten av på tidlig -70 tallet og videre innover på -80 tallet hvor jeg var veldig aktiv på mc. Har hatt perioder hvor andre interesser har tatt all min tid men aldri glemt tohjulinger som har vært en stor del av livet mitt hvor diverse doninger har vært innom garasjen uten å bli oppbrukt eksempel offroad, scooter, sidevogn etc

I dag kan jeg sitte på sykkel’n i time etter time alene eller sammen med andre og bare nyte uten noen kontakt med omverden via andre midler enn det du ser der og da. Er mest glad i svinger hvor du er aktiv hele tiden men banker gjerne timer på motorvei hvor tankene lever og gjerne mimrer. Treffer fortsatt gamle bekjente fra mc / bil miljø som er veldig hyggelig hvor historiene er mange og ikke bare skryt :)

Har nesten samme bakgrunn som AJ og jobbet på gård fast på somrene fra fylte 13 år for å realisere mc drømmen. På -60 tallet hadde jeg onkler med mc hvor jeg fikk sitte på bensintanken eller foran førern som var stor stas og antrekket var regnjakke mot vind og lue med snor under haka. Tråsykkel og moped / mc ble must for å komme noe sted i tenårene.

Mc interessen ble altoppslukende i 10 - 11 års alder hvor jeg så motorsykkelister på svingete E6 som lå på gjennom svingene (det ville jeg oppleve). Samtidig oppdaget jeg svenske MC-Nytt og flyttet inn i nabohuset til mine besteforeldre hvor en av mine onkler hadde parkert sin mc for godt til fordel for bil og bestefar hadde bensin til slåmaskin og motorsager stående. Det tok ikke lang tid før jeg og mitt søskenbarn fikk skikkelig dreis på kjøringa og bensin måtte hentes på tråsykkel isteden for hos bestefar.

Det ene har tatt det andre og balla på seg og tohjulingen ble brukt like mye på vinter som sommer, ungdommen var over alt og ikke bare på nærmeste tettsted men ofte på setrer og hytter hvor tohjulinger ble transport. Mine søstre tok mc lappen og hadde mc, det samme med min kjæreste.

Etter fylte 18 år ble det for alvor kjøring i helgene (gjerne mc treff) og ferier (gjerne utland) samtidig som mc var hoved transport til skole og jobb.

[pekle]

Mye Malossi og Dell'orto i ungdommen. Så pause i 15 år fram til en kamerat foreslo å ta lappen sammen. Så viste det seg at jeg likte bedre å kjøre (dvs kjøreteknikk, fart, mekanikk, lengre turer) enn han som så på hele greia mer som en sosial happening.

Så jeg kjører for kjøringens del, for å bli bedre på det og som "meditasjon" - helt forskjellig fra den PC-orienterte hverdagen.

[MrAGuitar]

Jeg har alltid likt å kjøre. Langt. Jeg fikk disponere et flak av en Dodge da jeg bodde i USA som 17-åring. Og elsket å kjøre tur med den. I 20-årene bodde jeg midt i byen og da ble det praktisk med MC, og bilinteressen strakk seg nok aldri lenger en enn en klassisk amerikaner fra seint 60-tall. Men det var det jo ikke plass til midt i byen. Jeg hadde 3 motorsykler før jeg kjøpte min første bil, og den blei vel egentlig ikke brukt så mye før den ble solgt. Nå har vi elbil og bobil i familien, men hvis jeg vil ut å kjøre, bare for å kjøre, er det motorsykkel som gjelder.

[niko]

Jeg kjører fordi det er gøy, spennende og utfordrende. Og så er det vanskelig. Det liker jeg godt, fordi det skjerper meg og jeg vil bli bedre. Jeg er mest opptatt av det kjøretekniske, og ikke så opptatt av mekanikken. Jeg er ute etter flyten og rytmen, den samme som jeg på gode dager opplever på ski. Trykket gjennom svingen, slipp opp, nytt trykk, slipp opp. Deilig. (Jeg må ut og finne noen svinger i morgen, kjenner jeg)

[kjellv]

Godt kommet på å lage egen tråd om dette tema. Denne kan godt bli lang, for vi alle har vel våre grunner.

Mitt første møte med to hjul og motor var som 16-åring med moped. Først en gammel Tempo Panter. Men denne ble aldri noen suksess, den hadde nok gjort sitt før jeg kjøpte den. Den var nesten uråd å få start på, i hvert fall når motoren ikke var kald. Den hadde nok begynnende skjæring. Men behovet for en moped som framkomstmiddel til og fra jobb var så stort at denne raskt ble byttet ut med en splitter ny Suzuki AC50 i 1978.
Etter å ha kjørt denne nesten 5000 km i løpet av to år (hele år) var det lappen og bil. Jeg forbante meg på at jeg aldri noensinne skulle kjøre noe som helst på to hjul igjen. Det hadde vært for mange tidlige morgener og sene kvelder med stivfrosne fingre og andre kroppsdeler til at dette føltes som noe alternativ lengre.
I 2011 tvang det seg gjennom en prosess med verkstedgodkjenning på min arbeidsplass for å kunne skru på 50 km/t traktorer. Vi hadde tett kontakt med Statens Vegvesen i denne prosessen. Det ble klart at det var ikke så mye ekstra vi trengte for å kunne søke om godkjent MC-verksted samtidig, og det ble plutselig veldig aktuelt. Vi hadde allerede vært Yamaha-forhandler noen år, men solgte bare 50cc moped, ATV og snøscootere. Straks vårt MC-verksted var godkjent, fikk vi tilbud fra Yamaha om å også bli MC-forhandler. Jeg ble også MC-selger ettersom det stort sett bare er jeg som jobber i vår lille butikk. I løpet av denne første sommeren solgte jeg noen få 125cc, og prøvde også å lande noen salg på tunge sykler. Dette gikk ikke så bra, jeg var klar over at dette var en produktgruppe jeg kunne alt for lite om. Min kunnskapsløshet var selvfølgelig lett å avsløre for potensielle kunder, og salget gikk tregt. Jeg bestemte meg for å ta A-lappen og begynne å kjøre litt selv, mest av alt for å lære mer om dette. Det skulle gå nesten ett år før lappen var i lomma, det skjedde 15. august 2012. Uka før var en 2002 Yamaha TDM900 innkjøpt, sykkelvalget kom etter råd jeg fikk her på MCsiden.no. Siden har lærekurven gått bratt oppover. Mer kunnskap og selvsikkerhet gjorde raskt utslag på salgstallene.
I tillegg til å lykkes bedre på jobb har jeg nå fått en ny og veldig kjekk hobby. Jeg har også fått veldig mange nye og gode venner i MC-miljøet. For tre år siden havnet jeg i styret i NAF MC Møre & Romsdal hvor jeg også får holde på med ting jeg opplever som veldig viktig og givende, nemlig lavterskel kursing i kjøreteknikk og trafikksikkerhet.
For meg er det likevel kortere og lengre turer som gir mest. Jeg bruker sykkelen i veldig liten grad til egentransport i hverdagen. Veldig sjelden kjører jeg sykkel til og fra jobb, eller til andre ærender i hverdagen. Det handler mest om turkjøring på fritid. Særlig lengre turer alene med overnattinger er blitt viktig for meg. Da kobler jeg helt ut og føler at jeg har helt fri. Bestemmer alt selv og planlegger så lite jeg kan. Det gir meg en total frihetsfølelse. Kjører jeg sammen med flere føler jeg at det går på bekostning av frihetsopplevelsen. Da må ting planlegges mer, og det er flere enn meg selv det skal tas hensyn til. Derfor kjører jeg helst helt alene, og de fleste år siden 2013 har jeg hatt rundt ei uke sammenhengende på tur alene hvert år. Dette har blitt den ultimate ferie for meg.

[rolf-arne]

Min grunn er som for mange flerdelt. Men starten var at jeg MÅTTE ha et alternativ til bil. Klarer fremdeles bare å kjøre bil i kortere perioder 1 time eller så før leddgikt sier stopp. Sykkelen har en ergonomi som passer leddgikt og da blir det fort timer i strekk uten mye smerter.

Etterhvert kommer flere grunner til overflaten, et og kanskje viktigst, det er artig å kjøre sykkel.

En bigevinst og da kanskje god grunn er MC ens effekt på kropp, min 3 ukerstur nå i august fjernet 9 kilo. Og det merkes....

Sent fra min SM-A715F via Tapatalk

[Olav K]

Bra tråd, god ide

Hvorfor kjøre MC,
vel... for min egen del, er MC blitt en del av min identitet. Et liv uten MC er et liv uten mening (nesten)
Men jeg kan ramse opp noen aspekter, som for min egen del, er ting jeg setter pris på:

Frihetsfølelse: Det å reise med MC er en annen og friere opplevelse, uansett innland eller utland. Det å lukte omgivelsen er deilig. Stort sett

Mestringsfølelse: Det å kjenne at rytmen treffer på en svingete landevei, er som å kjøre på nedoverski, det er fantastisk begge deler.
Eller det å treffe med en fin brei sladd, ut av en sving på en grusvei, eller treffe linja opp en lang bratt og krevende bakke.

Sosialt: Egentlig ikke SÅ viktig i det daglige, jeg kjører mest aleine, eller med en eller to kompiser. Men man er jo en del av et fellesskap,
og adventure/gruskjørermiljøet er en gruppe førere som gjerne deler av sin kunnskap, de synser i mindre grad, men kommer med
ånkli erfaring. Så når jeg drar på "treff" er det på "offroad"treff der fokuset er kjøring, og i mindre grad festing.

Naturopplevelse: Med adventuresykkel kommer man seg til steder der RR, striitfaiter og cruiserfantastene aldri vil sette sine fine sykler.
Og akkurat disse opplevelsen setter jeg mer og mer pris på, overnatting ute i det fri, i fjellet eller i skogen.

Så alle fasettene i MC livet, blir tilsammen en diamant i tilværelsen