Finne ut hva jeg skal gjøre med livet - Jobb

[mortenolb]

Alle tips er gode tips, eller noe, så kan jo likegodt få det herfra som et annet sted.

Jeg sliter om dagen. Rett og slett fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre resten av livet, og begynner å bli veldig utålmodig. Jeg innser at ingen kan ta et valg for meg, men problemet mitt er at jeg aner ikke hvilket valg jeg skal ta. Jeg vet ikke engang hvilke valg jeg kan ta.

Jeg kjører vogntog nå. Det er en helt grei jobb, tjener akkurat passe(men aldri nok til å gjøre som jeg vil, men det kommer vel aldri til å skje).
I bunn og grunn; Jeg er ikke tilfreds. Jeg må finne på noe annet. Jeg har før tenkt på trafikklærer, men ettersom tiden går blir det egentlig mindre og mindre interessant. Jeg kan se for meg at en jobb som handler om motorsykkel kan være noe for meg, selv om jeg ikke aner hva det skulle innebære. Jeg er ingen mekaniker, da jeg ikke får til noe som helst på egenhånd. Jeg har vel også delvis erfart at jeg ikke er noen selger, men det må jo nesten være et alternativ. Når det kommer til motorsykkel så er det noe jeg er interessert i, og klarer å sette meg inn i - For nå. Jeg aner ikke hvordan det vil være om noen år. Interessen for å kjøre kommer antageligvis alltid til å være der, men hvor mye jeg kommer til å bry meg om alt som eksisterer av det...Vanskelig å si. Jeg vet uansett ikke hvordan i alle dager jeg skulle klart å få meg jobb i en motorsykkelbutikk. Har aldri sett noen av de lyse ut en stilling. Jeg har heller ingen jeg kjenner som driver i bransjen.

Å begynne på skole igjen kunne vært aktuelt, men jeg har tatt meg heftig vann over hodet og har lån jeg kommer til å måtte leve med en god stund, med mindre jeg plutselig får uventa mye penger. Ingen problemer å betjene disse lånene i jobben jeg har nå, men mye av problemet jeg sliter med ligger i at jeg ikke kan selge noe uten å få igjen henholdsvis 30-40 000kr mindre enn jeg har i lån på bilen, og rundt 20 000kr på motorsykkelen. Det er ikke penger jeg har eller kommer til å ha i noen overskuelig fremtid. Dere skjønner det at jeg er ikke av typen som klarer å spare. Jeg har aldri hatt penger igjen på slutten av måneden som jeg har hatt muligheten til å sette av. Jeg forstår ikke hvordan det skulle gått heller. Og om jeg skulle begynt på skole igjen, så har jeg fortsatt ingen som helst idé om hva jeg skulle studert.

Kombinér dette med at nå som sesongen er over, så har jeg ingen ting å gjøre på fritiden. Jeg bytter mellom en sove/jobbe-rutine i ukedagene, og sitte på meg vondt i ryggen i sofaen i helgene. Interessen min for å ta frem gitaren som har vært eksisterende i 4-5 år nå har dabbet av som en bieffekt av at jeg ikke har noe annet å gjøre i tillegg. Så legger man alt dette sammen så er veien til depresjon ganske kort. Om den allerede har begynt å tre frem vet jeg ikke, men enkelte av symptomene er tilstedeværende.

Uansett; Det er sikkert en og annen her inne som har vært i samme situasjon, og kanskje klart å funnet en løsning. Jeg tar imot alt av tips. Er lei av å ikke se en løsning.

[ZZR-Erling]

Jeg vet ikke helt yrkesmessig, men på fritiden må du begynne å kjøre motocross!
Ett flott anlegg og miljø har du i nærheten, på Re, Ødegård.

[bikerdude73]

Jeg vet heller ikke yrkesmessig siden min angst jo har holdt meg ute av yrkeslivet for det meste.
Kanskje du kan snakke med NAV og noe råd eller lignd. Muligens se om de kan opplyse om ordninger som gir deg mulighet til og
skifte yrke men uten og tape penger med tanke på gjelden din.

Når det gjelder og ha noe og gjøre på så er det veldig viktig. Det er hvertfall noe jeg kjenner til.

Ser det blir nevnt motocross her og det kan du jo sjekke ut. Enduro finnes nok også og der er det mindre hopping.
Sykler kan kjøpes for ca 15k ser jeg. Snuser litt på dette selv pga min situasjon ang førerkort.
Miljøet rundt dette med cross eller enduro kan jo hjelpe deg. Veldig viktigt med sosial omgang med mennesker.
For meg personlig så er det sosiale det viktigste med enhver aktivitet. Med mindre den gir deg så stor glede at du kan gjøre den alene.

Du spiller gitar etter hva jeg forstår men klarer ikke og komme i gang med dette?

Kanskje du bør ta en gjennomgang av alt som i det hele tatt intereserer deg og se om det finnes tilbud i ditt nærmiljø med tanke på det du finner.

Jeg er jo begynnt i min lokale vikingklubb. 2 grunner til dette... har skjegg og litt interesse for historie.
Skal ofte ikke så mye til. Jeg driver jo med nålebinding nå så jeg føler jeg bør lage et skjold fortest mulig for og komme i kontakt med min egen maskulintet igjen.
Men litt moro og se bilder av meg drive med noe som er farlig nær hekling også. 115kg mannfolk med kraftig skjegg som konsentrer seg dypt om håndarbeid.

Håper du uansett kommer deg gjennom dette! Husk humor er et greit våpen i slike tider. Gjerne mørk humor eller galgenhumor.
Jeg spøker hele tiden med min egen angst og både jeg og folk rundt meg liker det.

[Kmann]

Alle tips er gode tips, eller noe, så kan jo likegodt få det herfra som et annet sted.

Jeg sliter om dagen. Rett og slett fordi jeg ikke aner hva jeg skal gjøre resten av livet, og begynner å bli veldig utålmodig. Jeg innser at ingen kan ta et valg for meg, men problemet mitt er at jeg aner ikke hvilket valg jeg skal ta. Jeg vet ikke engang hvilke valg jeg kan ta.

Jeg kjører vogntog nå. Det er en helt grei jobb, tjener akkurat passe(men aldri nok til å gjøre som jeg vil, men det kommer vel aldri til å skje).
I bunn og grunn; Jeg er ikke tilfreds. Jeg må finne på noe annet. Jeg har før tenkt på trafikklærer, men ettersom tiden går blir det egentlig mindre og mindre interessant. Jeg kan se for meg at en jobb som handler om motorsykkel kan være noe for meg, selv om jeg ikke aner hva det skulle innebære. Jeg er ingen mekaniker, da jeg ikke får til noe som helst på egenhånd. Jeg har vel også delvis erfart at jeg ikke er noen selger, men det må jo nesten være et alternativ. Når det kommer til motorsykkel så er det noe jeg er interessert i, og klarer å sette meg inn i - For nå. Jeg aner ikke hvordan det vil være om noen år. Interessen for å kjøre kommer antageligvis alltid til å være der, men hvor mye jeg kommer til å bry meg om alt som eksisterer av det...Vanskelig å si. Jeg vet uansett ikke hvordan i alle dager jeg skulle klart å få meg jobb i en motorsykkelbutikk. Har aldri sett noen av de lyse ut en stilling. Jeg har heller ingen jeg kjenner som driver i bransjen.

Å begynne på skole igjen kunne vært aktuelt, men jeg har tatt meg heftig vann over hodet og har lån jeg kommer til å måtte leve med en god stund, med mindre jeg plutselig får uventa mye penger. Ingen problemer å betjene disse lånene i jobben jeg har nå, men mye av problemet jeg sliter med ligger i at jeg ikke kan selge noe uten å få igjen henholdsvis 30-40 000kr mindre enn jeg har i lån på bilen, og rundt 20 000kr på motorsykkelen. Det er ikke penger jeg har eller kommer til å ha i noen overskuelig fremtid. Dere skjønner det at jeg er ikke av typen som klarer å spare. Jeg har aldri hatt penger igjen på slutten av måneden som jeg har hatt muligheten til å sette av. Jeg forstår ikke hvordan det skulle gått heller. Og om jeg skulle begynt på skole igjen, så har jeg fortsatt ingen som helst idé om hva jeg skulle studert.

Kombinér dette med at nå som sesongen er over, så har jeg ingen ting å gjøre på fritiden. Jeg bytter mellom en sove/jobbe-rutine i ukedagene, og sitte på meg vondt i ryggen i sofaen i helgene. Interessen min for å ta frem gitaren som har vært eksisterende i 4-5 år nå har dabbet av som en bieffekt av at jeg ikke har noe annet å gjøre i tillegg. Så legger man alt dette sammen så er veien til depresjon ganske kort. Om den allerede har begynt å tre frem vet jeg ikke, men enkelte av symptomene er tilstedeværende.

Uansett; Det er sikkert en og annen her inne som har vært i samme situasjon, og kanskje klart å funnet en løsning. Jeg tar imot alt av tips. Er lei av å ikke se en løsning.

Ikke helt lett. Du kan jo ta denne https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Tes ... 347253.cms
Da jeg gikk på BI for noen år siden pratet vi om drømmejobbannonsen: Adm. Direktør i Statoil, opplæring vil bli gitt....
Den kom ikke...
Det er noe med å være sin egen lykkes smed. Gresset er brunsvidd på andre siden av gjerdet også osv osv.
I stede for å være lei for det du kanskje ikke får til, se det positive i det du har, benytt mulighetene som byr seg, prøv andre ting hvis muligheten byr seg. Du har storbil-lappen og erfaring. Du vil "alltid" kunne finne en jobb...
Min erfaring er at det er ikke alltid arbeidsgivere tenker masse kompetanse, men de ser og må hva vil du, hva viser du av ståpåvilje og er du å stole på. Være "laid back" bringer deg aldri langt fremover. Stå på, ikke grav deg ned. Du har et nettverk, du er i jobb, du kan masse. Du har en hobby som du trives med, et fåtall kan leve av sin hobby. Spiser man indrefilet hver dag blir det og kjedelig mat...
Men ja, jeg skjønner du er i en vanskelig situasjon, føler at du . PMS er no dritt, det kan dra med seg mye annet rusk og.
Lykke til videre med å være på leit. Et tips: Kom deg til helvette ut av den jævla sofan og ut i frisk luft og lea på kroppen din, du sitter deg syk. Ut i skogen, frisk luft klarner hjernen og styrker sjåførmuskulatur. DET er veldig viktig.
Ja, jeg har møtt mange "som deg" via jobben min. Du har muligheter. Et kinesisk ordtak til slutt: Enhver stor reise begynner med det første lille skrittet...

[Tommas]

Det er ikke alltid lett å finne en måte å brødfø seg på en fornuftig måte, med noe man også elsker å gjøre. Men av og til kan vel selv en liten miljøforandring i samme yrke være lurt?
Kanskje det er mulig å få seg noe på dagtid, jeg har skjønt at ikke alle kropper er glad i nattarbeid.

Godt råd også fra Kmann: prøv å få gitt den digre mannekroppen en fysisk utfordring eller to. Både kropp og sjel har godt av at blodpumpa får kjørt seg litt! Kanskje basket med gutta, terrengløping i skogen eller noe annet billig.

Når det gjelder depresjon, så er det en skummel snikende sykdom. Om du i det hele tatt mistenker at du er på glidende vei inn i noe mer enn bare litt tungsinn, så ville jeg tatt en prat med fastlegen for en henvisning til noen som har kompetanse på området.
En "ekte" depresjon blir man ikke kvitt bare ved å "skjerpe" seg!

Økonomi er jo et kapittel for seg selv, det er vel bare du som vet om du kan kutte noe eller ta andre grep som gjør det litt romsligere. Vet ihvertfall med meg selv at en kynisk gjennomgang av alt jeg brukte penger på ga noen overraskelser, og noen telefoner til bank og forsikring ga noen lette besparelser.

Stå på, og husk at før du vet ordet av det så er det motorsykkelsesong igjen

[JohnnyTh]

Mye gode råd her.

Hvis du har vurdert å bli kjørelærer har du da vurdert MC kjørelærer? Det er ikke akkurat overflod av dem her i landet.

Det er jo ikke en enkel utdannelse, men tror jeg hadde sett på mulighetene. Det går an å ta utdannelsen i Danmark på mindre enn et år. Jeg vurderte dette selv for noen år siden.

[Tommas]

Kanskje det er en nisje å tilby mc opplæring når som helst, og hvor som helst. Kjøretimer i lunsjen, på kvelden eller i helgen.

[hakhap]

Når det gjelder studere så finnes det nettstudier på deltid, hvilket går å kombinere med arbeid.

Se igjennom hva for mindre kurser det finnes å prøv deg på en, sats ikke på en hel utdannelse på direkten.

Videre tenker jeg vi alle sliter lit med detsamme av og til. Er oftest enkelt å finne feilen i det du har nå og ikke det gode i det, det er sånn vi er satt sammen.


Det med å spar er vanskelig, men i steden for å se hva som er kvar i slutten av måned, sett av 500 - 1000kr direkte du får lønn og rør dem ikke så ser du at det lar seg gjøre.

Ikke så mange tips her men noen ting som hjelpt meg nå jeg følt meg "stuck". Det andre jeg gjort er å bytte jobb i samme bransje men det å møte nye kolleger og kunder, i mitt tilfelle, har gjort mye for å hjelpe med det du prater om.

[SuperMorten]

Jeg kjenner igjen de problemene du beskriver. Jeg hadde de samme tankene, i 1990 ca. Med nytt fagbrev i lomma, og lønn som akkurat var nok til å overleve (dvs hus, bil og litt ekstra til ferie, men stort sett tomt hver mnd). Jeg husker jeg tenkte: "Er dette alt?", "Er det sånn det er å være voksen?". Jeg ville mer, og sa opp snekkerjobben og "dro ut i verden". Etter et nesten 20 år langt eventyr er "sirkelen sluttet", og jeg er snekker igjen.

Jeg har vært innom alle de tankene du hadde om utdannelse. Jeg var sikkert innom noen små depresjoner også. Når det kom til utdannelse, ble jeg stoppet av økonomien, som de fleste andre.

Mitt 20 år lange "eventyr", har stort sett bestått i jobb som bestod av mye reising, en god del alkohol og alt som det fører med seg av jenter osv...

I dag sitter jeg her midt i 40 årene, gift med 3 barn hus osv, og så er jeg snekker igjen.. Hadde noen spurt meg i 1995 skulle jeg aldri ta i en hammer igjen, og ihvertfall ikke starte for meg selv.

Jeg tror konklusjonen min er at det handler om å bli voksen. Dersom man har en jobb som betaler slik at man klarer seg, så får man bare gå på jobb og ikke tenke så mye over det. Man kan la jobben være jobb og trives sånn noenlunde, og glede seg til fritiden, og la fritiden være høydepunktene i livet. Enten det er MC-kjøring, ferie eller andre ting.

[thewiz]

Tror mange har vært der du er, og det finnes mange svar på hva man kan gjøre i livet.

Hvis utdanning / skole blir et pes fordi det er dyrt og man må ha jobb på siden, kan du vurdere å ta noen kurs? Det finnes jo truckførerkurs, dykkerkurs osv osv. Det er mange yrker som kun krever at du har kurs og noe erfaring.

Jeg personlig er typen som sparer og ser på meg selv som flink til det, da jeg ikke ønsker å ha lån på noe annet en hus. Jeg tror mange kan tjene på å spare en del av lønnen sin, da får du brått mye mer kapital som du nødvendigvis ikke mister selv om du investerer i ting. Det handler om å vite hva som er lurt å kjøpe mtp verditap osv.

Jeg er enig med hva SuperMorten sier, du må tenke på at jobb er jobb. Man setter stor pris på fritiden hvis man har en jobb som er litt kjedelig, men det er nødvendig for å betale for livets opphold.

"If you don’t build your dream, someone will hire you to help you build theirs"

[mortenolb]

Ble en del å svare på her på en gang, men skal prøve å ta det fra toppen. Har i det minste fått sove ..for mye. Gadd ikke stå opp i dag heller, så da fikk jeg gode 12 timer i senga. Om to timer skal jeg på jobb igjen, og er herved distrahert i ei uke til.

Det er nok viktig at jeg finner meg en fritidsaktivitet. Dog vil jeg tørre å påstå at motocross, selv om det hadde vært ekstremt gøy, så har jeg ikke råd til det. Jeg har fra før to dyre hobbyer. Hvis man legger sammen hvor mye jeg har brukt i år på gitar og motorsykkel, så nærmer vi oss nok 100 000kr. Gitarrelatert er jeg nok ferdig med for en stund, men om jeg får kjørt så mye motorsykkel til året som jeg har lyst til, så kommer det til å ta igjen for hva jeg sparer på å ikke trenge å kjøpe mer til gitar. Dog hadde jeg nok hatt enda mer lyst til å begynne med roadracing, men vi vet jo alle hvorfor ikke dét kommer til å skje.

Altså, uten at jeg skal rakke ned på forslag ditt, men NAV kommer jeg aldri i hele mitt liv til å sette foten innenfor døren hos igjen. Det er rett og slett totalt uaktuelt, da det skaper mange ganger frustrasjonen man kom dit for å få hjelp med.

Et syssel jeg gjerne kunne holdt på med er å spille i band, men det er jo så mye lettere sagt enn gjort. Har prøvd å få til noe i sikkert tre år, og den ene sjansen jeg fikk glapp foran nesa på meg før sommeren.

En annen jobb, om så innenfor samme yrke, er sikkert en mulighet. Kanskje i det minste med tanke på arbeidstid, da det er den som ødelegger for mye fritidsaktivitet. Jeg jobber når alle andre endelig er ferdig på jobb. Dog har jeg kanskje den beste jobben en vogntogsjåfør kan ha. Jeg slipper å stresse mye, jeg slipper å sove i bilen, jeg har bedre betalt enn bortimot alle andre. Alt i alt har jeg kanskje den mest perfekte jobben jeg ser for meg er mulig å ha med lastebilsjåfør. Klart, jeg kunne forandret ting i jobben min til det bedre, men ikke hvis man skal se realistisk på det. Største minuset er arbeidstiden, men det er igjen også et pluss. Jeg foretrekker å ha en sånn arbeidstid rent rutinemessig. Jeg er et nattmenneske, jeg klarer ikke stå opp om morgenen. MEN jeg går glipp av venner.

MC-opplæring var nå i hovedsak grunnen til at jeg tenkte på å bli kjørelærer. Største problemet ligger vel egentlig i at jeg ikke er noe glad i "folk flest", og jeg er en forferdelig dårlig lærer.

SuperMorten: Men hvordan fikk du en jobb du reiser mye i? Var det bare flaks? Jeg forstår ikke hvilke jobber man kan få for tiden, uten utdanning, med mindre det er å sitte i kassa på rema, og da forsvinner hele poenget.

Men hvilke jobber kan man få med diverse kurs? Truckfører ér jeg, og det har jeg ikke noe interesse av å drive med. Dykking kunne kanksje vært gøy, men hvordan bruker man det i en jobb f.eks?

Klart, hadde jeg begynt på nytt som nyansatt og klar for å tjene penger, så hadde jeg aldri tatt opp billån og vært dum nok til det. Nå sitter jeg riktignok i det. Vi får se når jeg har bodd her i noen måneder, og blitt vant til å ha den ekstra utgiften det er å ha husleie. Så ser jeg om jeg har anledning til å spare noe.


Uansett; Jeg tror kanskje at for øyeblikket er veien å gå å finne noe å gjøre på fritida. Jeg aner ikke hva det skulle vært, men det går det vel an å finne ut. Det må være noe som kan gjøres hele året, da om jeg får enda en ting som blir avbrutt av vinteren så kommer jeg til å bli innlagt.

[SuperMorten]

SuperMorten: Men hvordan fikk du en jobb du reiser mye i? Var det bare flaks? Jeg forstår ikke hvilke jobber man kan få for tiden, uten utdanning, med mindre det er å sitte i kassa på rema, og da forsvinner hele poenget.

Jeg var heldig (flaks ja..) og fikk jobb i forsvaret. All opplæring ble gitt

[Kawagutten]

Det høres ut som du har en rett jobb i forhold til din døgnrytme så kanskje du kan se an muligheten for å jobbe inn en fridag i uka så har du iallefall en dag å ordne ting eller treffe venner.

[LordShaft]

De fleste ungdommer i dag setter seg selv i ulykka på en eller annen måte. Da de bare MÅ ha en masse ting som strengt talt er ren og skjer luksus!

Selv har jeg båt, hytte, bil, motorsykkel, leilighet, unge og kjærring. Uten å ha stilt meg i økonomiske vansker. Det handler om å prioritere. Sitter du til ørene i gjeld. Da er det første å begynne med (før du tenker nytt arbeid) kvitte deg med alt av unødvendigheter..... og betale ned det du kan av gjeld.

Jeg tror ikke det handler så mye om det å bli voksen. Jeg tror det handler om en indre uro, og jakten, søken etter noe nytt som er sterkere i noen, enn andre!
Selv har jeg vært i arbeid siden jeg var 16 år. Kun et avbrudd når jeg var i barnehagen igjen (les=militæret)
Jeg tror jeg kan si at jeg har vært innom det meste av yrker. Jeg fant drømmejobben når jeg var 23 uten å vite det helt! Da ble jeg brannmann for første gang. Men den sosiale aksepterte greien blandt kompisene om at du måtte tjene mest mulig, lå alltid i bakhodet.

Klarte å jobbe og kurse meg vei ut i nordsjøen. Dette trodde jeg var beste jobben en kunne tenke seg. Det var det definitivt ikke. Makan til negerarbeid (ikke meningen å være politisk ukorrekt) skal du lete lenge etter. Ja det var godt betalt, men det var langt mindre fritid og så godt lønnet som jeg trodde.
Det viktigste er å finne ut hva du liker.... hva er det du kunne tenke deg å jobbe med, som får deg til å smile hver gang du skal sette deg i bilen å kjøre til jobb.
For meg handler det veldig om det å kunne hjelpe andre, være der det skjer og aldri vite hva arbeidsdagen venter. Jeg har en uro i meg som gjør at jeg aldri kan ha noe 8 - 16 arbeid! Har for mye ADHD til det.

Eneste grunnen til at jeg har jobbet før i livet er for å finansiere fritiden min. Jeg er glad i å ha fri, og elsker å kunne gjøre som jeg vil når jeg har fri. Der er så uendelig mange muligheter. Men vær også klar over at hobby og jobb ikke alltid er beste løsning. Jeg trodde det kunne være fett å jobbe med trening, da jeg er så gald i å trene. Men dette ødela en del av treningslysten og gjorde at en ellers så ålreit hobby ble mas og tjas!

[thewiz]

Helt enig med LordShaft. Hvis du lar hobby bli jobb kan dette fort ta gleden ut av det. Hvis du tenker over at du må jobbe med hobbyen din hver da, og husk at du nødvendigvis ikke gjør ting som du syns er morro når du jobber med hobbyen. La oss si MC. Tror alle her inne elsker å kjøre en tur på sykkelen, men hva kan man jobbe med innen MC? Jo, det er mekaniker, selger, tekniker osv. Det er et helt annet aspekt av interessen enn man ellers gjør på fritiden.

[Olav K]

Her er det mange gode innlegg, en av de mer interessante trådene på lenge faktisk

Jeg synes Lordshaft drar fram et godt poeng, mange unge går inn i voksenlivet med en gjeld som er skaffet fordi man ville ha "luksusting" som finere bil, stereoanlegg, diger TV, sydenturer etc etc..
Men selv inkludert, jeg begynte med hangglidning når jeg var 20 år, og det var ikke billig.
Men jeg har klart meg greit fordi jeg har en arbeidslyst, som ligger endel over snittet. Som håndtverker har det alltid vært mer arbeid å gjøre, enn tid som var tilgjengelig.
Men utifra min egen erfaring ville jeg vurdert å bli noe innen bygg/anlegg. Det er mer praktisk orientert enn en kontorjobb. Du får betalt under utdanningen (læretiden) Du kan få reisejobber, det er ofte mulig å få jobbe ekstra om man vil/orker, man kan ta videreutdannelse i forskjellige retninger (om man liker å selge, kan man det, ledelse er en annen ting, prosjektering, logistikk osv osv.)
Man kan jobbe både ute og inne, og på mine 16 år som fulltidsrørlegger har jeg vært på de underligste steder å jobbet.
Videre gav rørlegger-bakgrunnen meg innpass til olje og gass sektoren, der jeg nå jobber fulltid, og har en rørleggervirksomhet ved siden.
Det å føle seg nyttig gir de fleste mennesker en indre glede, og det er lett å utgjøre en forskjell i et firma der det ikke jobber 100vis av mennesker. Det å gå hjem, kjenne seg litt sliten og vite at man har gjort et godt dagsverk er ren terapi..... iallefall for meg.

Det var vel mine tanker omkring dette temaet... jeg kan bare ønske deg lykke til

[mortenolb]

Det er klart at det kan være dumt å jobbe med det man har som hobby. Ser den. Jeg velger å ikke fokusere på å endre jobb jobb nå i første omgang, og heller prøve å få alle andre sider ved livet litt bedre.

Det som kanskje gjør at jeg ikke er helt tilfreds med jobben min er at det står på stedet hvil. Det er ikke, og kommer aldri til å bli, noen utsikter for å stige i grader og få mer ansvar. Nå er ikke jeg i utgangspunktet en person som er glad i ansvar på den måten, men det er litt det med å vite at man ikke kommer noen vei. Det eneste som forandres på er hvor mye jeg har å gjøre. Det blir innimellom bestemt at siden jeg kjører modulvogntog(vanlig lastebil+semitralle), og "har masse plass", så blir mer og mer varer flyttet over på min bil, for det har jo jeg plass til. Til en viss grad stemmer det. På en gjennomsnittlig dag har jeg gått fra å ha en del plass igjen til å ha lite plass igjen etter siste flytting av ruter. Problemet oppstår på en ikke-gjennomsnittlig dag, hvor jeg nå plutselig kan ende opp med mye mer varer enn jeg ikke har plass til. Det forårsaker en del stress, en del å grue seg til å ringe sjefen og si at jeg ikke har plass(dere skjønner, jeg har en sjef som ikke alltid er like forståelsesfull for at jeg bare har så mye plass, og ikke kjører rundt med narnia i lastebilversjon). Det hører jo også forøvrig med at mer jobb ikke på noen som helst måte betyr mer lønn. Dette blir gjort for å spare penger, og oppdragsgiveren vår ser vel helst at vi går ned i lønn snart, da det virker som de tror transport er en særdeles uviktig del av det de driver med. Kan forøvrig meddele at uten transporten hadde rørleggere og entrepenører/anleggsarbeidere over hele landet stått uten varene sine.
I tillegg har jeg en sjef som har som visjon at "vi skal være best", og jeg er usikker på om han er inneforstått med at det skaper press. Jeg går sjelden hjem fra jobb og tenker at "i dag er jeg fornøyd med arbeidet", jeg går oftest hjem og lurer på om jeg skal våkne til en sms/telefon om etellerannet jeg har gjort galt. Det skjer sjelden, men tanken ligger der uansett. Han er også veldig pågående på at ting kan gjøres raskere, og har mange idéer.
Eksempel: Jeg laster hengeren full med rør av diverse størrelse og vekt.
Istad, da jeg holdt på å losse disse, og sortere det etter hvilken bil som skal levere det til kunde, kom han bort og spurte hvorfor jeg ikke bare flyttet disse rett over på bilene, isteden for å legge det på bakken. Tydeligvis totalt blokkert for tanken om at det som i utgangspunktet ligger øverst ligger nettopp øverst fordi hvis det ligger i bunnen blir det ødelagt. Igjen er han veldig flink til å klage hvis han ser noen rør som blir lett ødelagt ligger under noe som kan ødelegge de.
(Han kjører selv og burde vite dette veldig godt, men det er tidvis bare plass til én tanke av gangen, virker det som)

Et annet problem er at vi er på full fart inn i en årstid hvor jeg hater å kjøre lastebil. Ikke fordi det er vanskelig å kjøre når det er glatt, det er bare den konstante irritasjonen om at det er en viss fare for at jeg må bruke masse tid på å ta av og på kjettinger for å komme frem. Virker simpelt i seg selv, men det er bare en av disse små tingene som bare blir mer og mer slitsomt. For ikke å snakke om å forholde seg til andre trafikanter som synes at å være på veien når det ligger hvitt på sidene er det farligste som finnes.

Jeg tenker at det smarteste jeg kan gjøre nå er å gjøre mitt beste for å betale ned på lån, og glede meg til jeg er ferdig med de. Så fort jeg er ferdig å betale ned på bilen har jeg i overkant av 3000kr mer i måneden. Det er ting som er med på å gjøre det vanskelig å betale ned fortere, men siden jeg velger å tenke positivt på det så skal jeg ikke svartmale med diverse mer eller mindre dårlige grunner til at det er vanskelig. Først skal riktignok kredittkortet betales ned, men det har jeg full kontroll på, og var noe jeg brukte rett og slett for å ha møbler i leiligheten jeg flyttet til.
I verste fall er uansett bilen betalt ned om 4 år. Motorsykkelen har jeg vel 5 år igjen på, men det lånet er ikke så stort uansett.


Jeg har vel egentlig kommet frem til at det jeg trenger er noe å gjøre på fritiden. Om jeg skal prøve å finne noe nytt, eller om jeg skal legge mer tid i eksisterende hobby er jeg usikker på. Gitar og foto har vært noe jeg har drevet med på vinterstid etter jeg begynte med motorsykkel, og kan fortsette med. Fotoutstyret jeg har trenger riktignok en oppgradering, og det er mildt sagt dyrt, men når det kommer til gitar har jeg allerede "det beste", og det er et godt utgangspunkt. Jeg er delvis på leit etter band, men problemet som oppstår med bokstavlig talt alle forespørsler er at folk har bandøving når jeg er på jobb. Gir ikke opp, riktignok, og det er vel et og annet band der ute som øver til en tid hvor jeg kan være med. Eller så er det ikke utenkelig å starte noe selv, men igjen er det ikke alle som er interessert i å øve i helgene. Sitte og spille hjemme alene har jeg gjort i et par år for lenge, så motivasjonen til å drive på den måten er like liten som noe annet akkurat nå.

Kawagutten sitt forslag om å jobbe inn en fridag i uka går ikke i mitt yrke. Man kan bare kjøre så og så lenge. Igjen er det ikke nødvendigvis det jeg trenger, og da kommer vi inn på dette med venner. Det er også en grunn til at jeg trenger en hobby, for jeg har strengt tatt ikke noen venner jeg er med i det daglige. Jeg har en kamerat som jeg ser i ny og ne, men han er opptatt med å jobbe med hobbyen sin for det meste, og bruker veldig mye tid på det. Ellers har alle de andre enten flyttet vekk, eller så har vi "vokst fra hverandre". Det begynner å bli et par-tre år siden jeg hadde en vennegjeng på den måten, men jeg har vel forstått at det er sånn som skjer i løpet av livet. Folk blir opptatt med sine egne liv. Med et fritidssyssel treffer jeg kanskje nye folk. Dette var så mye lettere da man gikk på skole og traff 30 nye folk hvert år.

Jeg tror kontrastene mellom sommer og vinter er noe som er med på å forsterke inntrykket av håpløshet her. I år har jeg hatt den beste sommeren siden ungdomsskoletida, og når det tar slutt er det lett for meg å havne inn på den verste vinteren så lenge jeg kan huske.
Jeg har forøvrig alltid vært glad i vinteren, helt frem til jeg ble lastebilsjåfør.

Jeg tror detta innlegget ble rimelig depressivt, selv om jeg bruker å se objektivt på det.

[Bjerknez]

Jeg synes du har fått mange gode forslag her, og jeg mener man noen ganger på stikke fingeren i jorda og ikke sikte for høyt. Du har som du sier en fast jobb som sjafør og sier du tjener bra, vertfall i forhold til andre. Så vidt meg bekjent så trives du greit med jobben og uansett hva man gjør for å tjene til livets opphold så er det bare et ytterst fåtall av oss som faktisk gleder seg til å dra på jobb. Det som kanskje har gjort ting mer vanskelig for deg økonomisk er at du nå har flyttet for deg selv og i dagens Norge så er det ikke lagt opp til at man skal etablere seg helt alene. Man lever litt på sparebluss når man ikke har noen å dele utgiftene med.

Det fører meg brått over til neste emne som jo da gjelder å kanskje se seg om etter en dame eller evt. dele utgiftene med en kamerat som kanskje vil bo litt hos deg. Det vil gjøre økonomien litt mer levelig vil jeg tro.

Angående kredittkortgjeld så aner jeg ikke hvor dypt nede du er, men prøv og bli kvitt denne med en gang. Rentene er ofte høye etc. Lån penger av dine foreldre og betal heller tilbake til dem rentefritt etc. slik at du blit kvitt denne kredittkortgjelden.

Jeg har hatt mange sure jobber i løpet av livet og noen har jeg så klart likt bedre enn andre. Men jo mer dritt jobben er jo bedre blir fritiden når den først kommer. Men man skal som sagt trives i en viss grad. Det er nok medaljen bakside når man ikke har noen utdannelse eller andre ting som gir deg mulighet til å velge og vrake.

Jeg har vert i dine sko, ikke med tanke på økonomien, men med tanke på jobb. Jeg har vert arbeidsledig i nesten 4 år for en del år tilbake. NAV (den gang Aetat) har ikke akkurat vert behjelpelige og siden jeg hadde nada utdannelse så kunne jeg heller ikke velge å vrake. Men jeg hadde god kunnskap og erfaring med data da jeg har drevet med dette siden jeg var 12 år gammel. (når jeg var 12 år så var det slett ikke allemannseie og ha en pc). Dette fikk meg til slutt inn i et fiorma som trengte slik hjelp og siden den gang har jeg jobbet som IT-mann og er i dag IT ansvarlig. Jeg driver også bittelitt for meg selv på si for å spe på inntekten, men det skal sies at det her bare er snakk om lommepenger.

Jeg synes uansett det er sterkt at du tar opp dette da jeg mistenker at det er mange i samme situasjon, så det skal du ha!

jeg håper uansett at det ordner seg for deg, slik at jeg/vi kan se flere MC sprell fra deg på nyåret

EDIT:
Hvis du feks. betaler 6.000,- pr.mnd. men slipper unna med 3.000,- hvis du finner en å dele utgiftene med så kan du bruke de 3.000,- pr. mnd til å betale ned kredittkortgjeld. Da skulle en kredittkortgjeld på 40.000,- være så godt som borte på ett år, hvis du får til å betale dette rentefritt.

Alternativt hvis ikke du har mulighet til å få hjelp økonomisk, så ta kontakt med banken. Sett opp en plan for hvordan du vil rydde opp i økonomien og presenter dette for banken. Om ikke foreldrene dine har pengene, så kanskje dem i det minste kan stå kausjonist på et lån som setter deler av huset dems i pant. Ikke noe problem det så lenge du betaler. Du kan enten bestemme å betale et mindre beløp pr. mnd over lenger tid, eller evt. å slite deg gjennom noen harde måneder med et litt høyere beløp for å bli fort ferdig.

[Orion]

Vil sterkt anbefale å laste ned ett kurs som ligger på nett. Søk Depresculinity på siden du laster ned ting, så finner du det der. Forklarer en type depresjon mange menn faller i når de føler de ikke har ett fast mål eller mening med livet. Og hvordan komme seg ut av den.


Sent from my iPod touch using Tapatalk

[RuneMC]

Lønn under utdanning:
http://www.dinepenger.no/bruke/her-faar ... e/10072635

Ad jobb vs hobby - jeg pleier å tenke på det en kollega sa på min første arbeidsplass:
"Hvis jobben hadde vært morsom så hadde jo ingen villet betale oss for å gjøre den."

[evike]

DERSOM du finner ut at du vil slå inn på en utdannelse som kommer til å koste i form av studielån osv.: Tenk på om noen av de yrkene som hittil har vært typiske "dame-yrker" kan være noe for deg. En del av disse kommer nemlig med en hel masse ekstra i stipendier for å få flere menn inn.

[Flanker]

DERSOM du finner ut at du vil slå inn på en utdannelse som kommer til å koste i form av studielån osv.: Tenk på om noen av de yrkene som hittil har vært typiske "dame-yrker" kan være noe for deg. En del av disse kommer nemlig med en hel masse ekstra i stipendier for å få flere menn inn.

Har du noen eksempler på det? Mulig jeg har sovet kraftig i timen, men jeg er selv mann utdannet i et typisk "dame-yrke". Og jeg har tilgode å se noe som likner på saftige stipender for å rekruttere flere menn. Sånne ordninger, samt kvotering til div. utdanninger, er såvidt meg bekjent kun virkemidler som tas i bruk for å få flere kvinner inn i mannsdominerte yrker. Ikke omvendt, dessverre. Det er likestillingen sin det...

[SuperMorten]

Ad jobb vs hobby - jeg pleier å tenke på det en kollega sa på min første arbeidsplass:
"Hvis jobben hadde vært morsom så hadde jo ingen villet betale oss for å gjøre den."

Jeg har snekret hele det voksne livet. Først jobb, så hobby, og nå jobb igjen. Det har aldri vært så gøy som nå. Nå sender jeg ut fakturaer, og det er en deilig følelse når det kommer penger inn

[Kawagutten]

Å begynne på et treningssenter kan være nøkkelen til mer energi og kanskje få et annet synspunkt på ting.
Ellers så fant jeg et morsomt kurs her,gratis er det også :-) : http://www.thisispickup.com/events/grat ... -november/" onclick="window.open(this.href);return false;

[evo16v]

Å ha hobby som er det samme som jobben anbefaler jeg ihvertfall ikke. Jeg er utdannet bilmekanikker, men var ikke mye ivrig etter å skru bil på fritiden mens jeg jobbet med bil. Nå jobber jeg i industrien og det er mye mer trivelig å gå ut i garasjen å mekke litt. Ellers er det vel gjerne sånn at en blir lei av jobben inimellom uansett hva en driver med.

Hvilken hobby du skal ha er vel vanskelig for andre å finne ut av, men når jeg leser det du skriver, tenker jeg at det kan være lurt å ha en hobby som krever litt fysisk aktivitet og som foregår utendørs. Mye stillesitting i jobb og fritid tror jeg ikke er bra for psyken. Kan være nok å fortsette med foto, men sørg for å gå langt for å ta bildene