MCsidens sparetipstråd: penger i bank eller andre spareformer?

[Audi Mannen]

Skattefordeler er ikke gratis, det er noe "vi" (samfunnet) betaler for (som så mye annet). Målet er blant annet å gi muligheten til å forbedre pensjon for de med en ellers dårlig tjenestepensjon. Du reagerte jo selv med vanntro på om dette skulle økes til 2 millioner. Hvorfor er 60k ok mens "ubegrenset" er useriøst?

En liten opplysende faktor slik at du ikke tror det " koster" fellesskapet noe med IPS da dette kun utløser en skatte utsettelse. Skatt må betales ved uttak uansett på inntekt i Norge. Fordelen ligger i utsettelsen og muligheten man har til å reinvestere eventuell fortjeneste på aksjer etc. uten å skatte av den før uttak.
Så den dagen sluttstreken settes under et tall så er all skatt betalt før du kan bruke pengene på det du måtte ønske.

[FreewheelBurning]

Hvis IPS ikke "koster" noe, hvorfor skal det være begrensning da? Jeg vet at skatten er symmetrisk, samme inn som ut.

[oivindg]

Hvis IPS ikke "koster" noe, hvorfor skal det være begrensning da? Jeg vet at skatten er symmetrisk, samme inn som ut.

Det koster jo staten noe å utsette skatteinntekten. Staten taper renter på beløpet, selv om renta akkurat nå er lav. I tillegg vil vel realverdien av skatteinntekten gå ned fordi pengene blir mindre verdt for hvert år på grunn av inflasjon?

[FreewheelBurning]

Også teller det vel ikke for formueskatt.

[AJ]

Å få pengene til å strekke til og ikke minst yngle best mulig er vel antakelig aktuelt for stadig flere i disse tider.

Sparerentene på høyrente er opp i 3,15 % for tiden på konto med visse begrensninger, som f.eks. 2 gebyrfrie uttak over en 12 måneders periode - se Finansportalen. Mer om man velger å binde innskuddet er periode.

Likevel holder ikke dette tritt med prisutvikling og inflasjon.

Et alternativ for den risikovillige kan være å slenge seg med såkalt folkefinansiering, som f.eks FundingPartner, som i morgen, 7. des. 2022, inviterer folk og kanskje MC-folk spesielt , til å investere i dette lånet:

Vogeinvest.PNG

Jeg har selv investert i et bredt utvalg av lån på FundingPartner plattformen de siste tre årene og har enda ikke gått på noe tap, dvs. at investerte lån er misligholdt. Men det har vært på hengende håret et par-tre ganger. Så risikoen for tap er absolutt til stede, noe man må være veldig klar over!
Selv har jeg hatt en avkastning, uten tap, på 9 % så langt.

Så for meg har dette så langt vært en grei passiv (rente)inntekt så langt med investering i div. lån fra kr. 3000,- til 20000,- i ulike virksomheter som bla. streamingstjenestefirma, div. byggeprosjekter, fiskeindustrien, transportnæringen, gårdsturisme osv. osv.

Om jeg slenger meg med på å investere i lånet til Voge importøren har jeg foreløpig ikke bestemt meg for enda...

NB:
For ordens skyld; jeg har ingen eierinteresser eller er tilknyttet FundingPartner på noen annen måte enn som privatinvestor.
Samme gjelder Finansportalen, som jeg har vist til i dette innlegget.

[Nomade]

I likhet med @AJ så har jeg også investert i lån på Fundingpartner de siste par årene. Ikke hatt noe tap på det

Det er gode muligheter for å lese seg opp å studere de forskjellige lånetakere som trenger kapital. Og dermed gjøre seg opp egne og kvalifiserte meninger om hva man ønsker å satse på.
Synes man aksjemarkedet skummelt og satse på eller att fond blir litt kjedelig? Ja da kan jeg anbefale Fundingpartner eller lignende folkefinansieringsselskaper

[Bjerknez]

Jeg kjenner en som tjente rundt 1.6 mill i fjor. I følge han selv tjener han godt, men jobber også utrolig mye. Han er på jobb 20 timer i døgnet. Enten i form av telefonsamtaler eller via mail etc. eller fysisk tilstede på jobb.

Når han har ferie er han også sporadisk på jobb. så dette må også legges til i arbeidstiden.

Hvis vi sier han jobber 20 timer pr. dag (i følge han selv). (inkludert mye av helgene) så kan vi si vi kan gange 20 timer med 6 dager i uken. (la oss gi mannen EN dag fri). Det blir 120 timer i løpet av en uke og 6.000 timer i løpet av et år hvis vi gir han 2 uker 100% ferie uten noe som helst jobbing.

1.6 mill / 6000 timer = 266 kroner pr. time. Rekk opp hånden den som synes det er en god lønn.

__________

Grunnen til at jeg nevnte regnestykket over er at veldig mange av oss sparer oss til fant. Det blir nesten en besettelse. Det blir en slags hobby og se sparekontoen øke og man blir på en måte tilfredstilt av å se kontoen vokse. Såpass tilfredsstilt at man vegrer seg for å bruke pengene, selv når man faktisk trenger dem.

Jeg er enig i at det er lurt og ha en buffer, og jo mindre oversikt man har over økonomien og sin egen livssituasjon jo større bøffer bør man ha. Det blir litt opp til hver enkelt. Vi har en slags felleskonto eller en bufferkonto som det mer eller mindre alltid står 100.000ish kroner på. Det beløpet har vært der vertfall de siste 10 årene. Men vi har blitt enige om at det ikke er noen grunn til å øke denne bufferen. Havner det litt over så kjøper vi noe vi har lyst på eller bruker dte på andre ting.

Mitt motto er ganske enkelt at man lever EN gang. Pengene jeg har tjent, skal gå til meg og evt. oss og ingen andre. jeg har ikke tenkt til å dø med en stor sparekonto. Hva er poenget med det?

[AJ]

Mitt motto er ganske enkelt at man lever EN gang. Pengene jeg har tjent, skal gå til meg og evt. oss og ingen andre. jeg har ikke tenkt til å dø med en stor sparekonto. Hva er poenget med det?

Jeg er langt på vei enig i dette.
Har en solid bufferkonto selv. Greit å ha om det plutselig skulle komme noen uforutsette utgifter, noe som gjerne skjer når man minst venter det.

Når det investeringsmuligheter som eksempelvis FundingPartner, som jeg selv har benyttet meg av i tillegg til Monio, så er det for meg det mest interessante med disse at gode rentekroner utbetales hver måned. Og ved noen lånetilfeller også avdrag. Dette gir en ofte god "passiv inntekt", som man gjerne kaller det, hver måned så lenge man er investert. Beløpet vil selvfølgelig være avhengig av investert beløp.

Også har man mulighet til å planlegge slik at tilbakebetalingen av det investerte beløpet kan skje når behovet for pengene er der, til ferieturen, serviceutgiftene til MC'en osv. osv., alt etter når man foretok investeringen som f.eks. 12, 18 eller 24 måneder tidligere.

Disse låneinvesteringene har vært mine beste så langt de siste par årene.
Men risikofritt er det jo ikke, som jeg nevnte i forrige innlegg.
Så invester aldri mer enn du har råd til å tape, er fortsatt er godt råd.

[mekkern]

har et fond og sparer litt i bank-så får en se an litt med pensjon etter de får køddet til litt til.
https://www.vi.no/okonomi/pensjonsutval ... n/77978299
https://www.vi.no/okonomi/afp-foreslar- ... r/77911966

[Bjerknez]

Mitt motto er ganske enkelt at man lever EN gang. Pengene jeg har tjent, skal gå til meg og evt. oss og ingen andre. jeg har ikke tenkt til å dø med en stor sparekonto. Hva er poenget med det?

Jeg er langt på vei enig i dette.
Har en solid bufferkonto selv. Greit å ha om det plutselig skulle komme noen uforutsette utgifter, noe som gjerne skjer når man minst venter det.

Når det investeringsmuligheter som eksempelvis FundingPartner, som jeg selv har benyttet meg av i tillegg til Monio, så er det for meg det mest interessante med disse at gode rentekroner utbetales hver måned. Og ved noen lånetilfeller også avdrag. Dette gir en ofte god "passiv inntekt", som man gjerne kaller det, hver måned så lenge man er investert. Beløpet vil selvfølgelig være avhengig av investert beløp.

Også har man mulighet til å planlegge slik at tilbakebetalingen av det investerte beløpet kan skje når behovet for pengene er der, til ferieturen, serviceutgiftene til MC'en osv. osv., alt etter når man foretok investeringen som f.eks. 12, 18 eller 24 måneder tidligere.

Disse låneinvesteringene har vært mine beste så langt de siste par årene.
Men risikofritt er det jo ikke, som jeg nevnte i forrige innlegg.
Så invester aldri mer enn du har råd til å tape, er fortsatt er godt råd.

Det er nok mange kloke måter og forvalte pengene på og måten du gjør det på er helt sikkert god så lenge det passer for deg. Personlig ønsker jeg ikke bruke tid på dette. Jeg synes alt som har med økonomi å gjøre er uhyre kjedelig. Vi putter en god slump penger hver måned over på en felleskonto hvor alle faste utgifter blir trekt fra. Det beløpet er likt for begge. Det vi sitter igjen med styrer vi vil selv.

Madammen tar seg av det økonomiske og passer på at alt blir trukket og at det er penger nok på denne kontoen. Noe det alltid er. Det som er til overs evt. setter hun inn på denne buffer kontoen, som vi prøver og holde på rundt 100k ish.

[Ture]

Jeg har investert/lånt ut penger via Fundingpartner i et par år. Kun gode erfaringer og ingen tap så langt. Statistisk sett er realisert tap på Fundingpartner sin plattform i området 0,5%. Avkastning ligger derimot i området 10%. Si man går inn med 250.000,- (en sum nevnt innledningsvis i denne tråden), det er 100 lån på 2.500,-. Man har da fordelt seg godt utover og ligger nok nærme statistikken hva gjelder tap, altså ca. 0,5%. Om det blir like hyggelige tall for 2023 får tiden vise.....

Folkelån, som f.eks. tilbys via Fundingpartner, er per nå eneste investeringsalternativ jeg har funnet som gir god avkastning og som samtidig har kort tidshorisont. Lånene har stort sett en varighet på 9-18 mnd. Skulle man få behov for pengene så er det bare å slutte å reinvestere i nye lån, innen et års tid er da pengene tilbake på konto.

[AJ]

Bestilte i dag en ny rentbrennede vedovn for nettopp en del av renteinntektene fra FundingPartner investeringene.

Den vi har i dag, en Trolla 204, er fra 1988 da vi bygde huset og er ikke like effektiv som de disse nye ovnene.
Brennplatene i denne er med årene blitt deformerte og ovnen er ikke utstyrt med Skamolex stein, som holder lenger på varmen enn metallbrennplatene i eldre ovner, som Trolla 204. Reservedeler er heller ikke lenger å få tak i til denne Trollaovnen.

Så da ble det denne, en Dovre 100 CBS, av samme størrelse som Trolla 204.
Godt tilbud på Gausdal Landhandleri:

100 cbs.PNG

Kommer også til å gå til innkjøp av etasjedelen, som gir ytterligere bedre varmeeffekt.
Blir nok en god erstatter i treffegangen i underetasjen med god varme stigende opp et par etasjer...
Også er jeg ganske sikker på at vi kommer til å få mer varme ut av mindre ved med denne nye ovnen. Penger spart der også...

dovre-120cbs-bkg.jpg

[dypen]

Ta en prat med noen som har nyere rentbrennende ovn eller peisinnsats før du monterer, mulig du får ett litt annet syn på tingene. Peisovn vi har skal ikke ut av huset så lenge jeg lever, lett å fyre opp i og varmer / brenner som forventet

[Bjerknez]

Jeg kjøpte ikke ovn i det hele tatt og sparte hele beløpet

Vi har en Daikin varmepumpe som holder fyr i huset for en rimelig penge. Vi har vedovn også, men er jo jaggu ikke gratis den veden heller. Dessuten tar den mye plass samt gir ketchup effekt vedrørende varme. Man må også mer eller mindre være i nærheten hele tiden når vi fyrer i ovnen for å legge på mer ved etc.

Så definisjonen av å spare kommer klart ann på hva man mener er "nødvendig" og ha ut fra egne preferanser :)

[dypen]

Har i hele høst / vinter fyrt en runde på peisovn hver dag som merkes betydelig på strømforbruk / strømregninga. Nå er ikke bjørkeved gratis heller, betalte 1100 pr 1 m³ og hentet 2 paller så frakt ble fordelt på vedhenting og kjøp av brukt tilhenger :)

[FredrikE24]

Jeg kjenner en som tjente rundt 1.6 mill i fjor. I følge han selv tjener han godt, men jobber også utrolig mye. Han er på jobb 20 timer i døgnet. Enten i form av telefonsamtaler eller via mail etc. eller fysisk tilstede på jobb.

Når han har ferie er han også sporadisk på jobb. så dette må også legges til i arbeidstiden.

Hvis vi sier han jobber 20 timer pr. dag (i følge han selv). (inkludert mye av helgene) så kan vi si vi kan gange 20 timer med 6 dager i uken. (la oss gi mannen EN dag fri). Det blir 120 timer i løpet av en uke og 6.000 timer i løpet av et år hvis vi gir han 2 uker 100% ferie uten noe som helst jobbing.

1.6 mill / 6000 timer = 266 kroner pr. time. Rekk opp hånden den som synes det er en god lønn.

__________

Grunnen til at jeg nevnte regnestykket over er at veldig mange av oss sparer oss til fant. Det blir nesten en besettelse. Det blir en slags hobby og se sparekontoen øke og man blir på en måte tilfredstilt av å se kontoen vokse. Såpass tilfredsstilt at man vegrer seg for å bruke pengene, selv når man faktisk trenger dem.

Jeg er enig i at det er lurt og ha en buffer, og jo mindre oversikt man har over økonomien og sin egen livssituasjon jo større bøffer bør man ha. Det blir litt opp til hver enkelt. Vi har en slags felleskonto eller en bufferkonto som det mer eller mindre alltid står 100.000ish kroner på. Det beløpet har vært der vertfall de siste 10 årene. Men vi har blitt enige om at det ikke er noen grunn til å øke denne bufferen. Havner det litt over så kjøper vi noe vi har lyst på eller bruker dte på andre ting.

Mitt motto er ganske enkelt at man lever EN gang. Pengene jeg har tjent, skal gå til meg og evt. oss og ingen andre. jeg har ikke tenkt til å dø med en stor sparekonto. Hva er poenget med det?

Dette er jo et valg man tar. Jeg er stort sett på jobb fra 8-18 hver ukedag, gjerne lenger i perioder. Ikke har jeg hatt ferie i år heller, det har det ikke blitt tid til. Helgene har jeg stort sett fått ha fri. Samme med helligdager etc.
I forhold til alder, utdanning og ansvar(jeg har ingen lederstilling) så er grunnlønna veldig bra. Med bonus og overtid så blir det enda bedre. Det moderne arbeidsliv er litt sånn at man er tilgjengelig 24/7. særlig under og etter pandemien har det blitt altfor enkelt å kalle folk inn i møter etc. uavhengig av tid på året, tid på døgnet osv.
Når det er sagt, så trives jeg med å ha det sånn. Jeg synes jobben min er morsom, givende og jeg får brukt huet hele tiden. Jeg føler at jeg har en etterspurt kompetanse kundene vil ha, og det gir meg lite fred.
Det er mange som liker å jobbe. Jeg håper at med nok jobbing og pensjonssparing i ung alder kan gjøre at jeg kan gå av med pensjon før jeg går i grava. I mellomtiden trives man med tilværelsen. Noe også sikkert din bekjent gjør.

Ellers sparer jeg verken i fond, har aksjer, eller slike ting. Det er sikkert dumt, men jeg har ingen interesse i å sette meg inn i sånt.
Når jeg ønsker meg noe, så sparer jeg og kjøper det når jeg føler at det er penger nok. Lån i banken vil jeg ikke ha, også liker jeg gamle ting.

[Bjerknez]

Missforstå meg rett. Jeg trives også på jobb. Men det betyr ikke at jeg jobber gratis. Etter kl..16:00 er jeg ferdig på jobb. 100%. Telefon og mail ligger igjen på kontoret. Ingen ringer meg på fritiden. Jeg jobber nesten aldri overtid, men er alltid veldig tidlig på jobb og begynner før tiden hver dag. Men det tar jeg igjen i litt mindre jobbing gjennom dagen. Jeg er en eksepsjonell morgenfugl av rang så og bruke tid på morgenen er for meg ren terapi. Men kl. 16:00 er det slutt.

Jeg har fem uker ferie i året helt uten jobb, mail og telefoner også.

for meg er balansegangen mellom mengde jobb og inntekt veldig viktig. Liker ikke følelsen av å bli "brukt" eller utnyttet. Uansett hvor mye jeg trives med det jeg gjør.

Jeg ble tilbudt en slags lederstilling for noen år siden, men jeg takket nei. Den økte lønnen sto ikke i stil med den økte arbeidsmengden og det krevde også at jeg var tilgjengelig på telefon hele døgnet. Det gidder jeg ikke. Min fritid er som nevnt mye verdt og når jeg jobber skal jeg ha betalt for det. Ganske enkelt. :)

[AJ]

Ta en prat med noen som har nyere rentbrennende ovn eller peisinnsats før du monterer, mulig du får ett litt annet syn på tingene. Peisovn vi har skal ikke ut av huset så lenge jeg lever, lett å fyre opp i og varmer / brenner som forventet

Er ganske sikker på den nye vedovnen kommer til å gi like bra varmeeffekt som Trollaovnen. Også vil jeg tro den holder bedre på varmen lenger med brennkammeret som altså er kledd med stein i stedet for metallplater.

Uansett er det på tide å bytte ut den vi har siden brennplatene er blitt deformerte og har begynt å sprekke. Og den dagen de går i oppløsning er disse platene ikke lenger å få tak i siden 204 ovnen gikk ut av produksjon for mange år siden. Uten slike plater i sideveggene og over røykrøruttaket er oven ikke lenger egnet som ildsted.

Ellers er det veldig greit med en vedfyrer i underetasjen i trappegangen på en bolig med to fulle etasjer og loftetasje som gir god varme sammen med en Fujitsu Arctic Version varmepumpe i hovedetasjen, altså midt i huset, når det er på det kaldeste. Som vi enda ikke har startet opp siden enn så lenge fyrer i en høyeffektiv amerikansk Vermont Castings peisovn i denne etasjen med ved jeg har skaffet meg gratis, så langt denne høsten og vinteren.

Og strømforbruket vårt har vært tildels betydelig lavere fram til nå i høst og vinter sammenlignet med samme periode i fjor. Penger spart :) .

Men det er klart, når man kjøper en ny vedovn til 10000,- kr. så tjener man jo ikke inn denne med det aller første.
Men som allerede nevnt, den er kjøpt for noe av renteinntektene på folkefinansieringsinvesteringene har har gjort de siste par årene.

[dypen]

Tviler ikke på dine vurderinger @AJ men ble fortalt att de nye ovnene var vanskelige å fyre i siden de krever veldig god trekk som i noen tilfeller forbedres med fjernstyrt vifte på toppen av pipa og selv da var ikke forholdene bra med tanke på hvordan ovnen var å tenne opp i samt hvordan den brenner. Apropos brennplatet i gamle ovner, er ikke det stein plater …

[AJ]

Tviler ikke på dine vurderinger @AJ men ble fortalt att de nye ovnene var vanskelige å fyre i siden de krever veldig god trekk som i noen tilfeller forbedres med fjernstyrt vifte på toppen av pipa og selv da var ikke forholdene bra med tanke på hvordan ovnen var å tenne opp i samt hvordan den brenner. Apropos brennplatet i gamle ovner, er ikke det stein plater …

Kan være at nyere ovner er litt verre å fyre opp. Men her hjemme har det sjelden vært problemer med dårlig trekk.
Ellers er denne nye Dovreovnen ikke av de mest avanserte .Dvs. uten mulighet for egen frisklufttilførsel.
"Innmaten" ser ikke veldig annerledes ut enn i Trollaovnen. Eneste forskjellen er stein i stedet for metallplater.

Mulig andre eldre vedovner har stein i brennkammeret. Trolla 204 har det altså ikke.
Ellers er det stein i brennkammeret på Morsøpeisovnen og stein og doble støpejernsvegger i Vermont Castings peisovnen, også den installert i 1988.
Og denne er vi veldig fornøyd med !

[FredrikE24]

Det kommer helt ann på hvor man henter trekken fra. I et gammelt hus som ikke er tett, så drar man inn nok trekk inn fra rommet. Er det vindstille ute, setter man døra på gløtt i 2 min så er det nok til å få opp varmen i røykrøret, så går det av seg selv derfra. Så det er jo viktig at man sørger for at ny ovn er beregnet for dette.

I moderne hus som er såpass tett hentes som regel luft i "dobbel" skorstein med røykrøret innerst og friskluft i volumet utenpå.
Det er litt problematisk å få trekken til å gå riktig vei inntil røykrøret blir varmt. Derfor vifte.

Et vennepar av meg, heiv ut hele driten. De var drittlei av å ikke få undertrykk i røykrøret/ovnen når man åpnet ovnsdøra, og all røyken gikk ut i nymalt stue.

[Gammelsmurfen]

Dersom pakingene i dør/dørene er slitne, så kan det også bli problemer fordi tilluften kommer feil vei.
Skamol er også mye brukt som varmeplater i nye/nyere ovners brennkammer, det er "steinplater" laget av presset steingranulat (Vermikulitt).
Brenner ovnen som den skal, så ser de platene like rene ut selv etter flere år. Sot og annet brennes av disse.

[ErikW]

Tviler ikke på dine vurderinger @AJ men ble fortalt att de nye ovnene var vanskelige å fyre i siden de krever veldig god trekk som i noen tilfeller forbedres med fjernstyrt vifte på toppen av pipa og selv da var ikke forholdene bra med tanke på hvordan ovnen var å tenne opp i samt hvordan den brenner. Apropos brennplatet i gamle ovner, er ikke det stein plater …

Kjenner meg ikke igjen i det du skriver. Vi bygde om huset totalt for 5 år siden og satte inn en ny Rais peisovn. Enkel å fyre opp i, men trikset er å fyre opp rett måte også.
Vi har også montert en innebygd nymotens peis med hjørneglass og nyrenovert pipe og brenner reint og fint som bare d. Enkel å fyre opp i på første forsøk den også

[Domino]

Vi heiv ut den gamle støpejernsovnen som sto i hjørnet av stua i sommer. En svær "grønnemaljert" sak som slukte ved når det var skikkelig vind. Og det er det ofte...

I stedet har vi kjøpt en Scan 83, og det er en himmelvid forskjell. Det tar kortere tid før den begynner å varme opp stua, og sammenlignet med gammelovnen bruker den nesten ikke ved. Som en ekstra bonus kan man sitte å se på flammene dersom man er i det filosofiske hjørnet.

[mekkern]

En ting mange gjør med de moderne ovnene er at de drar ned på trekken og da blir det kokos.