Bjerknez skrev:Jeg kan ikke skryte på meg mer enn rundt 30 mil på en Adventure sykkel (Triumph Tiger Explorer 1200) og selv om det så absolutt ikke var noe galt med sykkelen så følte jeg meg ikke akkurat "fresh" når jeg satt på denne sykkelen.
Men jada, god å kjøre, man har god plass på sykkelen til bagasje etc. og draget generelt er helt greit (i en 1200). Men som sagt, for min del så fjerner det litt av gleden å kjøre noe som ser så "gubbete" ut. Selv i en alder av 40 år. Jeg tror nok aldri jeg kommer til å kjøpe meg en Adventure sykkel. Da blir det vertfall heller en Cruiser med respekt for seg selv. Er litt mer sjarm å kjøre en tøff cruiser enn en Adventure sykkel synes jeg.
Men vi er jo forskjellige. Noen får ikek skrytt dem nok opp i skyene, mens andre tåler ikke synet av dem. Jeg tåler nok synet av dem, men å kjøpe? Nei...
Én ting skal jeg med en gang si meg ganske enig i. Og det er at disse adventuresyklene ikke akkurat er de vakreste MC-kreasjonene der ute...

.
Men resten av det
Bjerknez duden mener er jeg forholdsvis uenig i. "Gubbete" på en adventuresykkel

? Nei. Synes ikke det.
Sitter høyt og med en god og lett framoverbøyd kjørestilling, er min opplevelse og erfaring.
Jeg har kjørt en del sykler av ulik type og synes adventuresegmentet for
meg er nest best rent kjøremessig, men best når det gjelder bredt bruksområde.
Den sykkeltypen jeg opplever som mest behagelig, men samtidig og ganske begrensende på en del ting, er sykler som de tosylindrede retro-Triumph'en og V7 serien fra Moto Guzzi. Utrolig gode å kjøre! Men disse har, etter mitt syn, klare begrensinger som langtursykler.
Det samme synes jeg om cruisere med den, for meg i hvertfall, ubehagelige sittestillingen med beina framover, som gir en hofteknekk og sittestillings for øvrig som ikke passer meg i det hele tatt.
Mer racingpregede sykler som f.eks. Aprilia Tuono er absolutt gode å kjøre og lettere å håndtere i mange situasjoner pga. lav vekt og lav sittehøyde. Men disse har langt fra samme brede bruksområde som en adventuresykkel. Kjørestillingen på mange av disse er også i overkant anstrengende for en del...
Noe av det morsomste jeg kjører er endurosykler som Husaberg og Husqvarna. Men disse har et utstyrsnivå og salkomfort som begrenser bruken betydelig, etter min mening.
Men at disse kan kalles adventuresykler, er jeg helt med på. De passer bare ikke til lange eventyrlige turer, noe en ekte adventuresykkel er ypperlig til. Igjen ut fra egne erfaringer.
Sportstourere har jeg ikke så mye erfaring med annet enn Suzuki GSX 1100 EF (1985) som jeg kjørte en sesong så langt tilbake som i 1991.
Må bare si at dagens sportstourerer ikke virker som noen magnet på meg. Jeg finner egentlig ingen av disse interessante nok til at jeg tar tar bryet med å sjekke de ut nærmere.
Så pr. i dag peker alt i retning av at jeg kommer til å holde meg i adventuresegmentet når det gjelder MC, ja

.