Der jeg vokste opp hadde vi et skjellsord for sånt: Fræning...kjellv skrev: Et eksempel på en slik:
Alt handler om at han skal komme seg fram så uhindret som mulig i sin flotte BMW som pappa eller banken har fullfinansiert. Med både nærlys og grøftelys på, liggende i førersetet slik at de så vidt kan se over dashbordet, solbriller på i alle lysforhold, bagasjerommet fullt av subber og lydnivået så høyt at du ikke hører motorlyden utenfra (han vil heller ikke ha mulighet til å høre sirenen til en ambulanse som ligger fem meter bak, bruker heller ikke speil). De er gjerne frekke i alle situasjoner, smetter foran i de mest marginale luker i kryss og rundkjøringer, MÅ forbi de som er foran, og har gjerne en svært oppskrudd fantasi om sin egen kjøreferdighet.


