Her en tekst som jevnlig har dukket opp de siste par ti-årene.
Nå i kommentarfeltet til
denne saken:
Innleggskommentarens tekst i parentes.
(De som støtter denne regjeringens tanker, bør lese denne.)
10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Det spises og drikkes godt, og regningen blir på 10.000 kr. Siden det er stor forskjell i inntekt og formue hos de ti, ble de enige om å dele regningen på samme måte som skattesystemet:
– De fire første (med lavest inntekt) betaler ingenting.
– Person 5 betaler 100 kr
– Person 6 betaler 300 kr
– Person 7 betaler 700 kr
– Person 8 betaler 1200 kr
– Person 9 betaler 1800 kr
– Den 10. personen (den rikeste) betaler 5900 kr
De 10 personene fortsetter så å spise middag på restauranten jevnlig og er fornøyd med oppgjøret på 10.000 kr og hvordan dette deles. En dag sier restauranteieren:
– “Dere er så gode kunder! Jeg vil gi 2.000 kr rabatt på middagen deres fremover”
En middag for 10 personer koster nå 8.000 kr og man skal fortsatt betale middagen slik skatten betales.
De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre 6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 2.000 kr slik at alle får sin del? De innser at 2.000 kr delt på 6 blir 333,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise, og det går jo ikke.
Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hver persons regning proporsjonelt. Han regner så ut hva hver person skal betale. Resultatet blir at nå får til og med den 5. personen spise gratis. Person 6 må betale 200 kr, person 7 betaler 500, person 8 betaler 900, person 9 betaler 1200 kr og til slutt den 10. personen, rikingen, som nå betaler 5.200 kr i stedet for 5.900 kr.
Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning, og nå får i tillegg 5 av personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å diskutere.
-“Jeg sparer bare 100 kr av rabatten på 2.000 kr ” sier person nummer 6 og peker på person 10 og sier: “mens han sparer 700 kr”.
-“Det er helt riktig, jeg eier bare 1/10 av det person 10 gjør, og så får han 7 ganger så mye rabatt som meg, det er urettferdig” sier den 5. personen.
-“Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 700 kr tilbake, når jeg bare får 200 kr? De rike skal alltid ha mest”, sier person nummer 7 i forbannelse.
-“Vent nå litt”, sier de 4 første som spiste gratis. “Vi får jo ingenting igjen av prisreduksjonen. Dette systemet er laget for å utnytte de fattige og gir mest til de rike”.
De 9 personene står nå og skuler sint på person nummer 10, og anklagene om å utnytte de fattige, om griskhet og egoisme, hagler.
Neste gang de møtes til middag kommer ikke person nummer 10.
Like greit, tenker de 9 andre, og setter seg til bords.
Når regningen kommer, oppdager de noe rart.
Det mangler 5200 kroner...
(Originalt er denne historien minst 20 år gammel, med ukjent opphav.
Likevel har den kanskje aldri vært mer aktuell.)
Noe å tenke på når disse såkalte rikingene reiser seg og "forlater bordet" og heller inntar neste måltid i Sveits. Og betaler hele gildet selv. Uten sutrete gratispassasjerer...