jhn skrev:Tja, hvor skal man starte? Jo, æ kan starte med å be dæ legge bort de halvspydige kommentarene
Når du kommer med så mange selvmotsigelser og argumenterer som en idiot så må du nesten tåle at jeg påpeker dette. Sånn er det på internett, du har selv valgt å delta, og den klønete måten du gjør det åpner for hugg.
jhn skrev:De fartsgrensene vi har, har vi hatt i 50 år, og til tross for all klaging på veiene, så e de fleste veier bedre i dag på samme måte som bilene e bedre i dag, og ikke minst mye større trafikktetthet .
De prosenttalla du viser til, e jo regna ut lenge etter at fartsgrensene ble fastsatt, så de kan neppe brukes som noe vitenskapelig argument for at fartsgrensene ble slik de ble.
Vi har hatt fartsgrenser i Norge siden 1912, og vi har registrert trafikkulykker lenge før dagens fartsgrenser ble fastsatt. Det vitenskapelige argumentet holder i dette tilfellet også. Det er derfor man kaller det vitenskap.
Resten av språket og logikken din henger heller ikke sammen. "til tross for all klaging på veiene, så e de fleste veier bedre i dag" -- dette gir ikke mening. Hvis man har klaget og oppnådd en forbedring så er det jo bra - det er ikke noe "til tross"? Og det du skriver om "større trafikktetthet" trekker NEDOVER - dette fører til lavere fartsgrenser. Bedre vei og bedre biler trekker OPPOVER.
jhn skrev:Snikkeren har et veldig godt poeng. Man finner samme fartsgrense over vidda med snorrette veier, med plass til 3 biler +, som man finner på smale svingete veier som det knapt er mulig å passere hverandre.
Jeg har allerede svart på dette. Den generelle fartsgrensen er satt til 80km/t fordi det er omtrent hva et menneske kan tåle i en vanlig bil ved utforkjøring eller en møteulykke. En snorrett vei bedrer ikke menneskets fysiologi - man tåler like lite i en kollisjon her som om man kjørte i en sving. Hvis fartsgrensen skal økes "over vidda" må man gjøre tiltak for å kompensere for økt hastighet, for eksempel ved å innføre midtdeler, lage bredere skulder og rydde sideterreng. Alternativt vil man redusere trafikksikkerheten.
I tillegg til de generelle fartsgrensene har man fartssoner, for eksempel på 70km/t. Disse innføres ved behov, for eksempel når trafikkmengden overstiger veiens kapasitet, hvis man ser en økning i ulykker, eller hvis det er andre ting som endrer seg. Dette beskrev jeg nokså grundig tidligere i denne tråden med et eksempel fra E6. Dette er altså forklaringen hvorfor europaveger kan få lav fartsgrense.
Hvis det ikke er behov for noen fartsreduksjon, for eksempel en langs en kronglete vestlandsvei hvor det nesten ikke kjører biler og sjelden er ulykker, så gjennomfører man heller ingen fartsreduksjon. Husk at fartsgrensen er en øvre grense, det er ikke sånn at man er nødt til å holde 80km/t gjennom en blind hårnålssving selv om fartsgrensen tillater det. Her kommer både sunn fornuft og VTL §3 inn, og dette fungerer veldig bra på kronglete vestlandsveier.
Ved å la være å gjøre tiltak der det ikke er behov sparer samfunnet mye penger, både i saksbehandling og fordi vi slipper unna mye unødvendig skilting. De generelle fartsgrensene på 50km/t og 80km/t er veldig greie sånn sett.
jhn skrev:sitat:
"Svensker tåler faktisk omtrent like mye som oss nordmenn, og de kjører rundt i biler som ligner på våre."
sitat slutt
Og har likevel høyere fartsgrenser. Ikke alle svenske veier e bedre enn våre.
Dette er feil. Svenskene har de samme fartsgrensene som oss på veier med tilsvarende standard og trafikkmengde. Hvis det er mye trafikk langs en 2-feltsvei uten midtdeler får veien 70km/t både i Norge og Sverige. Det samme gjelder motorveier, hvor jeg tidligere i tråden sammenlignet to veier med helt ulik standard, nemlig en norsk motorvei og en tysk autobahn. Ulik standard og ulik trafikkmengde fører altså til ulik fartsgrense.
Forskjellen er at man i Sverige har flere større veier med bedre standard, og tilsvarende høyere fartsgrense enn Norge. Dette blir en helt annen diskusjon.