fireman skrev:Jeg har gjennom mange år i mitt yrke dessverre altfor ofte vært borti tragiske hendelser, også på veien.
Det har vært med alle slags kjøretøy. Det gjør meg så forbannet sint at så mange gir blaffen, at det de fleste er mest redd for er å bli tatt av politiet? Man kan jo miste lappen!!!??? Hva fanken slags "offer" er det??? Ja, mange synes jo til og med at det er politiet som er drittsekkene!??
At mange tar seg så til rette at de risikerer andres liv og helse fordi de "har lyst" til å kjøre for fort eller påvirket er skremmende! Når jeg sier "fort", så mener jeg ikke 10-20 km/t over i 80-100 soner. Jeg mener dem som kjører uforsvarlig fort! Hvilken rett har de til å risikere andres liv? Hvem FA.. tror de at de er???
Vår (dengang) 23 år gamle datter ble for noen år siden tatt for å kjøre for fort med bil, faktisk så fort at hun mistet "lappen" i ett år og ble dømt til ganske mange timers samfunnstjeneste. (mener å huske at hun ble dømt for å ha kjørt i 135 km/t i en 80 sone.)
"Gudskjelov at du ble tatt" sa jeg til henne, "dette får bli din sjanse til å lære!" "Hva om du hadde kjørt utfor, for ikke å snakke om krasjet med noen andre?"
Jeg tok henne for meg ganske så kraftig, og husker at jeg viste henne ganske så brutale bilder og klipp fra ulykker (funnet på nett!) Jeg fortalte også ganske så brutale ting fra episoder jeg har vært borti, for i virkeligheten er det ingen sensur dessverre. Der er det blod og gørr så det holder, sorg og fortvilelse for så ufattelig mange. Det gjorde heldigvis inntrykk, og hun var ganske så blek om nebbet etter seansen. Hun sier selv også at hun i ettertid har blitt mye mer bevisst på både fart og farer ellers i trafikken.
Det mest tragiske jeg ser er de mange unge som dessverre ikke har en anelse om hvilke krefter som er i sving ved en ulykke. De vet ikke at kroppsdeler ofte rives av, at det er så mye blod i en menneskekropp at det blir fryktelig mange kvadratmeter blod man må vasse i på et ulykkessted. De har aldri kjent luktene, hørt skrikene og sett de skrekkslagne eller tomme blikkene fra slike steder.
De vet ikke hvor mange hjelpemannskaper som utsettes for ganske så store påkjennelser, for vi er ikke usårbare og vi blir dessverre heller aldri "herdet" av slike syn. Ofte er det ikke mye vi kan gjøre for å redde liv, jeg har sett altfor mange som har nådd "Point of no return". Ja, jeg har gått fra mang et skadested skikkelig deprimert, uvel og tankefull.
Jeg har heldigvis vært så heldig å få holde en del foredrag om holdninger, ansvar, og konsekvenser av trafikkulykker, mest på videregående skoler, og da spesielt for russen. Der har jeg følt at budskapet tildels har kommet frem, men vi fikk dessverre ikke lov til å bruke så mye audiovisuelle virkemidler som vi kunne ønsket. Skoleledelsen og skolehelsetjenesten mente at en del av det vi hadde lyst til å vise ble "for brutalt!" ?????? Fortvilende innstilling spør du meg, for virkeligheten blir aldri sminket og er mer brutal enn de fleste har opplevd!
Allikevel gjør ord seg også godt som virkemiddel, og jeg kan love at det aldri er mye bråk og prat på tilhørerplass under slike foredrag.
Poenget mitt er at jeg mener at dersom skal det nytte med kampanjer, så må de være så brutalt sterke at de avspeiler virkeligheten og at folk blir bevisst sitt ansvar som sjåfør. Det tror jeg er det eneste som vil ha noen særlig virkning dessverre.
Kjør forsiktig folkens, det er mange som er glad i dere alle!
Jeg fant denne fra Australia, og det er nok en av de beste og ærligste kampanjevideoer jeg har funnet:
[video]
http://www.youtube.com/watch?v=Z2mf8DtWWd8[/video]