Tillit til hverandre, våre myndigheter, politikere, velferdsordningene, helse, politi, domstolene osv. Osv.
Ja, for ikke å glemme tillit til de som tar hånd om motorsyklene våre på service og reparasjoner, fagfolk og håndverkere vi benytter oss av.
Altså hele spekteret av tjenester vi er avhengige av og benytter oss av.
Er vi muligens for tillitsfulle her i landet?
"Vi må jo stole på myndighetene" og "vi må jo stole på vitenskapen" er noe i hvert fall jeg har hørt en del folk si. Spesielt i situasjoner hvor nettopp myndighetene gir råd og anbefalinger og ikke minst når de iverksetter ulike tiltak når det vurderes som nødvendig. Som f.eks. under koronapandemien. Blant enkelte henger det igjen et spørsmåltegn når "Vi må jo stole på..." setningene sies.
Så, er vi en smule for tillitsfulle når et snev av tvil synes å være til stede?
Gjør vi oss noen egne refleksjoner med en sunn kritisk tilnærming når vi blir fortalt ting vi kanskje i vår uskyldsrene naivitet enkelt kan "ta for god fisk", som det heter, som de tillitsfulle autoritetstro individene vi er?
Eller tør vi å "tenke sjæl" og ta en eventuell konfrontasjon og mulig konsekvens eller fordel av å slett ikke være så tillitsfull, som myndigheter og andre gjerne vil – eller tar for gitt – at vi er, eller skal være. Som de lydige, konforme og tillitsfulle nordmenn, som vi jo er...
Og med det inviteres det til meningsutveksling om nettopp nordmenn og tillit. I alle avskygninger dere som brukere av forumet kan komme på og ønsker å trekke fram som eksempler.
.
"You can never escape the FOG (Fast Old Guys)" "
? 
!