Tja, nå er vel denne tråden, som de fleste her i forumet, på vei rett i skogen. Men skitt au...
Ang merkefantast så vil vel sikkert mange her tillegge undertegnede til den kategorien, selv om jeg ikke føler det slik selv.
Selv om jeg må medgi at det ville sitte langt inne å kjøpe en brukssykkel som ikke var laget av BMW.
Men jeg føler ikke at det er pga av en binding til fabrikken med hvit og blå logo. Ingen av mine biler har hvit/blå logo.
Derimot synes jeg at til mitt behov er det ingen som dekker det bedre enn produktet fra vår nabo i sør.
Undertegnede begynte med motoriserte tohjulinger mens jeg gikk i folkeskolen.
Etter hvert ble syklene tyngre. Jeg hadde ikke så god råd, men var flink å skru, så kompisene mine med Norton benyttet seg av min kunnskap i bytte for lån av sykkel.
Ferdig med gymnaset var det dags å handle sykkel.
På den tiden (midten på 70-tallet) kjørte vi ca 50% på grusveier, og mye i regnvær. Således var jeg helt klar på at jeg ville ha en sykkel uten kjede. Og engelsk sykkel stod helt klart ikke på ønskelista.
Ved en tilfeldighet dukket der opp en 2 år gammel BMW 750, og jeg ble BMW-eiger, 19 år gammel.
Sykkelen ble kjøpt med åpent sinn, men jeg lært fort å sette pris dens egenskaper i forhold til andre merker.
Mens engelske sykler måtte mekkes og mekkes var det bare å fylle bensin og peile olje på BMW’n.
Den hadde årntlig generator. Så strøm var aldri et problem.
Etter hvert dukket der opp Vannbusser, CB750 og rekkefirere fra andre produsenter fra Japan. Japsene var også ganske pålitelige, men når vi kjørte i lag merket man jo at selv om BMW’n låg under på hester slet Japsene med å henge på svingete dårlige Vestlandsveier. Dårligere bremser og myk ramme var nok hovedårsaken.
Så kom en sykkelløs periode med utdannelse, etablering og småbarn.
Skinndressen hadde krympet, men sykkel skulle jeg ha igjen.
En vakker dag stod der en K100RS i garasjen.
Nå hadde Japsene lært å bygge ramme og bremser, men nå brydde jeg meg ikke om det.
ABS bremser, varmehandtak samt mange svært gjennomtenkte løsninger gjorde at valget atter medførte sykkel med blå/hvit logo.
Etter flere K-modeller sitter jeg nå med en 1300GT, og det er i min bok den beste jeg har hatt så langt. Dønn pålitelig og rimelig i drift.
Veier ca 20 kg mer enn 1300S, men det gir en kjørestilling og ekstra komfort jeg ikke vil være foruten.
Jeg kjøpte GT’n fordi der for meg ikke finnes noen sykkel som tilbyr en bedre kombinasjon av komfort, motorstyrke og kjøre-egenskaper for min kjørestil og preferanse. Kunne skrive en hel avhandling om alt jeg liker på GT'n og som ingen andre tilbyr.
Er jeg da fanatiker?
Synes ikke det selv, men det blir jo ikke lett å argumentere i mot når jeg nå har kjøpt en 700GS til jentungen….
Men den ble valgt fordi jeg syntes….. osv
”Og slik går jo dagan”….