Først hadde jeg ikke tenkt å stikke henda inn i dette vepsebolet
Men så må jeg likevel. For først og fremst tenker jeg at man må skille på hvordan tur en kjører, hvor langt og med hvilken hensikt og mål. Kortere turer kan fint kjøres i en kolonne med "strenge" regler. Skal man kjøre litt lengre (dagsetapper) så er det greiere å tenke at man kjører tur, sammen med noen... og da kommer litt sånn sunn fornufttenkning. Dersom deler av turens beskaffenhet er slik at det er naturlig å kjøre i en kolonne, så gjør man det. Er det slik at deler av turens beskaffenhet er av en slik karakter at det er greit å dra på litt, så må de som ønsker det få kunne gjøre nettopp det.
Når jeg da tenker tilbake på prehøst-turen 2011 så stemmer dette helt og holdent. Vi kjørte i lag, helt til de som ønsket det ville kjøre fortere. I utgangspunktet startet vi med "road captain" som kjørte hovedgruppa. Selv om noen ville kjøre litt ekstra, så var det èn fremst i "hovedgruppa" som visste hvor vi skulle. Vi kjørte konsekvent med en fast mann bakerst (i dette tilfelle, rogg). Før vi starta turen ble alles mobilnumre utvekslet. Da vi nærma oss steder hvor det var greit å holde sammen så gjorde vi det.
Når vi kjørte så var det helt naturlig å innta glidelås-formasjon med tilpasset avstand. Store deler av turen kjørte gruppa samlet. Hele veien ble det avtalt stoppesteder eller de som kjørte først valgte dertil egnet plass. Hele turen forløp uten problemer, inkludert ferger og hva det nå enn var som dukket opp.
Etter denne turen er det lett for meg å tenke at vi kjørte etter noen faste og noen dynamiske regler. Dette ivaretok alles behov og turens totale behov for kontroll. En viktig faktor var uansett å se at man hadde med seg mannen bak. Unntak dersom man da dro avgårde med noen og ble sist, men da ville man uansett bli tatt igjen av hovedgruppa, som bare kom minutter bak...
Det er ærlig talt ikke værre enn dette. Når en så snakker om tullingkjøring fordi noen vil kjøre litt mer enn andre så er jeg ikke med på den klassifiseringen helt betingelsesløst. Når man snakker om at den lange rekka med sykler er en del av det sosiale, så er det riktig, men ikke bare riktig. Her er det personlige variasjoner. Når turen blir lang nok, så får man med seg alle delene av turen uansett. Siden det er individuelt hvordan en opplever kjøringen så er det like individuelt hva som må til for å oppnå den beste kjøregleden.
Jeg tror at dersom man benytter for faste regler uten noen mulighet for noe individuell tilpasning så vil turen være helt topp for noen få, og så er det mange som faller nedover på tilfreds-skalaen... så ender man likevel opp med å velge seg bort fra slike turer fordi det er like greit å kjøre alene. Da har man tapt mye mer enn å være litt runde i kantene, er nå min mening.